Barentsburg
| Barentsburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1920 | ||
| Areal | 2 km² | ||
| Befolkning | 471 (2015) | ||
| Bef.tetthet | 235,5 innb./km² | ||
| Språk | Russisk  | ||
| Høyde o.h. | 179 meter | ||
 Barentsburg 78°03′54″N 14°12′58″Ø | |||
Barentsburg (russisk: Баренцбург) er en gruveby ved Grønfjorden i Nordenskiöld Land på Svalbard, med om lag 400 innbyggere (2021)[1], nesten utelukkende russere (~10 %) og ukrainere (~90 %). Folketallet har sunket jevnt siden toppen på 1970-tallet da det var om lag 1.000 innbyggere i tettstedet. Barentsburg ligger om lag 40 kilometer sørvest for Longyearbyen i luftlinje, og nås enten med snøscooter om vinteren eller med båt i den isfrie perioden. Stedet kan også nås med rutegående helikopter, og det er en mindre landingsplass på Heerodden like utenfor byen.
Barentsburg ligger i en skråning under Olavsvarden, en rett fjellrygg som løper rett nordover fra Grønfjordfjellet (547 moh) og utgjør en østlig rygg som setter grense for bebyggelsen. Den vesle Gladbekken danner Gladdalen som skjærer seg inn i Olavsvarde-åsen, og Gladdalen har en lavtliggende direkte overgang nordover i Zachariassendalen som dannes av Olavbekken og munner ut rett nordover i Hollendarbukta øst for Heerodden. Barentsburg er bebygd i rett sør-nordlig akse langs Grønfjorden fra Heerodden i nord til Finneset i sør. Barentsburg har kullgruve, skole, pomor-museum, helikopterplass, kullkraftverk, sykehus, forskningspark og havn.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 1600- og 1700-tallet ble Grønfjorden brukt mye som ankrings- og jaktterreng for hvalfangst, og i andre halvdel av perioden også av russiske pomor-fangstlag. Et hus ble satt opp i 1825 i «Green Harbour», som tidvis benevner Finneset og tidvis dagens Barentsburg.[2] Norske hvalfangst-selskaper fattet en kort tid interesse for Grønfjorden ved inngangen til 1900-tallet, og hadde både landstasjoner her og i Kokerihamna på andre siden av fjorden. Hvalfangstselskapet Spitsbergen av Tønsberg satte opp et stort hvalanlegg på Finneset som var i drift fra 1905 til 1912, de siste fire årene eid av det Sandefjord-baserte Hvalfangstselskapet Nimrod.
Det ble oppdaget kull her omtrent samtidig. I 1899 ble Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen dannet i Kristiania av Tromsø-skipperen Andreas Schrøder, og i juli 1900 satte selskapet opp en bygning for utforskning og skjerping etter kull ute ved Heerodden.[3] Også Fredrik Hiort og Christian Anker dannet ulike selskaper som annekterte kullfeltene rundt Barentsburg i 1908. Også Store norske Spitsbergen kulkompani eide skjerp og utmål i området fra 1916, men har aldri hatt kulldrift her.[2]. Selskapet A/S Stavanger Spitsbergen bygde ut Heerodden fra 1912, uten særlig hell.
I 1915 ble både tidligere stavanger-okkuperte felt i Hollendarbukta, og kullfelter ved Kapp Heer - Barentsburg samlet på A/S De Russiske Kulfelter Green Harbour, hvor M. Lewin var andelshaver. I 1917 bygde M. Lewin & Co ut noen anlegg og bygninger både på Heerodden og i østre løp av Gladdalen i dagens Barentsburg.[4]
Fra 1920 hadde nederlandske interessenter aksjemajoriteten i A/S Isefjord Kulkompani, og i 1921 solgte De Russiske Kulfelter alle sine skjerp og utmål i Grønfjorden til NV Nederlandsche Spitsbergen Compagnie, som anla tettstedet Barentsburg og investerte mye kapital i anlegg og bygninger. Allerede i 1926 møtte derimot Nederlandsche Spitsbergen alvorlige pengeproblemer, og innstilte kulldriften på stedet. Omtrent samtidig solgte De Russiske Kulfelter også sine utmål øst i Colesbukta, men i 1932 ble både dette og alle felt og skjerp fra Barentsburg i vest til Grumantbyen i øst, overtatt av det sovjetiske statlige selskapet Arktikugol.
Under andre verdenskrig ble Barentsburg evakuert under tyske angrep fra sjøen, av Tirpitz og Scharnhorst, på Barentsburg, og byen ble bombardert kraftig. De russiske gruveeierne satte fyr på gruven, og brannen ble ikke slukket før etter krigens slutt. I krigens sluttfase stod et norsk kanonbatteri ute på Heerodden.
De senere årene har Barentsburg vært rammet av flere store ulykker. Den 29. august 1996 styrtet et fly under innflyging til Longyearbyen, Operafjell-ulykken. I flyet var det 141 mennesker på vei til Barentsburg, alle omkom. 18. september 1997 var det en eksplosjon i gruven med en etterfølgende gruvebrann. 23 gruvearbeidere omkom, 13 fra Russland og 10 fra Ukraina. [5] Den 30. mars 2008 styrtet et russisk helikopter under landing på helikopterbasen til Barentsburg, Heerodden. Tre personer omkom og to personer ble alvorlig skadet. Første halvår 2013 omkom to gruvearbeidere.
Før bestod bebyggelsen i Barentsburg for det meste av laftede bygninger i to etasjer, men på 1970-tallet begynte de å bygge større bygninger i mur.
