Vadsø

Vadsø Vesisaari Čáhcesuolu
Land		Norge
Fylke		Finnmark
Status		kommune
Innbyggernavn		vadsøværing
Grunnlagt		1838
Adm. senter		Vadsø
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 257,85 km²[3] 1 233,75 km²[2] 24,1 km²[2]
Befolkning		5 593[4] (2023)
Bef.tetthet		4,53 innb./km²
Antall husholdninger		2 738
Kommunenr.		5607
Høyeste topp		Skipskjølen (633,8 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Wenche Pedersen (Ap) (2019, 2023)
Vadsø 70°04′24″N 29°44′59″Ø
Vadsø på Commons

Vadsø (kvensk og finsk: Vesisaari; nordsamisk: Čáhcesuolu)^[5][6] er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.

Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen er administrasjonssentrum i Finnmark fylke.

Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.

Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (med Polmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunen Nord-Varanger.

Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet. Datidens innvandring kan sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18 % av befolkningen^[7].

Det bor 5 573 innbyggere i Vadsø kommune pr. 3. kvartal 2022. Utenfor selve Vadsø by er tettstedet Vestre Jakobselv størst med 475 innbyggere per 1. januar 2023^[8].

Vadsø «var på Gustav Vasas tid (1523–1560) et svensk fiskevær».^[10] «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607».^[11] «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya».^[11] På 1700-tallet begynte finner, i hovedsak fra Østerbotten, å bosette seg og ble kalt kvener. I Vadsø var de så mange at stiftsamtmannen i 1875 bekymret seg for det norske språkets fremtid, fordi han mente det var flere finner i Vadsø enn nordmenn og samer ialt.^[12]

Den 17. mai 1934 ble Finnmark kringkaster åpnet i Vadsø.^[13]

Vadsø by har hurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Hurtigruten ankommer Vadsø kun på nordgående rute. Dette er den eneste havnen som kun har anløp i én retning^[14].

Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.

Europavei 75 går gjennom Vadsø, østover kan man kjøre til Vardø. Vestover går E75 til Varangerbotn hvor man kan kjøre sørøst på Europavei 6 mot Kirkenes eller Russland eller vestover mot Finland eller Indre-Finnmark.

I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell. Vennskapsbyer:

• Kemijärvi, Finland
• Murmansk, Russland (30.4.1973)

• Varangerfestivalen er en blues- og jazzfestival som arrangeres årlig.
• Kongekrabbefestivalen Polar spectacle ble arrangert i byen fra 2004 til 2016.^[15]
• Vadsø har flere idrettslag bl.a: Vadsø turnforening, IL Norild, Vadsø svømmeklubb og Vadsø Skiklubb.
• Varanger Arctic Kite Enduro.
• Vadsø museum-Ruija kvenmuseum er et museum for kvensk historie og lokalhistorie i Vadsø-området.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vadsø.

• Mathias Bonsach Krogh (1754-1828), første biskop over Nordlandene og Finnmarken
• Asmund Eirik Soelseth (1886-1975), høyesterettsdommer 1945-1956.
• Harald A. Møller (1895-1987), bilimportør
• Erling Norvik (1928–1998), stortingsrepresentant (H), formann i Høyre, fylkesmann i Østfold 1986-1998
• Oddny Aleksandersen (f. 1942), politiker (Ap), statsråd 1992-1993
• Einar Niemi (f. 1943), historiker, professor ved UiT
• Tore Vorren (1944-2013), professor (geologi) ved UiT
• Kjell Dragnes (f. 1946), journalist, tidl. utenriksredaktør i Aftenposten
• Sigurd Rushfeldt (f. 1972), fotballspiller
• Morten Gamst Pedersen (f. 1981), fotballspiller
• Tor Mikkel Wara (f. 1964), stortingsrepresentant (FrP) 1989-1993, justisminister 2018-2019
• Thomas Leikvoll (f. 1970), programleder TV2, tidligere TV3

• Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge

• Niemi, Einar (1997). Det eldste Vadsø. Finnmark fylkeskommune i samarbeide med Vadsø kommune. ISBN 8291552193. 
• Bjørgan, Per (1995). Krigsår i Vadsø. Vadsø turnforening. ISBN 8299346118. 
• Riesto, Harald (2000). Den lille byen og krigen. Orkana. ISBN 8291233667. 

• Offisielt nettsted
• (en) Vadsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kommunefakta/tall Vadsø kommune - Statistisk sentalbyrå
• (no) «Vadsø» i Store norske leksikon
• (no) Vadsø by - informasjonsside
• (no) Velkommen til Vadsø - turistinformasjon
• (no) Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
• (no) Varanger museum
• (no) Nord-Norge-vår region - Vadsø (2018)