Karen Blixen

Karen Blixen
Født		Karen Christentze Dinesen 17. apr. 1885[1][2][3][4] Rungstedlund[5] Rungsted[4]
Død		7. sep. 1962[1][2][3][4] (77 år) Rungstedlund (Danmark) København[4]
Beskjeftigelse		Novelleforfatter, skribent,[6][7] selvbiograf, lyriker, kunstmaler
Ektefelle		Bror Frederik von Blixen-Finecke (1914–)[8]
Far		Wilhelm Dinesen[9]
Mor		Ingeborg Dinesen[9]
Søsken		Thomas Dinesen Ellen Dahl
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark[10]
Gravlagt		Rungstedlund
Språk		Dansk,[11][12][13][14] engelsk,[13][14][15] fransk[13][14][15]
Medlem av		Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser		Kritikerprisen (1957) Tagea Brandts Rejselegat (1939) Ingenio et arti (1950)[16] Holberg-medaljen (1949)[16] De Gyldne Laurbær (1952) (for verk: Babettes gjestebud)
Pseudonym		Tania Blixen, Isak Dinesen, Pierre Andrézel, Osceola
Sjanger		Nyromantikken, gotisk litteratur, magisk realisme
Debuterte		1905
Aktive år		1905–1959
Viktige verk		Den afrikanske farm, Babettes gjestebud
Nettsted		http://karenblixen.com
IMDb		IMDb
Signatur
Karen Blixen på Commons

Karen von Blixen-Finecke (baronesse, døpt Karen Christentze Dinesen, født 17. april 1885, død 7. september 1962) var en dansk dikter, forfatter og historieforteller som også skrev under pseudonymene Isak Dinesen, Osceola og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som historieforteller og sammenlignet seg med Sjeherasad som i Tusen og en natts eventyr forteller kalifen Shahryar eventyr.

Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil; dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil. De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm. Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet.

Karen Blixen ble født på Rungstedlund på Nordsjælland som nest eldste datter av forfatter og kaptein Wilhelm Dinesen og Ingeborg Dinesen født Westenholz. Farens familie, slekten Dinesen, omfattet offiserer og godseiere, mens moren var av borgerlig slekt. Ingen i Karen Blixens familie var adelige, men flere fra hennes familie hadde giftet seg adelig og hadde forbindelser til de danske adelsslektene gjennom ekteskap og vennskap. De levde også som de adelige – med tjenestefolk og uten økonomiske bekymringer.

Karen Blixens farmor, Dagmar Dinesen, og hennes ugifte tante Mary Westenholz flyttet inn i en fløy på Rungstedlund i 1886. Karen Blixens lillesøster Ellen Dinesen (kalt Elle) ble født samme år, storesøsteren Inger Dinesen (kalt Ea) i 1883. I løpet av de neste seks årene vokste søskenflokken med to gutter, Thomas Dinesen og Anders Dinesen.

Karens far begikk selvmord i 1895, da hun var ti år gammel. Hennes mor ble alene med fem barn. Wilhelm Dinesen tok sitt eget liv ved å henge seg i den pensjonatleiligheten i København hvor han bodde, når han som folketingsmedlem var på møter i byen. Wilhelm Dinesen hengte seg etter sigende fordi han hadde gjennomlevd politiske nederlag og fått kjønnssykdommen syfilis som dengang ikke kunne helbredes. Den medførte en lang depresjon og fysisk svekkelse. Karens far var 49 år da han valgte «fridøden» som det ble kalt.

Karen og hennes fire søsken ble oppdratt av sin mor og mormor. Moren begynte å miste livsgleden og fikk et skjær av sørgmodighet over seg. De to brødrene Thomas og Anders var henholdsvis tre og ett år og for små til å huske sin far, mens hun aldri selv glemte tapet.

Hun fikk allikevel en sorgløs og ubekymret oppvekst. Hennes barndom på Rungstedlund ble som andre barns i samme krets: lange reiser til familiens herregårder, egne ridehester og seilbåter i Sundet, en stor stab av tjenestefolk, barnepiker og privatlærerinner. Senere reiste hun til Sveits på et langt opphold. Hun reiste også til Skottland, Norge, Paris og Roma.

Karen manglet aldri noe. Hun fikk kjærlighet fra både sin mor, mormor og tante, og lommepenger hadde hun rikelig av. Hun ble oppmuntret til å tegne, male og uttrykke seg kunstnerisk. Det varte ikke lenge før Karen begynte å fortelle historier og snart skrev hun sitt første skuespill, komedien Hovmod står for fald. Skuespillet ble oppført på Rungstedlund med familie og venner i hovedrollene.

