Ludwig Erhards andre regjering

Ludwig Erhards andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 26. oktober 1965 til 1. desember 1966. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).

• Ludwig Erhard (CDU eller partiløs^[1]) – kansler
• Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
• Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
• Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
• Paul Lücke (CDU) – innenriksminister
• Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
• Richard Jaeger (CSU) – justisminister
• Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
• Hans Katzer (CDU) – arbeids- og sosialminister
• Hermann Höcherl (CSU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
• Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
• Ewald Bucher (FDP) – bygningsminister
• Bruno Heck (CDU) – familieminister
• Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
• Gerhard Stoltenberg (CDU) – forskningsminister
• Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
• Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
• Johann Baptist Gradl (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
• Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
• Werner Dollinger (CSU) – skatteminister

Endringer

• 28. oktober 1966 – Hans-Christoph Seebohm (CDU) etterfølger Mende som visekansler. Rainer Barzel (CDU) etterfølger Mende som minister for indretyske forhold. De andre FDP-ministrene, Dahlgrün og Scheel, trekker seg også.
• 8. november 1966 – Kurt Schmücker etterfølger Dahlgrün som finansminister. Werner Dollinger (CSU) etterfølger Scheel som bistandsminister, men beholder posten som skatteminister.