Green Harbour
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Green Harbour var fra omkring 1905 en stasjon for de norske hvalfangstskutene ved Finneset i Grønfjorden på Svalbard. I 1908 ble Svalbards første brevhus åpnet der. Det ble brukt norske frimerker og norske portosatser «idet Green Harbour i postal henseende ansees som en norsk station».
Mens posten til og med 1911 bare leilighetsvis ble sendt mellom Norge og Spitsbergen, kom det i stand fast postforbindelsen mellom Tromsø og Green Harbour i 1912 med motorkutteren M/S «Pelikanen». Frem til 1918 ble også posten tatt med av en rekke hvalfangstskip. Fra 1918 skal dampskipet «May» ha bragt post hver annen uke i seilingssesongen.
Stortinget bevilget i 1911 300 000 kroner til oppbygging av Spitsbergen Radio, og allerede 22. november 1911 var telegrafstasjonen i Green Harbour operativ for helårsdrift. Telegrafstasjonen var den aller første i arktiske områder. Den etablerte en statlig, norsk etat i denne isfrie fjorden, med radiomaster som utnyttet «sikten» gjennom Grønfjorddalen i sør. Gjennom stasjonen vokste et norsk samfunn opp på Finneset og her etablerte Sysselmannen seg de første årene inntil Sysselmannsgården ble bygd i Longyearbyen. Radiostasjonen korresponderende stasjonen på fastlandet var Ingøy radio på Ingøya i Finnmark. Spitsbergen radio dekket hele Ishavet, og dannet knutepunktet for all kommunikasjon mellom Arktis og resten av verden. Etableringen var en viktig forutsetning for at Norge senere kunne bli tilkjent suverenitet over Svalbard.
Da Svalbardtraktaten ble iverksatt 14. august 1925, skiftet Postvesenet navn på alle poststedene på Svalbard. Advent Bay ble omdøpt til Longyearbyen, Kings Bay ble til Ny-Ålesund, og Green Harbour ble til Ankershamn. Den nyansatte sysselmannens kontor ble plassert i «Statens hus» hvor allerede telegrafen og værstasjonen holdt til.
Forsøk på kullgruvedrift fra 1911 ble raskt oppgitt. Det finnes rester av taubanefundamentene.
Den første boringen etter gass på Svalbard ble gjennomført av engelske Northern Petroleum Syndicate i Green Harbour 1920. Problemet var at de boret på Store Norske Spitsbergen Kulkompanis felt og de måtte forlate stedet.
Stasjonen ble vedtatt nedlagt i 1929, og året etter flyttet både sysselmannen og telegrafstasjonen til Longyearbyen som ble det nye administrative senteret for traktatlandet.
Masten til det opprinnelige anlegget står fortsatt, og er et fredet kulturminne.