Krigskorset

Krigskorset
Basisdata
Type:		Kors
Land:		Norge
Innført:		23. mai 1941
Mottakere:		Sivile og militære
Antall:		284 personer 7 faner og bannere
Tekniske data
Utført i:		Bronse
Festeanordning:		Medaljebånd
Bredde:		43 mm
Høyde:		43 mm
Rangering
Rangering:		1
Lavere:		Medaljen for borgerdåd

Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.

Krigskorset ble innført i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats i andre verdenskrig, ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjon. Både norske og utenlandske borgere kan tildeles Krigskorset. Utmerkelsen blir tildelt av Kongen i statsråd.

Utmerkelsen ble inntil 1949^[1] tildelt for innsats under krigen 1940 til 1945. Tildeling holdt deretter opp inntil det 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildeling, både for innsats under den andre verdenskrig og for senere væpnede konflikter Norge har deltatt i. Etter dette er utmerkelsen tildelt også for innsats i krigen i Afghanistan og i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina.

Krigskorset er til sammen tildelt 284 personer,^[a] samt sju franske faner og bannere.

Utmerkelsens navn tilsvarer det som er gitt lignende militære dekorasjoner i andre land, blant annet i Frankrike, Belgia, Hellas, Luxembourg og Tsjekkoslovakia. Disse krigskorsene ble innstiftet i forbindelse med første eller andre verdenskrig.

Dekorasjonen består av et kløverbladkors, også kalt Olavskors, i bronse med Norges riksvåpen i relieff i midten av korset. Baksiden er uten motiv. Korset er opphengt i båndet i en halv eikekrans, som er festet øverst på den vertikale korsarmen. Eikekransen er benyttet i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme. Båndet er i Norges flaggfarger, rødt med en sentral midtstripe i hvitt, blått og hvitt. Båndet kan være forsynt med ett eller flere sverd.

Regjeringen fikk Krigskorset produsert hos Spink & Son i London,^[2] et firma som var renommert som produsent av ordensinsignier og medaljer. Det ble produsert langt flere eksemplar av Krigskorset enn det ble utdelt. Totalantallet er ikke kjent. I 1950 hadde Sjøforsvarets overkommando 1 300 på lager.^[3] Forsvarsmuseet overtok Forsvarsdepartementets beholdning og kjøpte senere også lageret som Spink hadde av sverd.^[4]

Krigskorset ble levert i et rødt etui prydet med Norges riksvåpen på lokket, som på innsiden var fôret med silkefôr påført produsentens firmamerke. Etuiet hadde innlagt plysjstoff med utstanset plass til medaljen.^[5]

Fra 1941 til 1945 ble det gitt ut Krigskors med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd. Opprinnelig skulle den som ble tildelt utmerkelsen flere ganger få en stjerne i tillegg til sverdet på båndet. Etter at statuttene i 1945 ble endret, ble dette endret slik at for hver gang korset tildeles en og samme person legges det til ett sverd.

Det er kjent at en del sverd og festeanordninger er blitt framstilt av Oslo-firmaet J. Tostrup AS, som også har vært offisiell norsk ordensjuvelér, men dette firmaet har ikke selv laget denne dekorasjonen.^[6] Også firmaet Ottar Hval har produsert sverd til Krigskorset.^[6] Norskproduserte sverd kan ha vært til erstatning for tapte eller ødelagte opprinnelige sverd, samt for tildelinger som ble foretatt etter krigen. Gitt de ulike produsenter, kan sverdene variere noe i design.^[6] Bare tre eksemplar er kjent med stjerne, som er fasettert i utformingen, tilsvarende den som er benyttet for Krigsmedaljen.^[6]

Med utmerkelsen følger et diplom. Diplomet bærer riksvåpenet i farger øverst og har fortrykt standardtekst med kunngjøring av tildeling i kongens navn. Det har åpne felter for innfylling av mottakerens navn og den kortfattede begrunnelse statuttene bestemmer diplomet skal utstyres med. Navn og begrunnelse kan være påført med skrivemaskin eller håndskrift.^[7] Diplomene er datert og bærer kong Haakon VIIs underskrift. Diplomet er også underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren. En del diplomer er underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren etter krigens slutt, og bærer derfor Einar Gerhardsens og Jens Christian Hauges navnetrekk.^[5]

Ordener og medaljer kan framstilles i miniatyrversjoner for å bæres på bestemte typer festantrekk. Slike miniatyrversjoner er ikke offisielle, men er kopier framstilt etter privat bestilling hos flere ulike produsenter. Det finnes et stort antall miniatyrvarianter av Krigskorset.^[5] Mange av disse er produsert hos Tostrup og Spink.

Bortsett fra St. Olavs Orden med sverd for militær tjeneste, hadde Norge ved krigsutbruddet 9. april 1940 ingen utmerkelse for belønning av fremragende innsats i krig. I en situasjonen uten en egen norsk krigsdekorasjon ble det allerede under krigen i Norge våren 1940 følt et behov for norske krigsdekorasjoner, og Hærens Overkommando kom med forslag om statutter for et norsk krigskors.^[8] Kommanderende general, generalmajor Otto Ruge, foreslo 22. april 1940 for kongen at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats.^[9] Etter at kongen, regjeringen og forsvarsledelsen etablerte seg i Storbritannia ble dette arbeidet videreført. Forslag til utmerkelsens utseende ble utarbeidet i hærledelsen. Spørsmålet ble så behandlet av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslo innstiftelsen av både Krigskorset og Krigsmedaljen.^[8]

Krigskorset ble innstiftet ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941, som belønning til den som i kamp eller liknende på en særlig fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet, eller ved ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Utmerkelsen kunne tildeles både nordmenn og utenlandske borgere. Krigskorset belønnet eksepsjonell innsats som ble beordret av norske myndigheter og som var av betydning for den norske og allierte krigsinnsatsen. Nyheten om etableringen av Krigskorset og Krigsmedaljen fant også vegen til den illegale presse i det okkuperte Norge.^[10]

Etableringen av Krigskorset kan også ses på bakgrunn av at norske offiserer etter hvert ble hedret med andre lands ordener og dekorasjoner, og at det derfor ble ansett som ønskelig for norske myndigheter å kunne gjøre det samme, både med hensyn til dekorering av nordmenn og av allierte.^[11] Etter felttoget i Norge og seieren i Narvik ble eksempelvis generalmajor Carl Gustav Fleischer i juli 1940 tildelt det franske Croix de guerre med stjerne, i november samme år sølvkors av den polske Ordenen Virtuti Militari, for så å bli utnevnt til ridderkommandør av den britiske Badets orden i mai 1941.^[12]

Opprinnelig kunne Krigskorset tildeles både militære og sivile. Militært personell ble tildelt Krigskorset med sverd, sivile uten. I 1941 ble også Krigsmedaljen innstiftet, også denne for både sivil og militær innsats. Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats.^[9] I 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for «personlig innsats for Norges sak», da St. Olavsmedaljen med ekegren. Personell som på kongens fødselsdag i 1942 tjenestegjorde i Storbritannia ble tildelt en særskilt dekorasjon, Haakon VIIs 70-årsmedalje.

Et av kriteriene for tildeling av Krigskorset var ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flygeavdeling i kamp. Dette ble vektlagt ved innstilling og er en årsak til at utmerkelsen i hovedsak ble gitt til offiserer, og ikke lavere befal og menige.^[9] En sjef kunne også tildeles Krigskorset på vegne av hele avdelingen. En av forskjellene mellom de to utmerkelsene ble da at Krigskorset var offiserens tapperhetsdekorasjon, mens Krigsmedaljen var de meniges.^[9]

Retningslinjene for tildeling av utmerkelser var utformet slik at utmerkelsen en person ble tildelt avhang av militær grad, slik at ledelse på bataljonsnivå tilsa dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren, på kompaninivå med Krigsmedaljen. Ved spesiell innsats og bragder kunne det komme på tale med utmerkelse på høyere nivå enn det den militære graden i utgangspunktet tilsa.^[9] Også for personell i handelsflåten gjorde et rangmoment seg gjeldende, slik at skipssjefer og maskinsjefer kom i betraktning for tildeling av Krigskorset, mens mannskapet ellers ble tildelt Krigsmedaljen.^[9]

Retningslinjene for tildeling av Krigskorset ble i 1941 konkretisert slik at utmerkelsen skulle tildeles for krigsinnsats, da slik at ikke-uniformert, illegal innsats utenfor etablerte kommandolinjer falt utenfor. Dette gjaldt først også hjemmefrontinnsats, men det ble endret da hjemmestyrkene kom tettere under regjeringen i London og ble bedre organisert. Acting soldiers kom dermed i betraktning for utmerkelse på samme måte som ordinært militært personell. Dette var soldater som ble klarert av Forsvarets overkommando og Special Operations Executive for tjeneste i Kompani Linge.^[9]

Ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945 ble statuttene for Krigskorset endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles med sverd og kun for «fremragende utførelse av kamphandlinger eller lignende forhold», altså ikke som tidligere også for «fremragende sivil virksomhet for Norges sak under krigen». Begrunnelsen for endringen var at ved samme kongelige resolusjon ble Haakon VIIs Frihetskors og Haakon VIIs Frihetsmedalje innstiftet. Siviles innsats kunne dermed hedres ved andre utmerkelser. I september 1945 ble mulighetene for å hedre krigsinnsats utvidet ytterligere, ved innstiftelsen av en medalje som skulle gi mer allmenn heder: Deltagermedaljen. Et norsk eksempel på ordensdekorering for krigsinnsats er tildelingen av storkorset med kjede 3. oktober 1940 til generalmajor Otto Ruge «for fremragende fortjeneste av Norges forsvar.»^[13]

For tildeling av alle krigsutmerkelsene gjaldt et «verdighetskriterium», som i praksis innebar at den som mottok medalje ikke kunne ha dom, refselse eller et annet uverdig forhold på rullebladet.^[9]

Krigskorset ble gjort til den fremste av de norske ordener og medaljer og skal fortsatt av nordmenn bæres foran alle andre utmerkelser.^[14] De norske krigsdekorasjonene fikk en innbyrdes rangordning, der det krevdes større innsats for de høyere utmerkelser enn for de lavere. Mange av dem som ble tildelt Krigskorset hadde først blitt tildelt en eller flere av disse andre militære utmerkelsene. Avisen Verdens Gang meldte i september 1945 at 2770 utmerkelser var tildelt norske militære. Avisen fortalte at det blant disse bare var 77 som på det tidspunkt hadde fått Krigskorset, og videre at St. Olavsmedaljen med ekegren var tildelt 193 mann og at det «Dessuten er delt ut 2500 krigsmedaljer, 200 med stjerne.»^[15] At de som tidligere var dekorert med en av de andre medaljer, i tillegg gjorde seg fortjent til Krigskorset, viser ikke bare omfanget av deres innsats over tid, men også hvilke eksepsjonelle fortjenester disse hadde ytt. Krigskorset var ikke den eneste utmerkelse for militær innsats under andre verdenskrig, men var den som hang høyest.