Etter en ulykke i 1997 ble gruven fylt med vann for å en slokke en brann. Etter det ble gruvedriften innstilt i mange år og bygningene forfalt. På begynnelsen av 2000-tallet begynte man en omfattende renovering og restaurering av flere bygninger.[5]
Arktikugol har lansert planer om å gjenåpne gruvene i Grumantbyen, men fikk i 2012 avslag på en søknad til Sysselmesteren på Svalbard om å få anlegge vei mellom Barentsburg og Colesdalen.
Samfunn og næringsliv
[rediger | rediger kilde]Den russiske generalkonsulen har nye kontorer nord i tettstedet, ved utløpet av Gladdalen, og har visse lokale myndighetsoppgaver. Det er likevel Arktikugol som eier bygninger og infrastruktur, med få unntak. Byen har sykehus, forskningspark, hotell, forsamlingslokale, grunnskole, museum, idrettshall med svømmebasseng og annen bebyggelse. Innbyggerne er for en stor del selvforsynte med grønnsaker fra eget drivhus, og man har også eget fjøs. Byen har eget kraftverk - Barentsburg kullkraftverk - i sør, hvor det også er en reserve-helikopterplass nedover mot Finneset som avgrenser tettstedet sørover. Det er norsk postkontor på hotellet.
Den klart dominerende arbeidsgiveren er det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol (Арктикуголь). De fleste som arbeider i kullgruvene er ikke russere, men fra Ukraina.
Barentsburg har mobildekning med 3G fra både russiske operatører og Telenor, og det ble i 2012 satt opp en russisk jordstasjon for nedtak av satellittbredbånd til Arktikugol og deres ansatte. Havnevesenet stiller til rådighet kaiplass for Hurtigruten og andre norske cruiseskip, og Arktikugol har egen kullhavn hvor russiske lasteskip årlig skiper ut det kullet som ikke brukes i det lokale kraftverket. Barentsburg har gjestehavn for fritidsbåter. Sammenlignet med norske forhold er Barentsburg lite utbygd og har få fritidstilbud. Det gis noe støtte fra Longyearbyen til innbyggerne, og norske myndigheter bistår med miljøtiltak. Sysselmesteren på Svalbard utøver politimyndighet som ellers på Svalbard.
I dag satser man på å utvikle to hovedretninger. Først og fremst er det turisme. Den lange perioden Barentsburg har eksistert med relativt lite kontakt både med den norske delen av øya og det kontinentale Russland, gjør i seg selv stedet til en slags turistattraksjon. For utenlandske turister er det uvanlig at det i Barentsburg ikke finnes private bedrifter, og innbyggerne bruker spesielle plastkort for betaling. Disse kortene brukes fordi Arktikugol bare kan betale lønn i den nasjonale valutaen. Turister kan bruke vanlig bankkort.
Arctic Travel Center Grumant[6] som driver med turisme ble etablert i 2013 som en filial av det russiske selskapet Trust Arktikugol. ATC er en Svalbard-basert turoperatør som spesialiserer seg på eventyr- og opplevelsesturer. Arctic Travel Center har materiell for å organisere og gjennomføre turer, inkludert forskjellige typer båter, snøscootere, minibusser og andre nødvendige utstyr for sommer- og vinterprogrammer.
Den andre hovedretningen er forskning. Svalbard er et unikt område for omfattende forskning i Arktis. I 2016 opprettet Russland et forskningssenter på Svalbard[7]. I Barentsburg bor russiske forskere innenfor ulike interessefelt; geofysikere, geologer, arkeologer, biologer, geografer. Det gjennomføres regelmessig vitenskapelig samarbeid med forskere fra andre land.
Befolkningstall
[rediger | rediger kilde]I perioden fra 2009 til 2021 har folketallet i Barentsburg og Pyramiden variert mellom 370 i 2011 og 537 i 2019, i 2021 var befolkningen på 400.
-
Barentsburg kullkraftverk -
Barentsburg sett fra havna -
Havnevesenets kontor på havna -
Bolighus -
Boliger -
Boliger -
Kirken -
Hovedgata -
Hotellet -
Sykehuset -
Skolen -
Det nye kulturhuset -
Det gamle kulturhuset -
-
-
-
-
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rudnik Barentsburg, artikkel i Korabl 9. februar 2011.
- ^ a b Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 66.
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 67.
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 69-70.
- ^ a b «Barentsburg - Cruisehåndbok for Svalbard». cruise-handbook.npolar.no. Besøkt 10. juli 2021.
- ^ «Arctic travel company Grumant_Svalbard, Spitsbergen». Arctic travel company Grumant_Svalbard, Spitsbergen. Besøkt 21. august 2017.
- ^ «Российская научная арктическая экспедиция на архипелаге Шпицберген». rscs.aari.ru (på engelsk). Besøkt 21. august 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Barentsburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Barentsburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Barentsburg Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Kulturminner utenom Heerodden og Finneset, regnet fra nord:
- (no) «Lewins drikkevannsdemning i Gladdalen fra 1917-25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Lewins gruve i Gladdalen fra 1917». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Gruve i Barentsburg Øst fra før 1925». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Gruve i Barentsburg Øst fra før 1925». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Hovedgruva i Barentsburg». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Nederlandsk gruve fra før 1946». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Norsk gruve fra årene før 1917». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Barentsburg Kart, bilder og beskrivelse (engelsk)
- Kart over Barentsburg Norsk polarinstitutt
- Russian settlements on Svalbard
