Gaubekveita

Gaubekveita
Basisdata
NavnGaubekveita (110)
LandNorge
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr1601
Navngivning1768
NavnebakgrunnEtter bekkefaret Gautebekk
TilstøtendeCarl Johans gate
Fjordgata
Nordre gate

Kart
Gaubekveita
63°26′03″N 10°23′55″Ø

Gaubekveita er en liten todelt veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg 58 meter mellom Carl Johans gate til Fjordgata og 54 meter fra Nordre gate frem til den krysser sin navnebror. Den har en variert historikk og navnet stammer fra en bekk som tidligere rant i området.

I likhet med de nærliggende Credoveita og Gjelvangveita var Gaubekveita regnet for å være et av de gamle gateløpene fra Nedre allmenning og ned mot fjorden. Den øst-vestlige delen av veita i retning mot Nordre gate kan sees i sammenheng mot det gamle gateløpet Nedre Geilan, som gikk i samme retning i den nedre del av byen. Veita har hatt mange formål gjennom historien.

Fra start av var det mange beboere som drev hospits her for arbeidere. Av disse har en personer som Hanna Kvåle og Anna Sand. Av den grunn at området Nerbyn ble brukt som overnattingsted for tilreisende arbeidere fikk området rykte på seg for å være preget av prostitusjon. Og under andre verdenskrig ble bygningene brukt av NS. Og her ble det drept en motstandsmann, et av de få drapene som fikk rettslig behandling i saken mot Henry Rinnan.

Selve navnet Gaubek stammer fra bekkefaret Gautebekk som rant fra det myrlendte området Vaterland bak Stiftsgården (Stiftsgårdsparken) og nordover til Trondheimsfjorden. Bekkefaret var mye plaget av oversvømmelser, og fikk derav navnet Gaut som betyr flom/oversvømmelse. Navnet er nevnt første gang i Adresseavisen i 1768, men flere varianter av navnet har blitt brukt tidlig på 1700-tallet.

Bygninger og annet langs Gaubekkveita

[rediger | rediger kilde]
  • 1: Tidligere Hanna Kvlåes Hospits.
  • 3: Tidligere Julie Eldens Privathotell.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 199. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 110-113. 
  • Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Erling Paasche: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim 1983, Trondheim kommune.