Etter at tildeling av Krigskorset i 2009 ble gjenopptatt fulgte en større revisjon av Forsvarets system for dekorasjoner.^[16] Etter denne reformen er Krigskorset den fremste utmerkelsen i kategorien for dekorasjoner som det norske Forsvaret tildeler for mot og tapperhet i direkte stridskontakt, etterfulgt av Militærkorset med sverd, Militærkorset uten sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett.^[17] I statsråd 10. desember 2010 ble det bestemt å gjenoppta tildeling også av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen for innsats etter andre verdenskrig, i krig eller annen væpnet konflikt der norske styrker deltar.^[18][19] Samtidig ble det varslet at tildeling av Militærkorset med sverd og Militærkorset innstilles. Dette vil påvirke dekorasjonsmatrisen, på trinnene under Krigskorset med sverd. En endelig dekorasjonsmatrise er per oktober 2015 ennå ikke offentliggjort.

Totalt er det utdelt 281 Krigskors for innsats under andre verdenskrig. Tildeling av Krigskorset for innsats i krigen 1940 til 1945 fortsatte inntil 1949.^[1] Til sammen ble 273 personer tildelt Krigskorset. I 2009 ble det tildelt nok et Krigskors for innsats under andre verdenskrig,^[20] slik at antallet tildelinger for innsats under andre verdenskrig da blir 274.

En vanlig oversikt over mottakernes nasjonalitet oppgir følgende:^[21]

• Nordmenn: 148
• Franskmenn: 66
  • Franske faner og bannere: 7
• Briter: 43
• Polakker: 13
• Amerikanere: 2
• Dansker: 1
• Grekere: 1

Mottakernes bakgrunn er mer sammensatt enn det denne oversikten angir. Blant de britiske mottakerne finnes det også en canadier, Harry FitzGibbon Boswell, et par fra Irland, Arthur Beveridge og Andrew Daniel Clinch, to nyzealendere, Patrick Jameson og John G. Hewitt, samt en født i USA av amerikanske foreldre, Whitney Straight. En av de polske mottakerne, Wasyl Cykwas, var ukrainer. Mange av de franske mottakerne tjenestegjorde i Fremmedlegionen og ulike nasjonaliteter er her representert. Flere av de franske mottakerne, som Alexandre Beresnikoff og Alexandre de Knorré, var født i Russland, og en annen, Dimitri Amilakhvari, hadde georgisk bakgrunn. Videre finner vi i den franske gruppen mottakere som opprinnelig kom fra andre land: Gustavo Camerini fra Italia, Jean Kellner fra Luxembourg, William Gould fra Sveits, Jacques Renard fra Tyskland og Paul Prets fra Ungarn.

Av de 148 nordmenn som ble hedret med utmerkelsen, tjenestegjorde alle unntatt én, som tilhørte hjemmestyrkene, i de regulære norske styrkene eller handelsflåten. Krigskorset var norske myndigheters fremste belønning til dem som tjenestegjorde for det offisielle Norge. Innstillingene er skrevet fra norske myndigheters ståsted, der de som ble tildelt Krigskorset behandles som underlagt militær kommando. Tildeling av Krigskorset skjedde dermed til dem som tjenestegjorde i Norges væpnede styrker eller i handelsflåten, administrert av krigstidsrederiet Nortraship.

Forslag om tildeling fant sted tjenesteveg og ble behandlet i flere ledd innen forsvaret før forslaget ble vurdert av Forsvarsdepartementet og endelig innstilling ble utarbeidet. Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet i London.^[22] Saker som gjaldt sjømenn i handelsflåten ble behandlet gjennom Handelsdepartementet, og involverte Nortraship. Spørsmål om dekorering av utlendinger involverte også Utenriksdepartementet. Sakene endte til sist hos regjeringen og innstilling om tildeling ble forelagt kongen i statsråd.

Den aller første tildeling av Krigskorset fant sted 28. november 1941, et halvt år etter innstiftelsen, da regjeringen anmodet kong Haakon og kronprins Olav om å bære utmerkelsen. Nyheten om dette nådde den illegale presse i det okkuperte Norge, der tildelingen ble utførlig rapportert i den illegale avisen London-nytt.^[23]

Tildeling av Krigskorset ble også benyttet for å knytte allierte nærmere Norges sak. I februar 1942 fant det sted tildelinger til det britiske kongepar, kong Georg VI og dronning Elisabeth, og i mars 1942 også til kong Georg II av Hellas. Alle disse tildelingene var Krigskorset uten sverd.

De første ordinære tildelinger av Krigskorset fant sted 12. desember 1941 da fem offiserer fra handelsflåten ble tildelt Krigskorset.^[24] Den første av disse, skipsfører Anskar Fredhjem, ble hedret for sin innsats i evakueringen av allierte soldater med MS «Hird» fra Dunkerque i mai 1940. De fire øvrige, skipsfører Carl I. Jensen, skipsfører Einar F. Isaachsen, maskinmester Reidar O. Paulsen og maskinmester Hans Gustav Hansen, ble hedret for fremragende innsats ved i januar 1941 å ha ført handelsskipene MS «Taurus», MS «Tai Shan» og MS «John Bakke» med verdifull last fra Göteborg til Storbritannia (de såkalte kvarstadbåtene). I mai 1942 ble ytterligere en skipsfører i handelsflåten tildelt Krigskorset, denne gang Frithjof Utne, som i mai 1940 under farefulle omstendigheter hadde ført DS «Leka» over fra Calais til Storbritannia med 1125 flyktninger.

I august 1942 ble ytterligere elleve menn fra handelsflåten hedret. De som da ble tildelt Krigskorset hadde deltatt i evakueringen av Frankrike i 1940 eller brutt den tyske blokaden og ført norske handelsskip i havn i Storbritannia. Nyheten om tildelingen ble raskt videreformidlet av den illegale avisen Victory.^[25]

Skipsfører Lars Anker Thøversen på DS «Lysaker V» ble hedret for evakueringen av franske, nederlandske, belgiske og norske flyktninger fra Calais til Brest via Cherbourg i mai 1940.^[26] Tre av dem som ble hedret i august 1942, skipsfører Nikolai F. Lindtner, maskinsjef Bjarne Smørdal og maskinist Johan Karlsen, hadde brutt fransk blokade ved i juli 1941 å føre MS «Lidvard» ut fra Dakar.^[27] Bedriften ble senere beskrevet både i bok og i film, begge deler under tittelen Flukten fra Dakar.^[28] Den ble også oversatt til engelsk. En tildeling, til skipsfører Lars Grotnæss, ble foretatt post mortem, da MS «Borgestad» i februar 1941 var senket i konvoifart der skipet hadde åpnet ild og forsvarte øvrige skip mot fiendtlig ild.^[26] Øvrig mannskap på MS «Borgestad» ble innstilt til Krigsmedaljen.

De resterende ble hedret for forsøkene på å føre norske handelsskip ut fra Göteborg og over til Storbritannia i april 1942. Skipsfører Elias R. Blindheim, maskinmester Lorentz Lund og maskinist John Magnus Haaland fikk Krigskorset for under tyske angrep å ha brutt blokaden og brakt MT «B.P. Newton» fra Göteborg til sikker havn i Storbritannia.^[29] Skipsfører Paul K. Monsen hadde samtidig forsøkt å gjøre det samme, men MT «Rigmor» ble angrepet av tyske fly og forliste.^[30] MT «Lind», med skipsfører Hans Anton Trovik og maskinmester Ole Haakon Bentsen, forlot Göteborg samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». Også dette skipet ble angrepet av tyske fly, men det lykkes å føres skipet i havn i Methil i Skottland.^[31]

Krigskorset ble også tildelt alliert militært personell, i særdeleshet franske, polske og britiske soldater. Blant de allierte, som ble dekorert med Krigskorset, var både framtredende offiserer og menige. Tildelingene til utenlandsk personell var et ledd i norsk diplomati. Før det var etablert en norsk tildelingspraksis, ble britiske, franske og polske myndigheter ble bedt om å fremme kandidater fra egne rekker til norsk utmerkelse. Tildeling ble vurdert ut fra rang og militær grad, men norske myndigheter tok ikke de ulike utenlandske dekoreringspraksisene med i vurderingen. Antallet innstillinger fra fransk side var derfor en overraskelse for norske myndigheter.^[9]

I tillegg til krigsutmerkelsene, ble St. Olavs Orden også tatt med ved dekorering av utlendinger.^[9] Eksempel på dette er utnevnelsene i 1946 av sovjetiske militære til St. Olavs Orden for innsats under frigjøringen av Finnmark 1944–1945. Marskalk av Sovjetunionen Kirill Meretskov og admiral Arsenij Golovko ble tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1945». Samtidig ble elleve andre sovjetiske offiserer utnevnt til kommandør med stjerne av samme orden og andre ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.^[32]

I statsråd 20. mars 1942 ble det foretatt et større antall tildelinger til alliert personell som hadde utmerket seg under kampene i Norge i april til juni 1940.^[33] De utenlandske soldater som ble tildelt Krigskorset fikk sine diplomer påskrevet begrunnelsen: «For på særlig fremragende måte å ha utmerket seg under krigen i Norge.»^[34]

Et større antall franske og polske militære ble hedret for sin innsats ved Narvik. Både ledende offiserer og ordinære mannskaper ble belønnet for lederskap og tapperhet i kampene. Blant de franske offiserene som ble dekorert på bakgrunn av sin innsats i Norge var oberstløytnant Raoul Magrin-Vernerey, kapteinene Dimitri Amilakhvari, Maurice Duclos, Pierre de Hauteclocque, André Lalande og Pierre Lapie, samt løytnantene Michel Stahl, Bernard André de Saint-Hillier. Flere av dem utmerket seg også på fransk side senere i krigen. De polske soldatene som ble hedret tilhørte Den selvstendige Podhalebrigaden.^[35] Blant de polske offiserer som ble tildelt utmerkelsen, var brigadegeneral Zygmunt Bohusz-Szyszko. Innstillingen for Kazimierz Dziedzioch lød: «16 år gammel ubrukbargjorde han 2 mitraljøser ved å skyte på dem på kort hold med en morter. Han blev såret i begge ben og måtte få amputert høire fot.»^[36]

Krigskorset ble også tildelt en rekke britiske soldater, som hadde utmerket seg i kampene forskjellige steder i Norge i april og mai 1940. Disse ble tildelt utmerkelsen fra mars 1942 til februar 1943. Blant britene som ble hedret var kaptein Bernard Warburton-Lee, som falt ved Narvik.^[37] Andre, som major Millis Jefferis, kaptein Richard Atcherley, kaptein Kenneth Cross og squadron leader Whitney Straight utmerket seg også etter innsatsen i Norge.^[38] Det ble også senere foretatt tildelinger til britiske militære. Tildelingen av Krigskorset med sverd til briter som utmerket seg i Norge i 1940 ble i august 1942 omtalt i hånlige vendinger på den tyskvennlige Aftenpostens førsteside.^[39]

De fleste tildelinger til utenlandske militære fant sted i 1942, men enkelte tildelinger fant også sted senere. Den franske generalmajor Antoine Béthouart ble tildelt Krigskorset i april 1943,^[40] mens den polske general Władysław Sikorski ble hedret post mortem, i august 1943. Ytterligere en del franske soldater fikk Krigskorset tildelt etter krigen, under en seremoni i Oslo i 1946.