Som attenåring ble Karen Blixen tatt opp i forberedelsesklassen til Kunstakademiets kunstskole for kvinner på Charlottenborg i København. Hun gikk to år på Kunstakademiet. I 1905 ble hun nestformann i Kunsternes Elevforbund der, og ble tatt opp på Kunstakademiets modellskole. Hun benyttet seg ikke av tilbudet. Blixen studerte også malerkunst i Paris hos Simon og Menard, hvis malerskole hun oppsøkte for første gang i 1910.

Som 22-åring debuterte Karen Blixen med fortellingen Eneboerne, som ble trykket i tidsskriftet Tilskueren. Senere samme år utga tidsskriftet Gads danske Magasin fortellingen Pløjeren. Begge fortellinger ble offentliggjort under pseudonymet Osceola.

Karen Blixen var 24 år da hun forelsket seg i sin første store kjærlighet, baron Hans von Blixen-Finecke. Hans var en av tidens mest ettertraktede ungkarer.^{[trenger referanse]} Han var en fremragende rytter og hadde evnen til å føre seg i de beste kretser.^{[trenger referanse]} Karen Blixen var hans tremenning og ferdedes i de samme kretsene. Hans var imidlertid adelig og denne sosiale forskjellen betydde mye. Karen var så ulykkelig forelsket i Hans, at hun en dag overveiet å skyte seg selv i foten slik at hun kunne slippe å bli med resten av familien på ferie og i stedet se ham på et hesteveddeløp.^{[trenger referanse]} Hun skjøt seg ikke i foten og var som femogtyveårig stadig ulykkelig forelsket i Hans. Derfor besluttet hun og hennes søster Inger Dinesen seg for å reise til Paris i 1910. Ved å dra til Paris prøvde hun å glemme Hans og finne en ny kjærlighet.

Den skulle hun finne i Hans' tvillingbror Bror von Blixen-Finecke, som også var baron og oppvokst på herregården Næsbyholm i Skåne. Den 14. januar 1914, samme dag som hun for første gang ankom Britisk Østafrika, giftet hun seg med sin tremenning Bror og ble baronesse Blixen. Det skjedde til familiens store forundring ettersom hun som tenåring hadde hatt et vilt kjærlighetsforhold til Hans. Ekteparet var helt forskjellige i utdannelse og temperament, og Bror var senere utro mot henne. Paret ble separert i 1921 og skilt i 1925.

I perioden 14. januar 1914 til den 14. juli 1931 bodde Karen Blixen i Britisk Øst-Afrika, hvor hun eide og drev en kaffeplantasje. Paret Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet til Afrika, hvor de i begynnelsen av 1914 brukte familiens penger til å etablere Karen Coffee Company Ltd., leide afrikanske arbeidere osv. Om sitt tidlige liv i Afrika skrev Karen Blixen:

Her er omsider et sted, som var i stand til at give den frihed for alle konventioner, her var en ny form for frihed, som jeg indtil da kun havde fundet i drømme.

Farmen M’Bogani var bygget av Åke Sjögren i 1912,^[17] og ekteparet Karen og Bror von Blixen-Finecke flyttet inn i 1917. De hadde først bodd fire år på M'Bagathi, som var deres første farm i Afrika.

Familieaksjeselskapet, som kjøpte M’Bogani i 1916, het Karen Coffee Company Ltd. Formannen for bestyrelsen var hennes onkel, Aage Westenholz, som oppkalte selskapet etter sin niese Karen Blixen. Den forstaden til Nairobi hvor hun dyrket kaffe og hadde farmen sin, heter i dag «Karen», og Karen Blixen har i sine senere skrifter erklært at: «Boligdistriktet Karen var opkaldt efter mig.» Byggherren som kjøpte kaffefarmen av familieaksjeselskapet, fortalte hennes biograf Judith Thurman at han hadde planlagt å kalle opp distriktet etter Karen Blixen.

I 1918 møtte hun den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton og etter separasjonen fra Bror utviklet hun et nært vennskap med Denys, som endte med å bli en langvarig kjærlighetsaffære. Denys benyttet Karen Blixens farm som «hjemmebase» fra 1926 til 1931, når han ikke var på en av sine tallrike safarier. Denys' dødelige flystyrt den 14. mai 1931 med sitt biplan De Havilland DH 60 Moth, var en av grunnene til at hun forlot Kenya i august 1931. Av andre grunner kan nevnes den feilslåtte kaffehøsten og den økonomiske depresjonen etter Wall Street-krakket i 1929. Det gjorde at utgiftene til bedriftens jord og produksjon vokste, og Karen Blixen ble tvunget til å oppgi sin høyt elskede farm.

