James I Land

James I Land

James I Land på kartet over Svalbard

James I Land er et landområde på nordvestlige Spitsbergen, Svalbard. Det avgrenses av Nordfjorden med Ekmanfjorden i sør, Oscar II Land og Kongsfjorden i vest, av Haakon VII Land, Woodfjorden og Andree Land i nord, og av Dickson Land i øst definert ved linjen Dicksonfjorden-Vestfjorden via Lagfjellet.

Kystområdet langs Isfjorden og dens sidefjorder ligger i Nordre Isfjorden nasjonalpark. Kystområdet på begge sider av den innerste halvdelen av Wijdefjorden helt i øst, utgjør Indre Wijdefjorden nasjonalpark. James I Land ligger langt fra det åpne havet, og det er ingen fuglefjell i hele området.

Landskapet i James I Land er isdekket med mye isbreer i vest, og brattere, inntil 1290 meter høye fjell i øst som stort sett ikke har isdekke. Dicksonfjorden i sørøst er en forgrening av Nordfjorden og avgrenser området mot Dickson Land. I vest ligger en av Spitsbergens største isbreer, Holtedahlfonna (1375 km²). Denne dominerer den vestlige delen av området, sammen med sidebreer som den store Kronebreen i vest (690 km²), Vonbreen og Abrahamsbreen i nord, Lisbetbreen og Orsabreen i øst, og Holmströmbreen i sør.

Området ligger i sin helhet utenfor og sørøst for Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Det er et fuglefjell i vest ved Kongsfjorden, inne i Ossian Sars naturreservat som er James I Lands vestligste punkt. Derpå følger Kongsfjorden fuglereservat på Lovénøyane utenfor dette. Det er bare rein i fjordbotnene i nord og øst, ikke i de svært isdekte områdene i vest og sør. Økologisk viktig er det det botanisk viktige Ossian Sars naturreservat som opprinnelig var et plantevernområde.

Området er kupert med topper jevnt over opp til 1300 meter. Høyeste topp er Rørosfjellet med 1290 moh, Diademet (1280 m), Tre Kroner (1225 m) og Dronningfjella (1223 m) i vest, og Lagfjellet på 1120 m helt i øst på grensen til Dickson Land.

Området ligger i den sentral-nordlige devonske grabenen med flerfargede sandstein og skifer i nord, avgrenset i vest av Breibogen-forkastningssonen. Dette landskapet ble skapt da midtsonen mellom forkastningene sank ned i silur og ble fylt med røde sandsedimenter. Etterhvert hellet den oppbygde gravenen nedover mot Isfjorden i sør, og her ble det lagt opp sedimenter i karbon og perm.

Det er ingen bosetninger i området.

Landområdet er oppkalt etter James I, konge over England og Skottland 1603–25.^[1]