Om en ser bort fra kongelige, var skipsfører Alfred Carini fra USA den eneste utenlandske sivile som ble tildelt Krigskorset. Carini omkom sammen med 23 andre da Libertyskipet SS «Henry Bacon» 23. februar 1945 ble torpedert og gikk ned vest av Lofoten. Carini ble i 1946 hedret og tildelt Krigskorset for redningen av alle evakuerte nordmenn om bord.

Generalmajor Fleischer bemerket i sin redegjørelse for tiden i Storbritannia fra juni 1940 til første del av 1942 at «Krigskors og krigsmedalje er – idet dette skrives – ennu bare utdelt til sjøfolk.»^[8] De første tildelinger til norske militære kom i statsråd 19. juni 1942, da femten personer ble tildelt Krigskorset med sverd. To ble hedret for sin innsats under Måløyraidet 27. desember 1941: Sersjant Rubin Langmo, som innstillingen omtalte under dekknavnet Ruben Larsen, og kaptein Martin Linge. Kaptein Linge falt under raidet på Maløy og ble tildelt utmerkelsen post mortem. Fire ble tildelt Krigskorset for tapperhet og dyktig ledelse av norsk MTB eller jager i Den engelske kanal, Nordsjøen og Atlanterhavet, der fienden ble påført tap av skip eller fly: Løytnant Per E. Danielsen, løytnant Øivind Schau, løytnant Ragnvald A. Tamber og kaptein Skule Storheill. Den sjuende, løytnant Sjur N. Østervold, ble tildelt Krigskorset «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på Norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.»^[41]

Samtidig ble åtte nordmenn tilhørende luftforsvaret tildelt Krigskorset for sin innsats under en redningsekspedisjon til Vestlandet for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender. Innstillingen om tildeling av Krigskorset ga ikke konkrete detaljer om hvor toktet gikk eller hvem som var hentet ut, men det er i ettertid klart at toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.^[42] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts, og hele den øvrige besetning ble hedret: Kapteinløytnant Håkon Offerdal, løytnant Bjørn Stray Tingulstad, kapteinløytnant Per Wåge Lea, løytnant Hans Rønningen, kvartermester Constantin Christensen, kvartermester Agnar Næss og kvartermester Hans Bærewahr-Hansen.^[43] Den britiske løytnant John M. Turner ble hedret for deltagelse i samme operasjon. Besetningen på Catalina-flyet, som bar navnet «Vingtor», fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.^[44] Den illegale Osloavisen Whispering Times omtalte tildelingen slik: «H.M. Kong Haakon dekorerte forleden 8 norske flygere med Krigskorset for særlig tapperhet utvist under kampen mot fienden. I en kort tale takket kongen dem og uttrykte sin egen og hele det norske folks beundring og taknemlighet for deres og deres kameraters innsats for vår frihet.»^[45]

Ved denne anledningen ble hele besetningen belønnet som deltagere i operasjonen. Ved belønning av innsats utført i handelsflåten eller sjøforsvaret, var det vanligere at bare sjefen, eventuelt også maskinsjef og maskinist, ble dekorert med Krigskorset. Øvrige mannskap kunne bli tildelt Krigsmedaljen.

I september 1942 ble personell underlagt Flygevåpnenes Felleskommando hedret «for personlig innsats i kamp, og for med mot og plikttroskap å ha ledet norske flygeavdelinger under operasjoner mot fienden gjennom lengre tid.» To av dem som ble tildelt Krigskorset var norske, majorene Helge Mehre og Wilhelm Mohr. Den tredje, major Kaj Birksted var dansk, men i norsk tjeneste. De tre hadde deltatt i operasjoner over Den engelske kanal, Belgia og Frankrike, og hadde skutt ned eller skadet et betydelig antall fiendtlige fly.^[46][47] Birksted gjorde seg senere på nytt fortjent til Krigskorset og fikk i juli 1944 tildelt en stjerne. Fra august 1943 til mars 1944 hadde han skutt ned sju av de 54 fiendtlige fly hans avdeling hadde på sin score-liste.^[48]

Kvartermestrene Leif Larsen, Bård Olav Grotle og Per Blystad fra Shetlandsgjengen ble i oktober 1942 tildelt Krigskorset «for fremragende utførelse av militært oppdrag».^[49] I samme statsråd 9. oktober ble løytnant Odd Kjell Starheim og fenrik Peter Deinboll tildelt Krigskorset «for fremragende hemmelig militær virksomhet under krigen», nærmere bestemt oppdrag i det okkuperte Norge.^[50]

I november 1942 ble norske militære som hadde utmerket seg under forskjellige vellykkede operasjoner tildelt Krigskorset. Løytnant Rolf Q. Røren ble hedret for å ha ledet ubåten KNM «Uredd» under en offensiv patrulje på norskekysten 18. oktober 1942 da et tysk handelsfartøy ble senket.^[51] Oberstløytnant Einar Sverdrup og kaptein Ove Roll Lund, deltagere i Operasjon Fritham som skulle sikre gruvene på Svalbard, ble også tildelt Krigskorset. Sverdrup mistet livet i operasjonen og ble tildelt Krigskorset post mortem.^[52] Samme måned ble kapteinløytnant Christian A. Monsen tildelt utmerkelsen for «på en særdeles fremragende måte» for å ha ført «Potentilla» og tre andre norske korvetter i kamp mot tyske ubåter i Atlanterhavet i august 1942.^[53] To kapteiner i flyvåpnene, Jens S. Hertzberg og Hans Andreas Bugge, som hadde vært aktive i Canada, Storbritannia og på Island, ble tildelt Krigskorset post mortem for plikt, troskap, fremragende organisatorisk virksomhet og innsats i luftoperasjoner.^[54]

I statsråd 18. desember 1942 fremmet statsråd Oscar Torp forslag om å tildele Krigskorset til seks offiserer som hadde utmerket seg under felttoget i Norge i april til juni 1940.^[55] Generalmajor Carl Gustav Fleischer ble hedret «for fremrakende ^[sic] planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940». Andre ble belønnet for mer spesifikk innsats. Oberstløytnant Reidar Holtermann ble hedret for tapperhet og ledelse av forsvaret av Hegra festning. Kommandør Per Askim ble hedret for sin innsats som sjef for panserskipet «Norge» natten 8. til 9. april 1940 og for forsvaret av Narvik.

Kommandørkaptein Ernst G. A. Ullring fikk Krigskorset for sin innsats som sjef for KNM «Sleipner» i Romsdalsfjorden og for andre oppdrag. Kommandørkaptein Johan F. A. T. Ulstrup ble hedret «for fremragende og utrettelig krigstjeneste i Norge i Bergens- og Hardangerfjordavsnittet i tiden 9. april – 17. mai 1940 samt fortsatt innsats i frigjørelseskampen utenfor Norge.» Den femte som ble tildelt Krigskorset var kaptein Thore Horve, på bakgrunn av hans fremragende innsats som sjef på jageren «Draug» 9. april 1940, og senere innsats på jagerne «Sleipner» og «Glaisdale» i 1940 og 1941.

Marinens operasjoner på norskekysten ble gjentatte ganger hedret med Krigskorset. I januar 1943 ble løytnantene Axel W. Prebensen og Alf Christian Haavik tildelt Krigskorset for ledelse av MTB 620 og MTB 623 og for 27. november 1942 å ha senket to tyske transportskip på norskekysten.^[56] Den norske marinen gjorde ikke bare innsats langs norskekysten og tildelingene gjenspeilte dette. Kapteinløytnant Thomas Jacobsen ble i statsråd 13. mai 1943 tildelt Krigskorset «for tapperhet og fremrakende ^[sic] ledelse av sitt fartøy, korvetten «Rose», under mange vellykkede angrep på ubåter under eskortetjeneste i Atlanterhavet i 1942.»^[57] «Rose» hadde da hatt 175 døgn i sjøen under eskortering av åtte konvoier over Atlanterhavet. Fartøyet hadde i 1942 gjort angrep mot 17 fiendtlige ubåter, med en ubåt antagelig senket og andre sterkt skadet. Jacobsen var for innsatsen tidligere hedret med Krigsmedaljen og den britiske Distinguished Service Cross.^[58]

I mars 1943, knapt et halvt år etter første tildeling, hadde Leif Larsen for andre gang gjort seg fortjent til Krigskorset og fikk tildelt en stjerne på båndet. Den hemmelige innstillingen viste til at Larsen «Som skipper under meget krevende operasjon på norskekysten høsten 1942, viste han fremrakende ^[sic] lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet. Under vanskelige forhold brakte han sitt mannskap i sikkerhet.» Diplomet ble besluttet påskrevet «For fremrakende ^[sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»^[59] Diplomet til Larsens andre tildeling fikk imidlertid teksten: «Vi Haakon Norges Konge kunngjør at Vi har gitt Krigskorset m/sverd nr. 2 til Krigskorset m/sverd til U/kvm. Leif Andreas Larsen – for fremrakende ^[sic] utførelse av militært oppdrag. – London, 26. mars 1943.» og ble undertegnet Haakon VII. Diplomet bærer også navnetrekkene til Einar Gerhardsen og Jens Chr. Hauge, selv om ingen av disse befant seg i London på denne datoen og heller ikke var statsråder. Larsens eksemplar av Krigskorset bærer en fasettert femtagget stjerne, som er montert under sverdet i midten av båndets blå stripe.

Dekksmann Palmar Bjørnøy fikk i samme statsråd 26. mars 1943 Krigskorset for «lederegenskaper, stort mot og besluttsomhet» under operasjoner på norskekysten høsten 1942.^[60] Diplomet ble besluttet påført samme innskrift som den som ble vedtatt for diplomet til Leif Larsen ved andre gangs tildeling: «For fremrakende ^[sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.» Tildelingen til dekksmann Bjørnøy var første gang Krigskorset med sverd ble tildelt et menig mannskap i det norske forsvar.

