Danielsveita

Danielsveita
Danielsveita (1957).
Basisdata
Navn		(11–15)
Land		Norge
Bydel		Midtbyen
Kommune		Trondheim
Kommunenr		5001
Navngivning		1725
Navnebakgrunn		Etter handelsmann Daniel Einersen
Tilstøtende		Erling Skakkes gate Tinghusplassen
Danielsveita 63°25′46″N 10°23′37″Ø
Danielsveita på Commons

Danielsveita er en 58 meter lang veit i Trondheim sentrum, som går fra Erling Skakkes gate til Tinghusplassen.^[1] Den gikk tidligere helt opp til Kongens gate, men ble gjenbygd i nordenden i forbindelse med byggingen av Trondheim Torg fra 1967.^[2] Den var opprinnelig en forlengelse av Bersvendsveita, som ligger på nordsiden av Kongens gate.

Veita er trolig fra ca 1681, da Johan Caspar de Cicignon utarbeidet byplanen for Midtbyen etter Bybrannen i Trondheim 1681. I 1686 omtales den som «den lille nyanlagte gate», men kaltes også «den lille gate», «den lille Gade ved Kalvskindet» og «stretet fra Kongens gate opp til Kalvskinnet». Senere gikk den under navnet Davidsveita og Kalvskinnsveita, da dette området ble regnet som en del av Kalvskinnet, og fra 1725 ble den kalt Danielsveita, som den heter den dag i dag. Navnet har den fra høkeren (kjøpmann med begrensede rettigheter), Daniel Einersen. Han fikk borgerskap 5. desember 1693, og drev handel fra Danielsveita 26.

Felles for Danielsveita og den enda eldre Bersvendsveita (oppkalt etter Bersvend Olsen Rønning) er at de er oppkalt etter to jevngamle høkere (småhandlere), og da disse var aktive, rundt år 1700, var dette et landlig område, der mange av gårdene hadde stabbur, fjøs og stall.^[3] Veita kaltes også Hestskitveita, fordi det var mange staller der, som ble brukt av stallmenn og bønder som hadde losji der da de var i byen. Den overlevde alle bybrannene (1708, 1841 og 1842), og Schjølberggården, som i dag står på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg stammer fra 1687.^[4]

Danielsveita bestod opprinnelig av tett trehusbebyggelse i form av mindre bygårder som lå i den sørvestlige delen av Torvet. Den store forandringen (med unntak av Harmonien-brannen i 1942) kom på slutten av 1960-årene, hvor det ble revet flere bygårder til fordel for større forretningsgårder. Flere bygårder ble revet utover 1970-tallet for å gi plass til både Fylkeshuset og et underjordisk parkeringsanlegg (Torget P-hus). Den siste rest av trehusbebyggelse helt nord i veita mot Prinsens gate ble revet på starten av 1990-tallet, da Forenede Forsikring oppførte et nybygg som siden ble innlemmet i Trondheim Torg.

• Veita har fungert og fungerer som bakgate for flere bygg med fasade mot andre gater, som Harmonien (1767–1942), Trondheim Torg, Trondheim tinghus, Forenede Forsikring og Fylkeshuset.
• 1: Slaverismien, tidligere smie i forbindelse med slaveriet, hvor slaver på vegne av festningen ble lagt i jern.^[5]
• 2: Eldre bygård fra ca 1770, som ble flyttet i sin helhet til Sverresborg folkemuseum i 1990.

• 
  Danielsveita (1967)
• 
  Danielsveita (1967)
• 
  Danielsveita 1 (årstall ukjent)
• 
  Danielsveita 8 (årstall ukjent)
• 
  Danielsveita nummer 3, 5, 7 og 9 (1967)
• 
  Danielsveita 2, 4, 6 og 8 (1967)
• 
  Danielsveita (1967)

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 133. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 93. ISBN 82-519-1966-5. 
• Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.

• Strindahistorielag.no – Wikioppføring «Danielsveita»