Gamle Hunn kirke

Gamle Hunn kirke
Byggeår1821
EndringerRevet 1881
KirkegårdJa
Arkitektur
ArkitektAbraham Pihl
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Gamle Hunn kirke
60°48′06″N 10°40′30″Ø
Gamle Hunn kirke på Commons
Hunn gamle kirke med Tranberg gård i bakgrunnen.
Foto: Hilda Marie Julin (1861-1926)
Kirken hadde prekestolalter.

Gamle Hunn kirke (også skrevet «Hund») (1821–1881) var en åttekantet trekirke i daværende Vardal prestegjeld og kommune (nå Gjøvik).

Gamle Hunn kirke var sammen med Braastad kirke annekskirker til hovedkirken på Haug (dagens Vardal kirke).[1] Den lå der Gjøviks gamle kirkegård ligger i dag, på gården Hunns grunn. Den sto midt på kirkegården, på kirkegårdens høyeste punkt,[2] der den ruvet i landskapet.[1] Kirken var en avlang, åttekantet tømmerbygning med sentraltårn («kuppel»), og beskrevet som en «temmelig stor bygning».[2][3] Østre tilbygg var sakristi, det vestre hovedinngang med våpenhus. Hunn kirke ble revet da Gjøvik kirke skulle bygges. Byggearbeidet ble påbegynt i 1818,[4] kongen hadde i 1808 gitt løyve til å bygge ny kirke på Hunn så snart det ble fred. Den forrige kirken på stedet var "af Ælde i brøstfældig Tilstand" og var første gang nevnt i 1577 og var laget av digert furuvirke og bredd med tjære. Den forrige kirken ble revet da Gamle Hunn kirke var ferdig. I 1822 ble også Braastad kirke revet.[1]

Ifølge Alm ble Gamle Hunn kirke, Jevnaker kirke (1834) og Åmot kirke (1823) bygget etter mønster av Vang kirke ved Hamar. Byggmester Svend Aspaas fra Røros laget trolig modellen som ble sendt i en sekk til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Alm antar at samme modell ble brukt for Hunn og Jevnaker.[5] Kunstnerleksikonet antar at Stor-Elvdal kirke også kan ha vært et forbilde.[4] Ifølge Kolsrud var det Pihl selv som laget modellen. Gamle Hunn kirke lignet på Åmot kirke ved at den hadde en liten stubbe av et tårn midt på taket, mens kirkene på Jevnaker og Vang har et stort firkantet tårn i vestenden. Hunn kirke skal ha vært noe mindre enn Åmot kirke. Prekestolalteret var også likt utformet ifølge Kolsrud, med oppgang til prekestolen via en trapp fra sakristiet.[1]

Innbyggerne skal ha ment at Gamle Hunn kirke var vakrere enn den nye Gjøvik kirke. Interiøret blir beskrevet som særpreget og vakkert. Bygget skal ha vært vanskelig å varme opp om vinteren.[6] Ifølge Kolsrud var det god akustikk i Gamle Hunn kirke.[1]

Kirkevegen i Gjøvik har navn etter Gamle Hunn kirke – og fortsetter som Føllingstads veg opp mot det gamle kirkestedet, som har vært i bruk siden middelalderen. I dag er det oppført kapell med krematorium på øvre del av det som nå betegnes som gravlund, og som fortsatt bruker Hunn-navnet. Dagens Hunn kirke er derimot et stykke lenger opp mot Hunndalen.

Deler fra Gamle Hunn kirke ble gjenbrukt ved oppføringen av dagens Gjøvik kirke.[7]

Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 ble det ikke umiddelbart bygget kirke i byen (trolig av pengemangel) og Gjøvik brukte Hunn kirke i forståelse med Vardal. Julie og Martin Engelhardt Hoff sa seg villige til å betale for kirke i Gjøvik og kjøpstaden fikk sin egen kirke i 1882 etter at grunnsteinen ble lagt ned i 1881. Planen var å bruke materialer fra den nedrevne Hunn kirke, men det viste seg at lite kunne brukes.[3] Andre kilder oppgir at "meget og godt tømmer" fra den gamle kirken ble brukt.[2] Kirkeklokken og nattverdssettet ble overført til den nye kirken.[8] Døpefonten finnes nå i Bråstad kirke.[9]

Det hadde vært minst to tidligere kirker på stedet. Frem til 1661 sto der en stavkirke trolig oppført mellom 1150 og 1250. Stavkirken ble erstattet av en korskirke som sto til 1820. Den åttekantede kirken ble da satt opp omkring 200 meter nordvest for det forrige kirkebygget.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Kolsrud, Oluf (1915). Tapte kulturværdier: Christianssunds kyrkja; Frei-Kyrkja ved Christianssund; Hunns-Kyrkja i Vardal. Oslo?. 
  2. ^ a b c Blom, P. (1983). Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu. Gjøvik historielag. ISBN 8290323077. 
  3. ^ a b Blichfeldt, Leif (1981). Det var en gang. Gjøvik-glimt fra en svunnen tid. Gjøvik: E. Blichfeldt. ISBN 82-990816-0-2. 
  4. ^ a b Jens Christian Eldal og Julius Malling (udatert). «Svend H. Aspaas». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 20. februar 2016. 
  5. ^ Alm, Jens M. (1982). Vest-Oppland og Valdres. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205131937. 
  6. ^ Mollgard, Reidar (1961). På fedres gamle veier: Gjøvik bys historie gjennom 100 år. Gjøvik. s. 151–155. 
  7. ^ Be og Hør Arkivert 13. november 2013 hos Wayback Machine., menighetsblad for Gjøvik, nr. 1/2007, s. 22.
  8. ^ a b Lundh, Gregers (2000). 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik. Vardal og Gjøvik prestegjeld. 
  9. ^ Rasmussen, Alf Henry (1993). «Bråstad kapell». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 591. ISBN 82-7527-022-7. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Grønland, Tormod (2003). «Hunn og Gjøvik kirke». Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie. Gjøvik: Vardal menighetsråd. s. 56-60. ISBN 82-303-0146-8. 
  • Martin Dehli og Bils Duvaland, red. (1982). Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år 1882-1982. Gjøvik. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gamle_Hunn_kirke&oldid=22366536»