Fra 1943 ble Krigskorset hyppigere tildelt medlemmer av utestyrkene for hemmelige oppdrag i det okkuperte Norge. I februar 1943 ble kontreadmiral Edvard Danielsen og løytnant Bjørn Rørholt hedret for innsats under landoperasjoner i Norge, der de hadde rapportert om tyske disposisjoner og styrkebevegelser.^[61] Begge tjenestegjorde i det innstillingene omtalte som Special Intelligence Service, bedre kjent som Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som under andre verdenskrig hadde ansvar for etterretningsvirksomhet i okkuperte land. De to ble på ulike tidspunkt sendt inn fra Storbritannia til Sør-Norge. Kontreadmiral Danielsen etablerte den første hemmelige radiostasjon i Norge. Det var en melding fra løytnant Rørholt som gjorde det mulig for en britisk undervannsbåt å torpedere den tyske krysseren «Prinz Eugen». Forslagene om tildeling til de to stammet fra Forsvarets etterretningskontor.

Samtidig ble i mars 1943 tre medlemmer av Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge, hedret med Krigskorset. Bakgrunnen var også her gjennomføringen av hemmelige oppdrag i Norge. Fenrik Odd Sørli fikk Krigskorset for gjentatte operasjoner i Trøndelag, der han hadde bygd opp en hemmelig organisasjon, samt for «fremrakende ^[sic] bistand under en spesiell operasjon på norskekysten, som må regnes for ett av de dristigste foretagender som er utført under denne krig.»^[62] Korporal Sverre Granlund ble hedret for «fremrakende ^[sic] opptreden og utvist mot» etter at han i september 1942 som kjentmann ledet en gruppe engelske militære i sikkerhet fra det okkuperte Norge.^[63] Det innstillingen ikke direkte nevner, er at oppdraget gjaldt den vellykkede sabotasjeaksjonen Operasjon Musketoon mot kraftstasjonen i Glomfjord. Granlund hadde også tidligere i 1942 vært sendt på hemmelig oppdrag i Norge og utmerket seg da på en slik måte at han ble tildelt Krigsmedaljen.

Senere, i juni 1943, ble kapteinløytnant Ernst Marstrander hedret post mortem, for sin planlegging, deltagelse og ledelse av en sjømilitær operasjon til Norge. Marstrander ble drept under tilbakefarten til Storbritannia, da hvalbåten «Bodø» ble sprengt av en mine.^[64] Marstrander var tidligere hedret av britiske myndigheter med Order of the British Empire.

I statsråd 11. juni 1943 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd til seks personer. Tre av disse var fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland. Innstillingene omtalte forberedelse til og gjennomføring av viktige og farefulle oppdrag i Norge under farefulle og vanskelige omstendigheter. For Rønneberg påpekes det at oppdraget tidligere var forsøkt utført «fra britisk hold», men uten vellykket resultat. Innstillingen viste så til at «Under fenrik Rønnebergs fremragende ledelse ble oppdraget gjennomført etter planen, uten tap av norske menneskeliv. Operasjonen er et av de dristigste foretakender som er utført under denne krig, og den heldige gjennomføring har hatt, og vil få stor betydning for den videre krigsføring.»^[66]

Særlig når det gjelder hemmelige oppdrag i Norge var innstillingene om tildeling av Krigskorset i krigsårene ofte knappe, som regel hemmelige, og ga få konkrete detaljer om innsatsen som kan identifisere tid, sted og mål for operasjonen som lå til grunn for forslaget om tildeling. Kun ettertiden gir dermed det fulle svar på bakgrunnen for hedersbevisningen. Rønneberg, Poulsson og Haugland ble dekorert med Krigskorset med sverd, etter at de hadde deltatt i Operasjon Gunnerside, aksjonen som 27. februar 1943 ødela Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan.

Fenrik Max Manus og korporal Gregers Gram ble også innstilt til Krigskorset med sverd i statsråd 11. juni 1943. Innstillingene omtalte at begge har vært sendt til Norge i spesialoppdrag, men identifiserer ikke konkret hvilken operasjon det er snakk om: «Korporal Gram ble sammen med fenrik Manus utsendt med spesialoppdrag til Norge den 12/3.1943 og returnerte til U.K. den 25.5. 1943. Sammen med fenrik Manus utførte han det meget farefulle og dristige oppdrag, og viste under operasjonen et mot og en besluttsomhet som fortjener den høyeste anerkjennelse. Takket være det ypperlige samarbeid mellom de 2 deltagere ble foretagende vellykket og de oppnådde et fremrakende ^[sic] resultat. Etter ankomsten til Norge ble fenrik Manus alvorlig syk, men takket være korporal Grams dyktighet og koldblodighet, under de farefulle omstendigheter de levet under, lykkedes det ham å bringe fenrik Manus i sikkerhet.»^[67] I tidsrommet innstillingene omtaler gjennomførte Manus og Gram natt til 27. april 1943 sabotasjeaksjon på Oslo havn, kalt Operasjon Mardonius.

Til statsråd 2. juli 1943 forelå en flere sider lang innstilling om tildeling. Saken ble foredratt av statsråd Olav Hindahl, minister i Departementet for handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri, i Johan Nygaardsvolds regjering. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Berge Mevatne Krigskorset «for fremrakende ^[sic] innsats ved å bringe d/s «Alaska» i havn under særdeles vanskelige og farefulle omstendigheter».^[68] Den lange innstillingen var kommet til på Handelsdepartementets initiativ, med tilslutning fra Forsvarsdepartementet og Nortraship. Innstillingen redegjorde i detalj for Mevatnes innsats på ds «Alaska» under skipets innsats som redningsskip i konvoitjeneste ut fra Freetown med bestemmelsessted Storbritannia. Etter å ha reddet overlevende fra et annet skip, kom ds «Alaska» bort fra konvoien og ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsfører Mevatne å bringe skip og mannskap til Lisboa.^[69]

Et år senere, i august 1944 forelå innstilling om tildeling av Krigskorset til skipsfører Lyder R. Thorstensen. Også denne gang ble innstillingen foredratt av handelsminister Hindahl. Innstillingen gikk ut på å tildele skipsfører Thorstensen Krigskorset «for fremrakende ^[sic] innsats ved å ha brakt M/T «Anna Knudsen» i havn 2 ganger under vanskelige omstendigheter.»^[70] Thorstensen var tidligere hedret med Krigsmedaljen for sin innsats om bord M/T «Anna Knudsen», som han hadde ført siden 9. april 1940. «Anna Knudsen» hadde to ganger blitt torpedert, første gang under fart fra Island til Storbritannia i februar 1942, andre gang på veg fra Aden til Abadan i oktober 1943, men Thorstensen hadde begge ganger klart å få skip og mannskap i sikker havn. Innstillingen om tildeling av Krigskorset til skipsfører Thorstensen ble bifalt av kongen. Dette ble den siste tildeling av Norges høyeste utmerkelse til en som tjenestegjorde i handelsflåten under den andre verdenskrig.

Som sivile ble både Mevatne og Thorstensen tildelt Krigskorset uten sverd.

Til sammen 19 sjøfolk fra handelsflåten ble hedret med Krigskorset for sin krigsinnsats.

Etterretningsarbeid ved etablering av hemmelige radiosendere i Norge ble i statsråd 2. juli 1943 hedret med tildeling av Krigskorset. Tre menn ble hedret, igjen på bakgrunn av en hemmelig innstilling etter forslag fra Forsvarsdepartementets «E»-kontor, denne gang foredratt for konge og regjering av statsråd Torp. «Siv. militær» fenrik Einar Johansen hadde siden høsten 1940 operert en radiostasjon som var sendt over fra Storbritannia. I september 1941 kom han selv over til Storbritannia, for å bli sendt tilbake i mars 1942. Johansen hadde da med seg to radiosendere. Han drev den ene selv i Tromsøområdet og sendte «en serie meldinger av høyeste kvalitet» tilbake til Storbritannia. Johansen fikk etter vanskeligheter også etablert en sender nummer to, også denne i Nord-Norge. I februar 1943 vendte Johansen tilbake til Storbritannia. Han tjenestegjorde ved «E»-kontoret. Diplomet hans fikk påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»^[71] Johansen var tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service.

«Siv. militær» fenrik Kristian Fougner tjenestegjorde i 1943 også ved «E»-kontoret. Han arbeidet også for den britiske Secret Intelligence Service. Fougner hadde vært involvert i hemmelig arbeid siden høsten 1940 og kom over til Storbritannia i april 1942. Allerede i mai samme år ble han sendt tilbake til Norge på oppdrag i Trøndelag. Fougner etablerte en radiostasjon, som «ble drevet med stor suksess». Ytterligere en radiosender ble sendt over og Fougner skaffet folk til å drive denne. Arrestasjoner gjorde det nødvendig for Fougner å dra over til Storbritannia igjen. Tekniske vanskeligheter med senderne i Trøndelag gjorde imidlertid at han snart reiste tilbake til Norge igjen. Ved Fougners innsats kom radiosenderne i drift igjen. Fougner returnerte til Storbritannia i desember 1942. Fougners diplom fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»^[72]

Den tredje som ble hedret i statsråd 2. juli 1943 var sersjant Hugo Munthe-Kaas, også han i tjeneste ved «E»-kontoret og tilknyttet den britiske etterretningsavdelingen Secret Intelligence Service. Også Munthe-Kaas hadde lengre tids etterretningsarbeid bak seg da han i april 1942 kom over fra Norge til Storbritannia, der han ble utdannet til radiotelegrafist. I juni 1942 ble han sendt over med fly fra Storbritannia og landsatt i Harstadområdet, der han etablerte en radiosender som var i drift til oktober. Munthe-Kaas tok seg da over til Sverige og videre til Storbritannia. Allerede i november ble han igjen sendt til Norge, denne gang med en fransk ubåt til Troms. Operasjonen kom ut for vanskeligheter og norske og franske mannskaper måtte etterlates i land. Munthe-Kaas spilte en framtredende rolle i redningsforsøket, som til slutt lykkes ved hjelp av den franske ubåten. Diplomet, som ble utstedt til Munthe-Kaas, fikk også påskriften «For særlig fortjenstfull innsats i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»^[73]

De tre var også hedret av britisk myndigheter for sine bidrag: Johansen og Fougner var dekorert med Distinguished Service Cross, mens Munthe-Kaas var tildelt Distinguished Service Medal og foreslått til en fransk utmerkelse. Det var ikke uvanlig at innstillingene eksplisitt nevnte om de som var innstilt til Krigskorset tidligere var dekorert med utmerkelser fra allierte land. Særlig gjaldt dette britiske utmerkelser, men også andre allierte, Frankrike ved De frie franske styrker og USA, ble nevnt med hedersbevisninger som var tildelt nordmenn innstilt til Krigskorset.

