Heidal kirke

Heidal kirke
Anders Einar Hilden
Område		Sel
Bispedømme		Hamar bispedømme
Byggeår		1941
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt		Bredo H. Berntsen og Knut Villa
Teknikk		Tømret
Byggemateriale		Tre
Beliggenhet
Heidal kirke 61°44′50″N 9°19′53″Ø
Heidal kirke på Commons

Heidal kirke ligger i dalen Heidal, en sidedal til Gudbrandsdalen, i Sel kommune i Innlandet. Heidal ble skilt ut som eget kirkesogn fra Vågå i 1909.^[1]

Kirken er oppført i perioden 1937-41, og er en kopi av den gamle som brant i 1933. Heidal kirke er en laftet kirke av tre; en korskirke slik storparten av kirkene i Gudbrandsdalen er. Kirken har om lag 300 sitteplasser. Den har tre galleriet. Orgelet er plassert på galleriet over inngangspartiet. De to andre er utstyrt med benker.

Kirken er rikt utsmykket, i vesentlig grad preget av utskjæringer med akantusranker. Kunstnerne bak treskurden i Heidal kirke, er de lokale treskjærerne Mattias Fjerdinggren, Anders Johnsgard og Paul Sørhaugen, mens Edvard Bakkom fra Vågå skar figurene. Hovedbildet på altertavlen viser den korsfestede Jesus Kristus. Ved siden av korset står Jesu mor Maria og disippelen Johannes. Hovedbildet er flankert av Moses med lovtavlene og Aron i yppersteprestskrud. Øverst på altertavlen finner vi den oppstandne Kristus med seiersfane. Denne fanen er i Heidalskirken malt med hvitt kors på rød bunn, og ikke rødt kors på hvit bunn, som er det vanlige. En kan dermed få inntrykk av at den oppstandne holder en dansk vimpel.

Prekestolen er fullsatt av utskjæringer, det samme gjelder endestykkene på alle kirkebenkene. Takmaleriet under kirkens tårn, viser de fire evangelister, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Over koret er trekanten med øye (symbol) for Gud, malt. Over orgelet finner vi et maleri av to barneengler som blåser i horn.

Kirken, kirkegården, og Bjølstad-kapellet er omkranset av et kraftig, tolags, laftet tømmergjerde med skifertak.

Ved siden av Heidal kirke står Bjølstad-kirken, vanligvis omtalt som Bjølstad-kapellet. Som det fremgår av navnet, har kirken tidligere stått på Bjølstad Gård, et par kilometer nord for kirkestedet i Heidal, men den eldste historie strekker seg helt tilbake til kristningen av Norge. Den første kirken som ble bygget i Heidal, var en liten stavkirke som ble reist på garden Nordre Prestgard, antagelig en gang mellom år 1000 og 1050. Funn av gravsteiner og levninger har vist at her har det også vært kirkegård i gammel tid.

På 1500-tallet ble Prestgardskirken flyttet til Bjølstad Gård. Etterhvert ble kirken for liten, og en ny kirke ble reist på Bjølstad. Denne var laftet, men materialer fra gamlekirken ble også benyttet. Det mest synlige fra den tidligste kirken i dag er de gamle portstolpene, bevarte portaler som skriver seg helt tilbake til 1000-tallet. Portalene har Norges eldste utskjæringer. Da den nye kirken i Heidal, Tabor, ble reist (1754), ble Bjølstad-kirken til overs og stående ubrukt. En periode ble den benyttet som låve, før den ble tatt ned og lagret.

Først i 1962 ble den gamle kirken satt opp igjen, denne gangen ved siden av den nye Heidal kirke. I tillegg til portalstolpene, er andre elementer bevart; så som den gamle prekestolen, et krusifiks, tårnet og klokken. Altertavlen i kapellet, som ble malt av Borgar Hauglid i forbindelse med at kirken ble gjenreist i 1962, viser den oppstandne Kristus med seiersfane. Kirkerommet forøvrig er beskjedent utsmykket. Bjølstad-kapellet har i dag om lag 120 sitteplasser, og brukes til forordnede gudstjenester bare få ganger i året.

• (no) «Heidal kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Heidal kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• (no) «Bjølstad kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.