Blant hennes nære venner fra Kenya-tiden var eventyreren Gustav Lous Mohr (1896-1936) fra Oslo. Gjennom ham samt hans bror Fridtjof Lous Mohr (1898-1942) og hans kone Joronn Sitje ble «Kanga farm» drevet like ved fra 1928 til 1939.^[18]

Familieaksjeselskapet som eide farmen, solgte den til en byggherre som hadde planer om å stykke ut farmens jord til byggetomter. Karen Blixen vendte tilbake til Danmark, hvor hun bodde resten av sitt liv på Rungstedlund, som hun arvet etter sin mor i 1939. Hun vendte hjem såret på kropp og sjel. Denys' død og hennes egen delvis kurerte syfilis fra ekteskapet med Bror hadde tatt hardt på henne.

Da Blixen kom hjem til Danmark etter 17 år i Kenya, var hun blakk og nesten 50 år gammel. Hun hadde ikke annet valg enn å flytte tilbake til sin mor i barndomshjemmet Rungstedlund, det nåværende Blixen-museum. Hun spurte sin bror hvordan hun skulle komme seg videre i livet. Selv mente hun at hun hadde tre talenter: Hun kunne lage mat, ta seg av sinnssyke og fortelle historier. Han mente hun fikk satse på det siste,^[19] og hun begynte da å skrive for alvor.

Som ung hadde hun offentliggjort to noveller i danske tidsskrifter i 1907. Den gang brukte hun pseudonymet «Osceola», som opprinnelig var navnet på en seminolehøvding, muligens inspirert av farens forbindelser med chippewa-indianerne i Wisconsin 1872-73. Etter hvert skrev hun under flere ulike psevdonym: Isak Dinesen ble hennes faste forfatternavn i den engelskspråklige verden. Hun utga én bok under navnet «Pierre Andrézel», og dertil sporadiske tekster under navn som «Osceola» og «Peter Lawless» – som hun brukte til diverse vittighetstegninger i tidsskriftet Klods Hans.^[20] «Tania Blixen», som hun kalte seg i Tyskland, må ha vært inspirert av kjælenavnet «Tanne».

Hennes første bok Syv fantastiske fortellinger ble utgitt i USA i 1934 under pseudonymet «Isak Dinesen». Med sin gåtefulle og omfattende symbolisme vant boken stor anerkjennelse. Den kom ut i Storbritannia i september samme år og i Danmark i september 1935. En dansk kritiker skrev i sin anmeldelse: «Som dronningen av Saba skrider Karen Blixen gjennom våre litterære husmenns bukkende geledder.» Hennes fortellerstil og gullalderspråk avvek sterkt fra mellomkrigstidens kulturkritiske stil, orientert mot Freud og Marx. Blixen derimot var inspirert av en langt eldre fortellertradisjon: Bibelen, Homer, Shakespeare og Tusen og en natt.^[21]

Hennes andre og mest kjente bok Den afrikanske farm utkom i 1937, og dens suksess befestet hennes ry som forfatterinne. Under den tyske okkupasjonen av Danmark begynte Karen Blixen å skrive den introspektive fortellingen Gengældensens Veje under pseudonymet, «Pierre Andrézel». Boken kom ut i 1944.

Karen Blixen nøt utstrakt respekt blant sine samtidige, som Ernest Hemingway og Truman Capote. I 1959 la hun ut på en tre og en halv måneders rundreise i USA, enda hun var så avkreftet av kuren hun gjennomgikk for syfilis, at hun ikke veide stort over 32 kilo og ble sagt å leve på en diett av sjampanje og østers. Like fullt gjennomførte hun turen, med foredrag og opptredener hver eneste dag på universiteter og i private klubber. Hun kom på amerikansk fjernsyn hvor hun fremstod som klassisk forteller som fremførte en beretning helt uten manuskript. Avmagret til en vakker mumie kan Blixen kalles en performer, lenge før begrepet fantes. Hun ble fotografert av Cecil Beaton, og hun møtte en rekke forfattere – blant andre E.E. Cummings og Pearl S. Buck. Høydepunktet var likevel møtet med Marilyn Monroe og hennes mann Arthur Miller hjemme hos Carson McCullers. Det ikoniske bildet av de to verdenskjendisene Monroe og Blixen sammen - skjønnhetsidealet og den inntørkede sibyllen - kom på forsiden av Life magazine.^[22]

Da Hemingway i 1954 mottok nobelprisen, skal han ha sagt:

He also named three other writers who he thought, with possible false modesty, deserved the prize as much or more than he - Carl Sandburg for his sixvolume biography of Lincoln, Isak Dinesen, and Bernard Berenson.

– Mary Welsh Hemingway^[23]

Karen Blixen takket ham i et brev av 1. november 1954:

The Danish Papers report that on being awarded the Nobel Prize you have done me the honour to mention me as one of the authors who might have deserved it. In the hope that this is true, I thank you many times for your kind words. They give me, I think, at this moment as much heavenly pleasure, – even if not as much earthly benefit, – as would have done the Nobel Prize itself.