I statsråd 13. august 1943 ble det foredratt en kortfattet innstilling om tildeling av Krigskorset post mortem. Innstillingen var hemmelig. Løytnant Arvid Storsveen tjenestegjorde i Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten som drev etterretning mot tyskokkuperte land. Løytnant Storsveen ble, etter forslag fra oberstløytnant Alfred Roscher Lund, innstilt til heder «for fremrakende ^[sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.»

Innstillingen opplyste at Storsveen hadde deltatt i etterretningsvirksomhet i Norge siden høsten 1940, hvorved han har «nedlagt et usedvanlig fortjenstfullt arbeide.» Innstillingen fortsatte med å opplyse at «Løytnant Storsveen ble skudt av tyskerne under en ekspedisjon til Norge», men la til at «Forsvarsdepartementet finner av securityhensyn ikke å kunne gi ytterligere opplysninger».^[74] Innstillingen ble bifalt av kongen. Bakgrunnen for denne tildelingen var at Storsveen ledet den allierte etterretningsorganisasjonen XU i det okkuperte Norge. I april 1943 gikk Storsveen i en felle organisert av Gestapo. Han ble skutt og drept.

2400 personer var tilknyttet XU. Organisasjonen tok initiativet til vedtak i Hjemmestyrkenes råd i 1946 om ikke å dekorere enkeltpersoner. På grunn av dette, samt organisasjonens hemmelige aktiviteter, ble svært få av de 2400 personene som var tilknyttet XU tildelt krigsmedaljer.^[75]

I statsråd 24. september, 29. oktober og 23. desember 1943 ble flygere hedret for sine operative innsatser.

Den første av dem, løytnant Marius Eriksen, satt da i tysk krigsfangenskap etter å ha blitt skutt ned over Nederland 2. mai 1943. Eriksen hadde da «hatt en enestående karriere som jagerflyger.»^[76] Eriksen ble i innstillingen kreditert med ni nedskutte tyske fly, to sannsynlige nedskytninger og to skadede fly. I innstillingen ble det også vist til Flygevåpnenes Felleskommando, som uttalte: «En slik offiser som med sitt resultat og sitt personlige eksempel har satt en så høy standard for nordmenn, både her og også i Norge, hvor ryktene om hans navn også er nådd fram, fortjener fullt den høyeste utmerkelse vi kan gi». Forsvarsdepartementet konkluderte med at Eriksen «har gjort en fremrakende ^[sic] innsats som flyger for Norges Forsvar og at hans mot, energi og plikttroskap gjør ham fortjent til en høy utmerkelse.» For sin innsats var han på tildelingstidspunktet for Krigskorset allerede hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, den britiske Distinguished Flying Medal og USAs Silver Star.

Kaptein Svein Heglunds Krigskors kom etter at han hadde skutt ned ti fiendtlige fly, med ytterligere seks antatt nedskutt og tre skadet. Han hadde da vært i operativ tjeneste siden begynnelsen av mai 1942 og hadde ikke mindre enn 155 offensive operasjoner over tyskokkupert område bak seg. I tillegg til nedskutte og skadede fly hadde han deltatt i vellykkede angrep mot fiendtlige mål på bakke og mot fiendtlige skip. Heglund var allerede dekorert med Krigsmedaljen og var av britene hedret med Distinguished Flying Cross.^[77]

Fenrik Fridtjov Sæverud Giørtz ble i statsråd 23. desember 1943 tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist fremrakende ^[sic] dyktighet, mot og pliktfølelse ved å bringe tilbake og lande et sterkt skadet bombefly.»^[78] Forslaget stammet fra det britiske Air Ministry ettersom Giørtz' bedrift kom som en del av alliert operasjon over Tyskland. Etter å ha sluppet sin last med bomber over Düsseldorf natten til 3. november 1943 ble bombeflyet Giørtz førte truffet av tysk antiluftskyts og sterkt skadet. Bombeflyet, som på grunn av sine store skader av Air Ministry omtales som The Bomber That Should Never Have Got Back, ble tross alle odds ført tilbake til Storbritannia av fenrik Giørtz og landet på en flyplass i Midlands-området.

I statsråd kom i løpet av 1944 nye tilfeller av hemmelig militær virksomhet til innstilling om tildeling av Krigskorset med sverd. En av dem hadde satt livet til i kampen og ble hedret post mortem. Også i disse tilfellene var innstillingene hemmelige.

Sersjant Einar Skinnarland i Norwegian Independent Company No. 1 var en av dem som deltok i tungvannsaksjonen på Rjukan 27. februar 1943. Fenrik Joachim Rønneberg, kaptein Jens-Anton Poulsson og løytnant Knut Haugland, som også deltok i operasjonen, ble hedret for sin innsats i juni 1943. Innstillingen om Krigskorset til Skinnarland viste til en uttalelse fra Poulsson om betydningen av hans innsats: «Uten Einar Skinnarlands dyktige arbeide ville vi neppe ha klart vår oppgave. Uten ham ville etterretningstjenesten vært lite effektiv. Uten ham ville radiotjenesten høyst sannsynlig brutt sammen. Uten ham ville vi i alle fall rensdyrjakten begynte ikke kunne holdt det gående av mangel på mat. Han var uundværlig.» Skinnarlands diplom ble påført teksten «For fremrakende ^[sic] personlig innsats for Norges sak».^[79] Senere i 1944 ble ytterligere deltagere i tungtvannsaksjonen tildelt Krigskorset.

Løytnant Sigurd Eskeland var den som denne gang ble tildelt Krigskorset post mortem. Eskeland forlot Storbritannia 22. mars 1943 med Nord-Norge som mål. Overfarten gikk med fiskeskøyten «Brattholm». Operasjonen ble angitt og ble møtt av tyske styrker. Under dramatiske omstendigheter ble operasjonsdeltagerne skutt og skadet eller drept. Blant andre deltagere i operasjonen var fenrik Jan Baalsrud, som flyktet gjennom Troms til Sverige. Løytnant Eskeland ble skadet og tatt til fange, men avslørte under avhør ikke operasjonen. Han ble skutt tre dager etter at han ble tatt. Forsvarsdepartementet viste i sin konklusjon til at Eskeland «ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremrakende ^[sic] måte».^[80]

Løytnant Oluf Reed Olsen var den tredje som ble hedret i statsråd denne dagen. Det var Forsvarsdepartementets «E»-kontor som hadde satt fram forslaget om hedring av løytnanten i Marinens flygevåpen. Olsen hadde tjenestegjort ved «E»-kontoret siden januar 1943. I april 1943 ble han sendt til Norge for å etablere en radiostasjon på Sørlandet. Denne ble operativ i mai og «sendte i løpet av sommeren en rekke meldinger om skipstrafikk, passering av konvoyer m.v. på Sørlandet. Likeledes sendtes værrapporter, meldinger om festningsanlegg, kanonstillinger og minefelter.» Stasjonen på Sørlandet måtte tas ned i august og Olsen bega seg østover. I Oslo etablerte han en ny radiostasjon, som også rapporterte om tysk skipsfart. I oktober tok han seg over til Sverige, men vendte tilbake til Oslo og Kristiansand for å forberede etableringen av en ny radiostasjon. Olsen vendte etter dette tilbake til Storbritannia via Sverige. Olsens diplom fikk påskriften «For særdeles fortjenstfullt arbeide for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»^[81] Olsen arbeidet for Secret Intelligence Service, en av britenes etterretningsorganisasjoner.

I statsråd 19. mai 1944 ble soldat Otto Olsen hedret «for fremrakende ^[sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» Olsen hadde siden februar 1943, da han kom over til Storbritannia fra Norge etter å ha drevet «patriotisk arbeide hjemme», vært i spesialtjeneste ved «E»-kontoret. I Storbritannia fikk Olsen utdannelse i radiosamband og ble raskt sendt tilbake til Norge. I slutten av juni 1943 etablerte Olsen en radiosender på Sør-Vestlandet, som sendte meget pålitelige rapporter om tysk skipsfart tilbake til Storbritannia. Ingen annen stasjon utsendt av britisk etterretning sendte flere meldinger tilbake. På grunn av de sikre opplysninger om skipstrafikken som Olsen skaffet gjennom sine kontakter, kunne det settes inn angrep mot disse fra allierte sjøstridskrefter. Soldat Olsen rapporterte også om andre forhold vedrørende Wehrmachts disposisjoner på Sør-Vestlandet. Disse ble i innstillingen om tildeling av Krigskorset betegnet som svært viktige: «Stort sett kan en si at stasjonen til enhver tid har maktet å holde de norske og britiske etterretningsmyndigheter vel underrettet om den militære situasjon på Sør-Vestlandet. Med de verdifulle kontakter vår mann hadde kunne tyskerne ikke foreta noen bevegelser av særlig betydning uten at dette ble meldt.»^[82] Olsen var tilknyttet Secret Intelligence Service. Han var den første menige soldat i hæren som ble hedret med Krigskorset med sverd.

I statsråd 25. august 1944 ble kaptein John Kristoffersen og menig Torstein Pettersen hedret, begge for «fremrakende ^[sic] hemmelig militær virksomhet under krigen.» De to arbeidet for Secret Intelligence Service. Forslaget om dekorering stammet denne gang fra F.O. II, etterretningsavdelingen i Forsvarets Overkommando i London. Kaptein Kristoffersen hadde operert en radiosender, som rapporterte om tysk skipstrafikk mellom Narvik og Trondheim, samt om kystfestninger. Fra august til november 1943 hadde kaptein Kristoffersen sendt over 100 meldinger, før han vendte tilbake til Storbritannia. I februar 1944 reiste han igjen over til Nord-Norge og satte opp en ny radiosender, som «sendte en rekke meldinger av høy kvalitet før han måtte be om å bli evakuert til U.K.» Menig Pettersen, som var kringkastningstekniker, kom til Storbritannia i juni 1943. Han ble sendt tilbake til Norge i september samme år med oppdrag å kontrollere de tyske flåtebevegelsene i Altafjorden, der slagskipet «Tirpitz» var av hovedinteresse for de allierte. Menig Pettersen drev etterretningsvirksomhet i området inntil midten av mai 1944. Han måtte da ta seg til Storbritannia via Sverige. Pettersens diplom fikk påskriften «For fremrakende ^[sic] innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningsvirksomhet.»^[83]