– Karen Blixen, 1. november 1954^[24]

På oppfordring fra Thorkild Bjørnvig og Bjørn Poulsen bidro Karen Blixen med flere artikler til tidsskriftet Heretica, den første av dem var hennes tyske reisereportasje Breve fra et Land i Krig fra 1940, publisert i 1948.

Flere av Karen Blixens fortellinger ble først trykt i amerikanske magasiner og tidsskrifter (spesielt Ladies' Home Journal^[25]). Flere av hennes utgivelser i USA ble valgt til Book-of-the-Month, blant andre Seven Gothic Tales, Out of Africa Winter's Tales og Shadows on the Grass.

Umiddelbart etter vielsen med Bror von Blixen-Finecke den 14. januar 1914 ble Karen smittet med syfilis.^[26] Hun må tidlig ha erkjent smitten, for allerede samme år henvendte hun seg til en engelsk lege i Nairobi og ble behandlet med kvikksølvtabletter, men frisk ble hun ikke. I brev av 28. mai 1915 skrev hun til moren om sin helsetilstand at hun var svært dårlig med feber og blæresykdom:

Jeg har nemlig været ret daarlig igen, og Doktoren i Nairobi erklærede at jeg skulde tage hjem for en change of air. De troede, at hvis jeg ikke tog strax, kunde jeg risikere aldrig at blive af med min Feber eller også faa "Black Water", som man faar af at tage for megen Chinin (jeg tror det er en slags Blæresygdom) (...).

– Karen Blixen, den 28. mai 1915^[27]

Hun fulgte legens råd og reiste i juni samme år til København. Her oppsøkte hun straks professor i hud- og kjønnssykdommer, Carl Rasch, som ivaretok behandlingen av henne når hun var hjemme de følgende 17 år. Det ble til flere langvarige innleggelser på Rigshospitalet og ambulant behandling, som fortsatte etter Karen Blixens endelige hjemkomst til Danmark den 31. august 1931.

Hennes syfilis medførte helt fra begynnelsen infertilitet (ufrivillig barnløshet). Imidlertid var omfattende undersøkelser ikke i stand til å avsløre tegn til syfilis hos henne før etter 1925. Hennes forfatterskap tyder på at hun ikke led under den mentale degenerasjon av senstadier av syfilis eller av forgiftning på grunn av kvikksølvbehandlingene. Hun opplevde et mildt permanent tap av følelse i benene, som kunne tilskrives hennes kroniske bruk av arsenikkbehandling under oppholdet i Britisk Øst-Afrika.

Fra 1940 til siste halvdel av 1950-årene overtok dr. Mogens Fog den behandlingen som Carl Rasch hadde innledet i forbindelse med hennes fire besøk i Danmark i Afrika-tiden. Hennes medisinske behandling ivaretok overlege, dr. med. Torben Andersen, mens Mogens Fog i visse perioder oftere enn andre foretok undersøkelser, behandlingsindikasjoner og lange konsultasjoner med Karen Blixen. Fog skriver i sin artikkel om Blixens sykdom:

Læser man i biografiske beretninger om hendes liv og forfatterskab, rejser, møder og engagerende samvær, og ved at hun i samme tidsrum har været sengeliggende, stået overfor eller gennemgået hospitalsophold og operationer, får man det indtryk af hendes personligheds styrke, viljekraft og selvbeherskelse (...), [hvor] hun [gennemgik] et smertefuldt og kompliceret sygdomsforløb, som massivt ville have invalideret langt de fleste menneskers arbejdskraft og åndelige vitalitet.

– Professor Mogens Fog

I midten av 1940-årene ble Karen Blixens ryggmargsmerter så markante at hun insisterte på en operasjon. Den fikk hun og i de følgende år var hun ikke plaget av smerter som tidligere. Hennes tilstand ble hurtig forverret i 1950-årene, og i 1955 fikk hun en tredjedel av magesekken fjernet på grunn av et magesår. Det hindret fortsettelsen av forfatterskapet i en periode, hvor hun til gjengjeld deltok i flere radiosendinger.

I sine brev fra Afrika og senere i Danmark spekulerte hun selv over sin sykdoms art og symptomer. Offentlig ga hun syfilis skylden for sin lidelse – en sykdom som rammet helter og diktere, som hennes egen far. Uansett hennes overbevisning om sykdommens art var den et velegnet utgangspunkt for å skape den myte og legende som kjennetegner hennes liv som innsiktsfull kunstner, karismatisk kvinne og baronesse.

Karen Blixen døde den 7. september 1962 på Rungstedlund i en alder av 77 år. Hun veide bare 35 kg pga. magesåroperasjonen. Karen Blixen ble jordfestet den 11. september under den store rødbøken ved foten av Ewalds Høj. Etter hennes ønske ble salme 121 Jeg løfter mine øyne opp til fjellene lest opp.