Løytnant Knut Haugland, som tidligere var hedret for sin innsats under tungtvannsaksjonen, ble i statsråd 25. august 1944 hedret på nytt og fikk en stjerne til sitt Krigskors. Han hadde da i oktober 1943 vendt tilbake til Norge for å «etablere en mer effektiv radioforbindelse med U.K., og samtidig utferdige og sette i verk planer for innenrikske radiosamband i Norge.» Haugland ble to ganger tatt av Gestapo, men greide begge ganger å flykte.^[84] I samme statsråd ble fenrik Knut Haukelid, som også hadde deltatt i Vemork-aksjonen, hedret. Et år senere, 20. februar 1944, ledet Haukelid senkningen av fergen DF «Hydro» på Tinnsjøen. DF «Hydro» var lastet med tungtvann på veg til Tyskland. Bortsett fra henvisninger til tidsrom, ble dette ikke konkret nevnt i innstillingen, som også denne gang var hemmelig. I stedet ble operasjonen som Haukelid tok del i karakterisert slik: «Det er et av de dristigste foretagender som er utført under denne krig, og den heldigste gjennomføring har hatt og vil få stor betydning for den videre krigføring.»^[84]

Sersjant Torfinn Bjørnaas ble sendt over fra Storbritannia til Norge i oktober 1943, «som deltager i en gruppe som hadde et meget vanskelig og farefullt oppdrag i Norge.» Innstillingen gikk ikke i detaljer om operasjonen, men nevnte at den var vellykket og at Bjørnaas alene hadde æren for tre av de seks ødelagte mål. I innstillingen ble det vist til Bjørnaas' mot og kaldblodighet. I dette tidsrommet utførte sersjant Bjørnaas sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen, for å hindre eksport av kobber- og svovelkis til Tyskland. Diplomet fikk påskriften «For fremrakende ^[sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»^[85]

Sammen med de fire andre ble løytnant Tor Stenersen hedret i statsråd 25. august for gjentatte hemmelige oppdrag i Norge. Innstillingen om tildeling av Krigskorset viste til at løytnant Stenersen i januar til mai og igjen fra oktober 1943 var sendt over til Norge på særoppdrag. Det skulle etableres radiokontakt med Storbritannia, drives instruksjonsvirksomhet og spionasje mot fiendtlig skipsfart. Innstillingen nevnte at under det første oppdraget deltok Stenersen i senkning av et tysk skip. Den viste også til at Stenersen under oppdrag nummer to ble arrestert av Gestapo. «Trods den hårdeste tortur, røpet han intet», het det i innstillingen til statsråd 25. august 1944. Stenersens diplom fikk påskriften «For fremrakende ^[sic] personlig krigsinnsats for Norges sak.»^[85] Stenersen ble 2. april 1944 skutt og drept under fluktforsøk fra Akershus fengsel. Tildelingen av Krigskorset til Stenersen ble likevel ikke foretatt post mortem.

Løytnant Martin Olsen, som Stenersen hadde samarbeidet nært med, ble også hedret i statsråd 25. august 1944. Begge tjenestegjorde i Norwegian Independent Company No. 1. Innstillingen viste til at løytnant Olsen 20. september 1943 ble sendt til Norge i hemmelig militært oppdrag og at han ble nestkommanderende i gruppen Stenersen ledet. Da Stenersen ble arrestert, ble Olsen beordret til å overta ledelsen av gruppen. Innstillingen la vekt på at «Gruppen hadde et vidstrakt arbeidsfelt, i samråd med organisasjonen hjemme, arbeidet de med våpeninstruksjon, våpentransporter, organisert mottakelseskomitéer, og stod ellers til disposisjon for den hjemlige ledelse.»^[86] I ettertid er det klart at statsrådsdokumentet her viste til innsatsen for å bygge opp Milorg.

Major Johan Koren Christie ble i statsråd 30. juni 1944 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats for Norges sak ved, som Flight Commander i Pathfinder Squadron, å ha deltatt i 48 operasjonsflygninger over fiendtlig område.» Major Christies tjeneste i No. 35 Pathfinder Squadron startet i juni 1943 og fram til 17. mai 1944 gjorde han 48 tokt i RAF Bomber Command. De fleste av bombetoktene hadde gått over Tyskland, men også Italia og okkuperte land sto på listen. I Tyskland hadde elleve bombetokt gått til Berlin, seks til Ruhr-området og flere gjentatte bombetokter til byene Frankfurt am Main, Hamburg og Mannheim. Innstillingen viste til at det her ikke er noen «iøynefallende enkeltprestasjoner», men at innsatsen representerte en «prestasjon, som er preget av tungtveiende og solid kvalitet» og som avkrever «den største respekt».^[87] Major Christie var, da han ble tildelt Krigskorset, allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross.

I statsråd 25. august 1944 ble Krigskorset tildelt ytterligere to flygere. Major Gunnar Halle ble hedret for sin innsats som Flight Commander i 151. Bomber Squadron, mens oberstløytnant Erik Haabjørn ble dekorert for fremragende ledelse av en britisk avdeling, 124 Wing i det britiske Royal Air Force.^[88] Halle hadde da 55 flygninger over fiendtlig område bak seg. Begge var tidligere dekorert med norske og britiske utmerkelser. I statsråd 29. september ble kaptein Kåre Stenwig tildelt Krigskorset for innsats som navigatør i Bomber Command. Kaptein Stenwig hadde under tjeneste i Pathfinder-fly og som master bomber «deltatt i angrep mot sterkt befestede mål som Stuttgart, Frankfurt, Nurnberg ^[sic], Kiel, Essen, Köln og Friedrichafen ^[sic]», totalt 60 tokt.^[89] Stenwig var også allerede dekorert med norske og britiske utmerkelser.

Flere tildelinger til personell i flyvåpenet kom i statsråd 12. januar 1945. Oberstløytnant Rolf Arne Berg ble dekorert etter innsats som jagerflyger og skvadronsjef for de norske jagerskvadronene og Wing Commander ved 132 Wing i Royal Air Force, med 245 operasjonelle flygninger mot fiendtlige mål bak seg. Hans avdeling hadde siden mars 1944 skutt ned 28 fiendtlige fly i luften, ødelagt seks på bakken og skadet 13 fiendtlige fly. Oberstløytnant hadde selv i luftkamp skutt ned Messerschmitt Bf 109.^[90] I samme statsråd ble major Olai Grønmark tildelt Krigskorset med sverd for 100 tokt med Mitchell-fly over fiendtlig territorium.^[91] Samtidig ble kaptein Hallvard Vikholt belønnet for sin innsats som navigatør og flyger i Bomber Command, med til sammen 50 operasjoner i luften.^[92]

Sjefen for den norske ubåten KNM «Ula» ble tildelt Krigskorset i statsråd 13. oktober 1944, den siste gang tildeling ble behandlet dette året. Etter forslag fra sin overordnede og med støtte fra Sjøforsvarets overkommando ble løytnant Sigurd Valvatne hedret «for fremrakende ^[sic] innsats som sjef for undervannsbåten «ULA» vinteren 1943–44.»"^[93] Innstillingen var hemmelig, men var denne gang forholdsvis omfattende, med detaljer angående tid, sted og resultat av operasjonene. KNM «Ula» gjennomførte i tidsrommet fra juni 1943 til august 1944 elleve tokt på norskekysten og senket 42 800 tonn av fiendtlig tonnasje og en fiendtlig ubåt. Skipet deltok også i to spesialoppdrag. Forsvarsdepartementet mente at «løytnant S. Valvatne på en særlig fremrakende ^[sic] måte har utmerket seg og at han dermed har gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»^[94]

I statsråd 9. mars 1945 ble major Martin Gran tildelt Krigskorset «for fra 15/6-1944 til 31/1-1945 på en fremrakende ^[sic] måte å ha ledet 331 (N) Squadron under 134 operasjonsflygninger. I denne tid har avdelingen skutt ned 33 tyske fly samt ødelagt store mengder materiell på bakken. Majorens personlige score er 9 nedskutte fly.»^[95] Dette var siste gang regjeringen behandlet en sak om tildeling av Krigskorset under sitt eksil i London. Senere saker ble behandlet i statsråd i Oslo.

I statsråd 20. juli 1945, denne gang i Oslo i det frigjorte Norge, kom to saker om tildeling av Krigskorset opp. Også denne gangen gjaldt innstillingen dekorering av en krigsflyger. Kaptein Svein Heglund, som i 1943 ble tildelt Krigskorset, hadde skutt ned ytterligere fem fiendtlige fly og skadeskutt flere andre. Han hadde derved gjort seg fortjent på nytt og ble tildelt en stjerne til sitt Krigskors.^[96] Samtidig ble kaptein Helner Grundt Spang tildelt Krigskorset «for fremrakende ^[sic] innsats som jagerflyger og for med mot og dyktighet å ha ledet sin «Flight» under en lang rekke operasjoner mot fienden. Han har personlig skutt ned 10 1/3 fiendtlige fly.»^[96]

Dette ble siste gang regjeringen Nygaardsvold behandlet en sak om tildeling av Krigskorset. Neste gang en tildelingssak kom opp, var i statsråd 3. august 1945, da samlingsregjeringen under Einar Gerhardsen hadde tiltrådt. Igjen var det en jagerflyger som ble hedret. Major Werner Christie ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats for Norges Forsvar ved å ha vist mot og dyktighet som jagerflyger under en lang rekke operasjoner mot fienden og for utmerket ledelse av norske og britiske flyavdelinger i kamp. Han har i alt skutt ned 9 fiendtlige fly og skadet andre.»^[97]

I statsråd 14. september 1945 ble Krigskorset tildelt et medlem av marinen, denne gang kapteinløytnant Charles Herlofson, som hadde gjort seg fortjent for ved «som Flotillesjef ved M.T.B. å ha vist mot og fremrakende ^[sic] lederegenskaper særlig under kamp med fienden den 23.–24. desember 1944.»^[98] Kapteinløytnant Herlofson hadde ledet angrep på en tysk destroyer og anlegg på land. Styrken returnerte til Shetland uten egne tap.

Innstillingene om tildeling av Krigskorset de første fredsmånedene 1945 gjaldt fortsatt aktiv krigsinnsats fra utestyrkene i tiden fram til krigens slutt, som en del av de løpende innstillinger på bakgrunn av krigens utvikling. Fram til tildelingene holdt opp i 1949,^[1] ble det også foretatt en del tildelinger med karakter på bakgrunn av tilbakeblikk over krigsinnsatsen.