I Britisk Øst-Afrika hadde Karen Blixen underholdt Denys Finch Hatton med fortellinger fra fjerne land og tidsaldre, og hun betraktet seg selv som «storyteller». Det kan sees i forfatterskapet, som benytter en tradisjonell fortellerstil. Om sin bevisst gammeldagse stil nevnte Karen Blixen i flere intervjuer at hun ønsket å uttrykke en forestilling om mot og skjebne som ikke finnes i moderne tid. Dessuten er Karen Blixens fortellinger og eventyr intellektuelle og intertekstuelle med hensyn til verdenslitteraturen, akkurat som mange av hennes ideer kan spores til romantikken.

Da Karen Blixen først startet sitt forfatterskap i 50-årsalderen, kan hennes fortellingers univers sies å ha vært fullført og veletablert allerede. Gengældelsens Veje er det eneste av Karen Blixens verker som har karakter av introspektiv kriminalroman. Det har Karen Blixen da også – vel å merke etter avsløringen av forfatteren bak pseudonymet Pierre Andrézel – betegnet som sitt forfatterskaps illegitime barn.

Hennes skriftlige arbeider i det meste av 1940- og 1950-årene besto av eventyr innenfor en nyromantisk og gotisk tradisjon, med handling hentet fra tidligere tiders klassesamfunn og gods. Den i ettertid mest berømte av hennes fortellinger er Babettes gjestebud, først publisert i 1950, og utgitt i bokform i 1958 i samlingen Skjebneanekdoter. Babette er en fransk mesterkokke som i årene etter Pariserkommunen i 1871 søker tilflukt som kokkepike for et par pietistiske søstre. Hun vinner i lotteri og bruker gevinsten til å forberede et lukullisk måltid i en nordnorsk bygd. Denne udødelige historien ble filmatisert i 1987 av Gabriel Axel.

Karen Blixen skrev først sine bøker på engelsk og oversatte dem deretter til dansk. Kritikere roser hennes engelsk for dens dyktighet og presisjon.

Som forfatter bevarte hun sitt image som en karismatisk, mystisk, gammel baronesse med et innsiktsfullt tredje øye. Hun har også sarkastisk-selvbevisst uttalt at: «I Danmark siger mine unge forfattervenner, at jeg er tre tusinde år gammel».^[28] Hun tilføyde at hun ga Johann Wolfgang von Goethe rett i hans nøkterne betraktning: «Den, som ikke fører sin regnskabsbog over mindst 3000 år, lever fra hånden til munden».^[29] Hun etablerte seg også som en inspirerende figur i dansk kultur- og åndsliv.

Karen Blixen var i 1960 et av de tolv stiftende medlemmene av Det Danske Akademi. Fra 1957 var hun korresponderende medlem av det bayerske kunstakademiet, og samme år ble hun æresmedlem av American Academy of Arts and Letters.

Hennes novellesamling Vintereventyr og Gabriel Axels filmatisering av fortellingen Babettes gæstebud ble i 2006 tatt opp i den danske Kulturkanonen.^[30][31] Hun var avbildet på den danske 50-kroneseddel fra 1999 til 2009.

Dronning Margrethe II illustrerte i 2002 en utgave av Blixens Syv fantastiske Fortællinger. Illustrasjonene var utvalgt av Frans Lasson blant decoupager som opprinnelig var utarbeidet som del av annen kunstnerisk virksomhet.

Siden Karen Blixen forlot M’Bogani i 1931 bodde tre forskjellige familier der frem til 1963, da den danske stat kjøpte den og ga den til Kenya for å markere Kenyas uavhengighetsdag den 12. desember samme år.^[32] Imidlertid var det først i 1985, altså hundreåret for Karen Blixens fødsel, at Kenyas nasjonalmuseum innviet et Karen Blixen Museum i hovedbygningen på hennes farm. I dag er farmen derfor en avdeling under National Museums of Kenya.

Farmen er i dag restaurert og innredet med noen av Karen og Bror von Blixen-Fineckes møbler og malerier, i tillegg til at museet inneholder visse deler av filminteriøret fra filmen Mitt Afrika. Det er i dag også et Karen Blixen Coffee House på farmen. Arvingene til billedhugger Harald Isenstein har gitt museet en bronseavstøpning av hans portrettbyste fra 1935, som viser Karen Blixen med gotisk kappe.

Karen Blixen levde det meste av sitt liv i familiens hjem på Rungstedlund, som ble overtatt av hennes far i 1879. Eiendommen ligger i Rungsted, 24 kilometer nord for København. De eldste delene av huset går tilbake til 1680, og det har vært drevet både som en kro og landbruk. Det meste av Karen Blixens skrivearbeid fant sted i Ewalds stue, som er oppkalt etter forfatteren Johannes Ewald. Eiendommen administreres av Rungstedlundfonden, som ble grunnlagt av Karen Blixen og hennes søsken i 1958. Eiendommen ble museum i 1991. Publikumsdelen av museet ligger i vestfløyen som tidligere inneholdt vognport, hestestall og høyloft. Bygningen er restaurert og innredet med museumsbutikk, kafé, utstillingsrom med bibliotek med alt Blixen har skrevet og oversettelser til allverdens språk.

Værelsene i nordfløyen står fortsatt som Karen Blixen innredet dem – alltid med friske blomster i vasene. Denne delen av Rungstedlund er også åpen for publikum og her finnes et lite galleri med oljemalerier, pasteller og kulltegninger utført av Karen Blixen. Etter en ombygning i 2004 ble to nye rom innviet – et fuglerom og et filmrom.

Til Blixens 100-årsdag i 1985 ble hennes afrikanske farm M’Bogani åpnet som museum. Den 10. desember 1985 hadde filmen Mitt Afrika verdenspremiere i New York.

Forlaget Gyldendal sendte ut nye og større utgaver av hennes essays samt etterlatte fortellinger. Karen Blixen Selskabet publiserte sin siste og tiende årbok, Blixeniana 1985. Dagen ble også feiret med en seremoni på Københavns Universitet og et symposium på University of Minnesota, USA.

De danske astronomene Poul Jensen og Karl Augustesen oppdaget i 1985 en ny asteroide, og denne ble gitt navnet 3318 Blixen etter Karen Blixen.

• 1939 – Tagea Brandts Rejselegat
• 1949 – Holberg-medaljen
• 1949 – Otto Benzons Forfatterlegat
• 1950 – Medaljen Ingenio et arti
• 1952 – De Gyldne Laurbær
• 1955 – Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat
• 1957 – Kritikerprisen
• 1957 – Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat
• 1959 – Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat

• Osceola: Eneboerne, I tidsskriftet Tilskueren, København, August 1907.
• Osceola: Pløjeren, I tidsskriftet Gads danske Magasin, København, Oktober 1907.
• Osceola: Familien de Cats, I tidsskriftet Tilskueren, Januar 1909.
• Sandhedens hævn – En marionetkomedie, I tidsskriftet Tilskueren, København 1926.
• Dinesen, Isak: Syv fantastiske Fortællinger. C.A. Reitzels Forlag, København 1935.
  Inneholder: Vejene omkring Pisa; Den gamle vandrende Ridder; Aben; Syndfloden over Norderney; Et Familieselskab i Helsingør; Drømmerne; Digteren
• Den afrikanske Farm. Gyldendal, København 1937.
• Vinter-Eventyr Gyldendal, København 1942.
• Andrézel, Pierre: Gengældelsens Veje, Gyldendal, København 1944.
• Sidste Fortællinger, Gyldendal, København 1957.
• Skæbne-Anekdoter, Gyldendal, København 1958.
  Inneholder: Dykkeren; Babettes gæstebud; Storme; Den udødelige historie; Ringen
• Skygger på Græsset, Gyldendal, København 1960.
  Inneholder: Farah; Barua a Soldani; Den store Gestus; Ekko fra Højene

Posthume utgivelser

• Osceola. Redigert av Clara Svendsen, Gyldendals julebog, København 1962.
  Inneholder: Grjotgard Ålvesøn og Aud; Pløjeren; Eneboerne; Familien de Cats; Vinger; Maaneskin; Medvind; Vuggesang; En Stjerne; Balladen om mit Liv; Ex Africa
• Ehrengard, Gyldendal, København 1963.
• Essays, Gyldendal, København 1965.
• Efterladte fortællinger, Utgitt med etterord av Frans Lasson, Gyldendal, København 1975.
  Inneholder: Familien de Cats; Onkel Théodore; Karneval; Den sidste dag; Onkel Seneca; Den fede mand; Anna; Den stolte dame; Bjørnen og kysset; Gensyn
• Mit livs mottoer og andre essays, Gyldendal, København 1978.
• Breve fra Afrika 1914-31. Utgitt av Frans Lasson, 2 bind, Gyldendal, København 1978.
• Moderne ægteskab og andre betragtninger, Utgitt med forord av Frans Lasson, Gyldendal, København 1981. Senere tatt med i Samlede essays (1985).
• Ungdomsarbejder af Karen Blixen – Et udvalg ved Else Cederborg I: Blixeniana, 1983, s. 49-217.
• Samlede essays, Gyldendal, København 1985
• Kongesønnerne og andre efterladte fortællinger (1985) Utvidet utgave av Efterladte fortællinger (1975)
• Karyatiderne – En ufuldendt historie, Utgitt med papirklipp ved Sonia Brandes, Gyldendal, København 1993.
• Karneval og andre fortællinger, Gyldendal, København 1994. Utvidet utgave av Efterladte fortællinger (1975 og 1985)
• Karen Blixen i Danmark – Breve 1931-1962, Utgitt av Frans Lasson og Tom Engelbrecht, 2 bind, Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-19866-8.
• Karen Blixens kunst – Tegninger og malerier. Utgitt av Karen Blixen Museet, København 2001, Parallelle tekster på dansk og engelsk. ISBN 87-89712-22-6.