I statsråd 16. november 1945 vendte regjeringen tilbake til angrepet på Norge i 1940. I desember 1942 ble seks norske offiserer hedret for innsats 9. april og det etterfølgende felttoget i Norge. Den avgjørende betydning salvene fra Oscarsborg festning de tidlige morgentimene 9. april 1940 hadde for krigens forløp, ble i 1942 ikke tatt i betraktning ved tildeling av Krigskorset. Dette ble det nå gjort noe med, etter forslag fra generalinspektøren og sjefen for Kystartilleriet. Oberst Birger Eriksen og kommandørkaptein Andreas Anderssen ble tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende ^[sic] innsats på Oscarsborg Festning under kamp med inntrengende tyske krigsskip den 9. april 1940, hvilket førte til senkningen av den tyske krysser «Blücher».»^[99]

I de etterfølgende fredsårene ble innsatsen flere gjorde 9. april 1940 trukket fram og hedret med Krigskorset. I statsråd 24. januar 1947 ble løytnant Rolf T. Tradin tildelt Krigskorset med sverd «for å ha ydet fedrelandet store tjenester ved uforferdet innsats som jagerflyger mot fienden 9.4.1940 og under krigen i Norge 1940, samt senere under krigen utenfor Norge ved en rekke operasjoner som jagerflyger mot fienden.»^[100] Tradin var den eneste fra flyvåpenet som ble hedret for innsats under angrepet på Norge.

Over to år senere, i statsråd 28. oktober 1949 ble ytterligere tre offiserer dekorert for innsats 9. april 1940. Forslag om dekorering av den første av disse, major Olaf Helset, kom fra generalløytnant Otto Ruge. Helset ble hedret «for i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og ha gjennomført disse, samt for senere ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»^[101]

Kaptein Sigvardt Pran ble tildelt Krigskorset «for særlig fremrakende ^[sic] føring av sin avdeling og fremrakende ^[sic] tapperhet under kampene på Strandløkka og Lundehøgda 1940, hvor han ble såret.»^[102] Krigskorset ble post mortem tildelt løytnant Sven Holmsen «for utvist tapperhet og mot under kampene ved Strandløkka og Lundehøgda i april 1940.»^[103]

Verdens Gang omtalte hvordan deres innsats ved Midtskogen og Tangen-avsnittet utgjorde «bedrifter tydelig avtegner seg i forgrunnen blant det foreliggende rapportmateriale».^[104] Avisen refererte forsvarssjef Ruges vurdering av Helsets innsats: «Han har æren for at striden ble tatt opp og gjennomført, og for at Kong og Regjering ble reddet fra det tyske anslag. Hans innsats fikk derfor avgjørende betydning for den videre utvikling.» Om Pran uttalte Ruge: «Den bedrift oberst Sigvart Pran har fått sin belønning for er episoden ved Strandløkka og Lundehøgda da han med en tilfeldig avdeling på 40 mann greidde å stoppe det tyske angrep.»^[105] Prans innsats 14. april gjorde at det ble vunnet tid til å organisere forsvar av området. Løytnant Holmsen, som lå i framskutt stilling og slo tilbake tysk angrep, var Prans nestkommanderende og overtok kommandoen da Pran ble såret.

Norske myndigheter søkte aktivt om forslag til dekorering for krigsinnsats. Høsten 1945 ble det også sendt ut kunngjøringen om de forskjellige krigsdekorasjonene, inkludert Krigskorset, med opplysninger om hvem som kunne ha gjort seg fortjent til disse og hvordan saken om tildeling kunne startes. Her ble også militære sjefer fra 1940 bedt om å innrapportere mulige fortjente.^[106]

Avisen Verdens Gang skrev i anledning tildelingene til major Helset, kaptein Pran og løytnant Holmsen: «Noen av deltagerne i felttoget i Norge i april 1940 – i alt 248 - fikk sin påskjønnelse i statsråd i går. Det er ingen tvil om at det er mange flere som fortjener det. - Regjeringen er også fullt oppmerksom på dette – men på grunn av de uoversiktlige forhold som hersket under fiendtlighetene, har det ikke vært mulig å skaffe til veie noen holdbar oversikt over deltakerne og deres innsats. Særlig har dette gått ut over de menige mannskaper, – det er sørgelig, men det ser ikke ut til at det har vært noe å gjøre ved det.»^[104] Tildelingene i oktober 1949 ble de siste tildelinger av Krigskorset for innsats under angrepet på Norge i 1940.

I statsråd 8. februar 1946 forelå en innstilling om tildeling av Krigskorset på bakgrunn av deltagelse i et hemmelig militært oppdrag. Innstillingen var ikke lenger hemmelig og identifiserte operasjonsnavn og andre detaljer. Den gjaldt fenrik Anton Vedaa, som tilhørte Kompani Linge. I juni 1943 ble han tildelt Krigsmedaljen for sin innsats i Operasjon Carhampton. Fenrik Vedaa kom i januar 1944 til Norge fra Sverige for å delta i Operasjon Throstle, som hadde som mål å bygge opp Milorgs D11. Han deltok også i planleggingen av vellykkede sabotasjeaksjoner mot Rygge flyplass og et drivstofflager for ubåter ved Son. Innstillingen viste til at sistnevnte aksjon «foranlediget det britiske admiralitetet til å sende D.11 dette gratulasjonstelegram: «Well done result of great military importance.» På grunn av tuberkulose avsluttet Vedaa sitt arbeid i Østfold og ble sendt til Sverige, der han ble innlagt på sykehus. Fenrik Vedaa ble hedret med Krigskorset «for å ha ytet Norges Forsvar fremrakende ^[sic] tjenester under utførelse av hemmelig militære oppdrag.»^[107]

Fenrik Knut Lindaas ble i statsråd 7. juni 1946 post mortem tildelt Krigskorset «for fremrakende ^[sic] personlig innsats, da han etter at hans fly var skutt opp av fiendtlig luftvernild forble på sin post inntil døden, og derved muliggjorde at den øvrige besetning på flyet berget livet.»^[108] Fenrik Lindaas førte i november 1943 et Halifax-bombefly i et bombetokt med Frankfurt am Main som mål. På returen ble flyet truffet av luftvernskyts og sterkt skadet. Etter ordre fra fenrik Lindaas hoppet den øvrige besetningen ut i fallskjerm. Selv omkom Lindaas da flyet styrtet.

En fenrik som gjorde tjeneste for Secret Intelligence Service ble i statsråd 6. september 1946 hedret for sin innsats. Fenrik Mads O. Monsen ble tildelt Krigskorset «for fremrakende ^[sic] innsats for Norge under krigen, som leder av syv skøyteekspedisjoner over Nordsjøen, med utsendinger og materiell til Hjemmefronten, fra mai 1941 til han ble tatt tilfange av fienden 26. november 1941.»^[109] (korrekt dato var 26. oktober).^[110] Fenrik Monsen hadde ført motorkutterne «Blia» og «Streif» med dokumenter, penger og utstyr til motstandsbevegelsen på strekningen Ålesund til Bergen. Personer fra hjemmefronten var tatt med fra Norge til Storbritannia. Operasjonene ble gjennomført under norsk orlogsflagg. Innstillingen vektla at «Fenrik Monsen har ledet disse operasjoner med stor dyktighet og uforferdethet under særlig farefulle omstendigheter og har hatt en glimrende støtte i sitt mannskap».^[111] På tilbaketuren til Storbritannia etter den siste turen i oktober 1941, som hadde gått til nordvestlandet, gikk maskinen på «Streif» i stykker. Båten drev sørover i Nordsjøen til den grunnstøtte og ble vrak ved kysten av Nederland. Fenrik Monsen ble, sammen med mannskapet, tatt til fange og satt i tysk krigsfangenskap ut krigen.

To deltagere i Polar Bear-ekspedisjonene ble dekorert med Krigskorset i statsråd 20. september 1946. Det var utskrevet fenrik Inge Steensland og utskrevet fenrik Boy Rist. Begge tilhørte Kompani Linge. Innstillingen forklarte at Polar Bear var et navn som ble satt på en serie operasjoner som hadde som mål å ødelegge norske havner under en invasjon eller tysk tilbaketrekning. Operasjonene ble organisert og ledet fra Storbritannia. Fenrik Steensland var involvert i operasjoner i Fredrikstad og Østfold, mens fenrik Rist var særlig aktiv i Narvik og omland. Begge ble tildelt Krigskorset «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag».^[111]

Løytnant Per Hysing-Dahl ble tildelt Krigskorset i statsråd 24. januar 1947 «for etter særdeles farefull tur over fiendtlig okkupert område å ha foretatt en nødlanding om natten i den Engelske Kanal, forårsaket av eget artilleri. Herunder reddet han, skjønt selv såret og under særdeles vanskelige omstendigheter, sine passasjerers liv.»^[112] Løytnant Hysing-Dahl gjorde tjeneste ved 161 Squadron i det britiske Royal Air Force og var engasjert i operasjoner som holdt kontakt med motstandsbevegelsene i okkuperte land. For sin innsats under 30 tokt med Halifaxfly var han allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross. Under et oppdrag til Sør-Frankrike for å bringe inn tre franske sabotører ble Lysander-flyet løytnant Hysing-Dahl førte rammet av luftvernild. Uten motorkraft og skadet av granatsplinter landet Hysing-Dahl flyet på sjøen i Den engelske kanal. En av passasjerene druknet, mens de to øvrige, sammen med løytnant Hysing-Dahl, ble reddet av en amerikansk ubåtjager og brakt i sikkerhet til Plymouth.^[113]

Ved en seremoni på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946 ble sju faner for franske avdelinger som hadde kjempet ved Narvik i 1940 dekorert med Krigskorset:^[114]

• Le drapeau des chasseurs alpins
• Le drapeau de La 13e demi-brigade de Légion étrangère
• Le fanion du 1er Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
• Le fanion du 2e Bataillon de la 13e demi-brigade de Légion étrangère
• Le fanion du 6e Bataillon de chasseurs alpins
• Le fanion du 12e Bataillon de chasseurs alpins
• Le fanion du 14e Bataillon de chasseurs alpins

Ved samme anledning ble franske soldater, som det tidligere var bestemt skulle hedres med norske utmerkelser, overrakt sine medaljer. Det ble samtidig foretatt ti nye tildelinger av franske offiserer til Krigskorset med sverd.

Flere tusen tilskuere var vitne til paraden for kong Haakon VII, der norske militære og sivile også ble tildelt franske utmerkelser for krigsinnsats.^[115]

Shetlandsgjengens leder var blant de første norske militære som ble hedret med Krigskorset og også andre medlemmer i Marinens Spesialavdeling var tidligere blitt hedret. I statsråd 2. august 1946 ble åtte medlemmer av Shetlandsgjengen innstilt til Krigskorset med sverd, alle «For fremrakende ^[sic] innsats under utførelse av særoppdrag». Blant de åtte var en utskrevet løytnant, fire var utskrevet ledende dekksmann og tre utskrevet dekksmann. Alle hadde tjenestegjort om bord på KNM «Hitra» og gjort 40 eller 41 turer til Norge i hemmelig oppdrag fra vinteren 1943–44 og fram til freden.