Dokumentariske skildringer

• Karen Blixen – Out of This World, Manuskript og instruksjon av Anna von Lowzow og Marcus Mandal, Produsert av Nordisk Film A/S og Danmarks Radio, 2005. Dansk tittel: Karen Blixen – En fantastisk skæbne.
• Karen Blixen på Rungstedlund, Instruert av Nicolai Lichtenberg, Opptak av Minerva Film A/S, Produsert av Dansk Kulturfilm, 1953.
• Karen Blixen – Storyteller, Manuskript og instruksjon av Christian Braad Thomsen, Produsert av Kollektiv Film ApS, 1995.
• Lucifer's Child, Instruert av William Luce, Produsert av ICAP Productions og Random Entertainment, 1995.

Filmatiseringer av hennes fortellinger

• Babettes gjestebud, Dreiebok og instruksjon av Gabriel Axel, Produsert av Nordisk Film A/S og Panorama Film International, 1987.
• Drömmare på besök, Instruert av Georg Oddner, Produsert for og av SVT 2, Malmö 1978.
• Ehrengard, Instruert av Emidio Greco, Dreiebog av Enrico Filippini og Emidio Greco. Produsert av Antea Cinematografica og RAI-1, Rom 1982.
• Mitt Afrika, Instruert av Sydney Pollack, Produsert av Universal Studios, 1985.
• Ringen, Dreiebok og instruksjon av Kristoffer Nyholm, Produsert av Danmarks Radio, 1988.
• Samtale om natten i København, Instruert av Kaspar Rostrup, Produsert av Danmarks Radio, 1970.
• Sandhedens hævn, Instruert av Erling Schroeder, tilrettelagt av Birthe Helmer-Petersen, produsert av Danmarks Radio, 1960.
• Sorg-Agre, Instruert av Morten Henriksen, Produsert av Crone Film for Danmarks Radio, 1987.
• The Immortal Story, Dreiebok og instruksjon av Orson Welles, Produsert av ORTF og Albina Film, Paris 1968. Opprinnelig filmet i to dialogversjoner som henholdsvis Une histoire immortelle og The Immortal Story

Biografier og intervjubøker

• Migel, Parmenia: Titania – The Biography of Isak Dinesen, Forlaget Random House, New York 1967.
• Pelensky, Olga Anastasia: Isak Dinesen – The Life and Imagination of a Seducer, Ohio University Press, Athen 1991.
• Thurman, Judith: Isak Dinesen – The life of a storyteller, Forlaget St. Martin's Press, New York 1982, ISBN 0-312-43737-4.
  Norsk utgave: Karen Blixen : et dikterliv. Gyldendal, 1986 ISBN 82-05-16765-6 ; Bokklubben, 1987 ISBN 82-525-1601-7
• Brundbjerg, Else: Samtaler med Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 2000, ISBN 87-00-45526-1.
• Walter, Eugene: Isak Dinesen – An interview, In: The Paris Review – The Art of Fiction No. 14, s. 43-59, Paris 1956.
• Wamberg, Niels Birger: Samtaler med danske digtere, Forlaget Gyldendal, København 1968.

Andre biografier

• Arnold, Tonni: Bror Blixen – En eventyrer, Gads Forlag, København 1992, ISBN 87-12-01797-3.
• Aschan, Ulf: Baron Blixen – Ett porträtt av Baron Bror von Blixen-Finecke, Forlaget Wiken, Höganäs 1986, ISBN 91-7024-332-8.
  Dansk: Manden som kvinderne elskede – Bror Blixens liv, Forlaget Sesam, 1988, ISBN 87-7258-337-1.
• Hagerfors, Lennart: Drömmen om Ngong – En roman om Bror Blixen, Forlaget Norstedt, Sverige 1998.
  Dansk: Drømmen om Ngong – En roman om Bror Blixen, Forlaget Gyldendal, 1999, ISBN 87-00-37126-2.
• Trzebinski, Errol: Silence Will Speak – A Study of the Life of Denys Finch Hatton and his Relationship with Karen Blixen, Forlaget Heinemann, London 1977, ISBN 0-434-79500-3.
  Dansk: Trzebinski, Errol: Tilsidst taler tavsheden – En skildring af Denys Finch Hattons liv og hans forhold til Karen Blixen, Lindhardt og Ringhof, 1978, ISBN 87-7560-312-8.
• Trzebinski, Errol: The Lives of Beryl Markham, Forlaget Heinemann, London 1993, ISBN 0-434-79501-1.
• Wheeler, Sara: Too Close to the Sun – The Life and Times of Denys Finch Hatton, Forlaget Jonathan Cape, London 2006, ISBN 0-224-06380-4.

Utgivelser av slektninger

• Dinesen, Thomas: Boganis – Min fader, hans slægt, hans liv og hans tid, Forlaget Gyldendal, København 1972.
• Dinesen, Thomas: Dagbog fra Safari i Masai-Reserve 28. Februar – 15. April 1922. Utgitt med etterord av Ole Wivel, Utgitt av Gyldendal samt Jagt- og Skovbrugsmuseet, København 1982, ISBN 87-00-06281-2.
• Dinesen, Thomas: Tanne – Min søster Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 1974.
• Dinesen, Wilhelm: Fra vest til øst – Syv skitser fra ottende brigade, Forlaget Gyldendal, København 1880.
• Dinesen, Wilhelm: Boganis Jagtbreve, Utgitt med vignetter av Hans N. Hansen, P.G. Philipsens forlag, København 1889.
• Dinesen, Wilhelm: Boganis Jagtbreve og Nye Jagtbreve, 2 bind, Utgitt med vignetter af Erik Henningsen og Hans N. Hansen, P.G. Philipsens forlag, København 1890.

Faglige studier

• Andersen, Hans og Lasson, Frans (red.): Blixeniana, 10 bind, Utgitt av Karen Blixen Selskabet, København 1976-1985. Samlet innholdsfortegnelse i siste bind.
• Andersen, Hans: Georg Oddners svenske Karen Blixen-film, In: Blixeniana, Noter og kommentarer ved Else Cederborg, Utgitt av Karen Blixen Selskabet, København 1981, s. 194-201.
• Henriksen, Liselotte: Blixikon, Forord og billedredaksjon av Frans Lasson, Nordisk Forlag A/S, Viborg 1999.
• Keller, Keith: Karen Blixen og filmen, Forlaget Aschehoug, Nørhaven 1999, ISBN 87-11-11311-1.
• Mørch, Karin: Gabriels gæstebud – Portræt af en filmmager, Forlaget Gyldendal, København 2008, ISBN 978-87-02-06775-0.
• Westenholz, Anders: Kraftens horn – Myte og virkelighed i Karen Blixens liv, Forlaget Gyldendal, Viborg 1982, ISBN 87-00-58143-7.
• Westenholz, Anders: Den glemte abe – Mand og kvinde hos Karen Blixen, Forlaget Gyldendal, København 1985, ISBN 87-00-91224-7.

Norsk litteratur

• Selboe, Tone: Kunst og erfaring : en studie i Karen Blixens forfatterskap Odense Universitetsforlag 1996 ISBN 87-7838-228-9 (Opprinnelig levert som forfatterens doktoravhandling v/Universitetet i Oslo, 1996)
• Selboe, Tone: Karen Blixen, Gyldendal 1999, ISBN 82-05-25750-7 Digital utgave: Nasjonalbiblioteket
• Sandnes, Ingvild Drolsum: «Tal igen, tal som regn» : Karen Blixens Den afrikanske Farm som metafiksjon. Masteroppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2006 pdf
• Duckert, Hege: Mitt grådige hjerte : fire kvinneportretter Versal forlag 2009. ISBN 978-82-8188-074-0

Biografiske data

• Karen Blixen på Litteratursiden.dk
• The Paris Review – Et intervju med Isak Dinesen fra 1956
• Karen Blixen – Artikkel i Dansk Kvindebiografisk Leksikon
• Danmarks Radio – Et multimedieklipp
• Det Kongelige Bibliotek – En introduksjon ved Jakob Brønnum
• karenblixen.com – En uoffisiell, amerikansk informasjonsside
• Karen Blixen feilbehandlet for syfilis på Sundhedsinformationen.dk

Bibliografier

• Litteratur om Karen Blixen – En bibliografi ved Aage Jørgensen
• Karen Blixen - Oppslag i Dansk Litteraturhistorisk Bibliografi

Museer

• Karen Blixen Museet, Rungstedlund Arkivert 17. mars 2011 hos Wayback Machine. – Offisiell nettside
• Karen Blixen Museet, Kenya – Offisiell nettside
• Modell av Karen Blixens hjem i Rungstedlund på Google 3D Warehouse
• Modell av den afrikanske farm i Kenya på Google 3D Warehouse