Forslaget om heder ble fremmet av Sjøforsvarets overkommando. Innstillingen viste til at Marinens Spesialavdeling i løpet av krigsårene satte i land 192 agenter i Norge og brakte viktig utstyr over fra Storbritannia. Avdelingen brakte 93 agenter tilbake til Storbritannia og førte 373 flyktninger i sikkerhet samme veg. Avdelingen hadde et tap på 10 fartøyer og 44 mann. De som nå ble hedret var løytnant Ingvald Eidsheim, ledende dekksmenn Paal Sundt, Håkon Bjørge, Realf Hansen og Martinius Ingebrigtsen, samt dekksmennene Gunnar Klausen, Ingolf Johannesen og Harald Ovesen.

I alt tolv medlemmer av Shetlandsgjengen ble tildelt Krigskorset.

I statsråd 16. november 1945 ble det også foretatt en tildeling til hjemmestyrkemann Arnold Hansen. Hansen lå på sykehus med alvorlige skader, som han pådro seg i kamp med Gestapo 4. april. Han ble da, sammen med tre andre, arrestert, men gjorde et utfall mot Gestapo-mennene som gjorde at de tre andre unnslapp. Selv ble han skutt i ryggen, ble lammet og påført skader han stadig ble verre av. Forslaget ble framsatt av Forsvarssjefen 29. oktober og innstillingen viste til at Hansen «er meget syk, har flere ganger vært inne i døden». Det hastet med en beslutning dersom Hansen skulle få sin heder i live. Hjemmestyrkemann Hansen, som er den eneste som i innstillingene tituleres på denne måten, ble tildelt Krigskorset «for fremrakende ^[sic] personlig innsats i Hjemmestyrkene den 4. april 1945, da han ved sin modige og selvoppofrende opptreden reddet 3 av sine kamerater fra Gestapo med den følge at han selv ble hårdt såret.»^[116]

På det tidspunkt beslutningen i statsråd ble fattet, hadde Hansen allerede blitt dekorert av forsvarssjef Otto Ruge ved en seremoni i Røde Kors sykehus 3. november. Tildelingen ble referert i avisene, blant annet i Verdens Gang.^[117] Da VGs oppslag etterlot inntrykk av at Hansen var den eneste hjemmestyrkemann som ville bli hedret for sin innsats, presiserte forsvarssjef Ruge i samme avis noen dager senere at «Det vil bli delt ut krigsdekorasjoner til alle dem som har gjort seg fortjent til det under kampene i Norge årene 1940-45.» Han la til at «våre krigsdekorasjoner henger høyt, derfor blir hvert enkelt tilfelle grundig undersøkt før dekorasjonene kan deles ut. Forsvarsdepartementet behandler f.t. disse saker og det vil ennå ta tid før de nødvendige undersøkelser avsluttes.»^[118] Hansen døde i februar 1949 etter nærmere fire års sykeleie.^[119]

I statsråd 16. august 1946 forelå innstilling om tildeling av «Krigskorset med sverd og to sverd for fremrakende ^[sic] krigsinnsats i fedrelandets tjeneste». Innstillingen gjaldt kaptein Gunnar Sønsteby. Den viste til at Sønsteby to ganger var i Storbritannia og at han første gang reiste tilbake som deltager i Operasjon Curlew, andre gang via Sverige som sjef for Sentralledelsens aksjonsgruppe. Hans betydning ble beskrevet slik: «Fra våren 1942 har han vært en av undergrunnsbevegelsens mest aktive deltagere, og har gjort en strålende innsats.»^[120] Det ble vist til at kaptein Sønsteby var britiske SOEs faste forbindelse i Oslo. Forslaget om tildeling av Krigskorset vektla kaptein Sønstebys rolle i organiseringen, ledelsen og utførelsen av «en rekke viktige sabotasjeaksjoner som Hjemmefrontledelsen og Sentralledelsen har igangsatt».^[121]

Aksjoner der kaptein Sønsteby personlig har deltatt ble nevnt: Aksjonene mot den tvungne arbeidsmobilisering i Oslo, aksjonen mot Kongsberg Våpenfabrikk, aksjonen mot Skabo Jernbanevognfabrikk, sprengningen av Jernbanens administrasjonsbygning og tømming av Politi- og Justisdepartementets arkiver. Det ble konkluderet med at Sønstebys innsats hadde stor betydning «for de seire som er tillagt hjemmefronten, idet gruppens aksjoner i høi grad har styrket tilliten til hjemmestyrkenes sentralledelse og Hjemmefrontledelsen.»^[121] Innstillingen ble bifalt av kongen. Dette var den første og eneste gang en person ble funnet fortjent til Krigskorset tre ganger. Kaptein Sønsteby fikk utmerkelsen overlevert av kongen på slottet 19. august 1946.^[122]

I statsråd 7. mars 1947 ble medlemmer av Kompani Linge hedret for sin krigsinnsats. Fire mann ble tildelt Krigskorset med sverd nummer to, mens 22 mann fikk Krigskorset for første gang. De som ble tildelt sverd nummer to var Gregers Gram (posthumt), Knut Haukelid, Max Manus og Einar Skinnarland. Til sammen ble 44 medlemmer av Kompani Linge tildelt Krigskorset.

Innstillingen vektla militær virksomhet forskjellige steder i Norge, ikke bare aksjoner direkte rettet mot fiendtlige mål, men også innsats for å bygge opp Milorg organisatorisk og med hensyn til militær kapasitet.

Løytnantene Karl J. Aarsæther og Knut Aarsæther ble hedret for sin innsats i «Antrum»-operasjonene i Ålesund og på Sunnmøre.^[123] Løytnant Jens Ropstad ble tildelt Krigskorset for ledelsen av Operasjon Sandpiper, som i desember 1943 fikk i oppdrag i bygge opp Milorgs D18. Distriktet dekket Agderfylkene og noen deler av Telemark. Organisasjonen ble rullet opp av Gestapo og mange ble arrestert. Til tross for dette lykkes det løytnant Ropstad å bygge opp organisasjonen i distriktet på nytt, slik at det ved freden i mai 1945 kunne stille 1200 mann.^[124]

Fenrik Erik Gjems-Onstad ble hedret blant annet for sin innsats i operasjonsgruppen «Lark» og i propagandaorganisasjonen DURHAM.^[125] Fenrik Gjems-Onstad opererte i Trondheim og Trøndelag. På bakgrunn av sju operasjoner i Bergensområdet, som innebar leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste, ble fenrik Louis Pettersen innstilt til Krigskorset. Fenrik Pettersen hadde også vært hovedkontakt for sabotasjegruppen i Bergen.^[126]

Fenrik Sverre K. Andersen ble tildelt Krigskorset for å ha drevet radiostasjon i Sunnhordland gjennom fire år.^[127] En annen radiooperatør, fenrik Finn B. Johnsen, ble hedret for arbeid som telegrafist i Gudbrandsdalen, der han hadde operert to stasjoner og også organisert en etterretningsorganisasjon.^[128] Fenrik Gunnar Wiig-Andersen kom i slutten av september 1943 over til Norge som telegrafist under Operasjon Redwing. Stasjonen, som fenrik Wiig-Andersen satte opp og drev i Bergen, hadde særdeles høy trafikk og sendte opp til 20 meldinger daglig.^[129]

Kaptein Oddvar Dobloug hadde operert mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, som ledd i Operasjon Grebe. Han hadde blant annet i januar 1945 deltatt i aksjonen mot Tressa bro på Koppang og deretter i sprengningen av Åsta bro i februar.^[130] Operasjon Grebe ble ledet av kaptein Jon Gunleiksrud, som også ble tildelt Krigskorset for sin innsats.^[131]

Fenrik Andreas Aubert ble hedret som deltager i Operasjon Buzzard, der han hadde «deltatt i 8 av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han utviste enestående mot og koldblodighet».^[127] Et annet medlem av Kompani Linge, fenrik Henrik Martin Henriksen ble hedret med samme begrunnelse.^[132]

Løytnant Svein Blindheim ble tildelt Krigskorset for den siste, vanskelige del av Operasjon Puffin,^[133] som han gjennomførte sammen med løytnant William Houlder, en annen Linge-mann som ble hedret med Krigskorset i statsråd 7. mars 1947.^[134]

Fenrik Per Solnørdal ble i 1942 sendt i oppdrag fra Storbritannia til Norge for å opprette radioforbindelse til Milorgs sentralledelse. Operasjonen hadde kodenavn «Plover». Innstillingen om tildeling av Krigskorset forteller at fenrik Solnørdal i januar 1943 ble angitt og arrestert. For å unngå å røpe det han visste tok fenrik Solnørdal gift, men livet hans ble reddet. Innstillingen konkluderer med: «For den innsats han gjorde som radiotelegrafist under meget vanskelige arbeidsforhold og for det mot og den høyeste grad av plikttroskap han viste ved å forsøke å ta sitt eget liv, fortjener han den høyeste utmerkelse.»^[135]

Etablering og drift av radiosambandet mellom Milorgs ledelse og Storbritannia var et forhold som også andre ble hedret for. Fenrik Birger J. Fjeldstad ble hedret for sin innsats for Milorgs D11 og for sentralledelsen.^[136] Fenrik Norman Gabrielsens innsats var særlig knyttet til driften av radiosamband mellom forskjellige steder i Norge og Storbritannia, for til sist å bli sjef for radiotjenesten til Milorgs sentralledelse.^[137] Innsatsen for oppbygging av Milorgs D11 ble også framhevet for en annen som ble hedret, fenrik Johan H. Hansen.^[132]

Etter å ha blitt hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats i Operasjon Company, ble fenrik Birger Rasmussen nå dekorert for innsats Operasjon Goldfinch. Denne hadde siden slutten av 1943 over et vidstrakt område drevet opplæring av personell til Milorg og mottak av våpenleveranser fra Storbritannia. Fenrik Rasmussen var særlig aktiv i distrikt 14.2 i Buskerud og Oppland. Han deltok også i flere sabotasjeaksjoner og ble også hedret for dette.^[138] Også en annen deltager i Operasjon Goldfinch, fenrik Edvard Tallaksen ble hedret med Krigskorset. Tallaksen hadde flere vellykkede aksjoner bak seg. I Oslo den 13. november 1944 gikk Tallaksen, sammen med Gregers Gram, i et bakhold. Gram ble drept i skuddvekslingen som fulgte, mens Tallaksen ble såret og arrestert. Innstillingen vektla at fenrik Tallaksen tok sitt eget liv for å unngå å røpe sine kamerater under tortur.^[139] Han ble således hedret med Krigskorset post mortem.

Kaptein Harald Risnes var fra høsten 1944 leder av «Bjørn West» og ble hedret med Krigskorset for sin innsats her fram til Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Kaptein Risnes hadde deltatt i oppbyggingen av en base indre Hordaland. Denne ble i april 1945 angrepet av tyske styrker. Etter kamp der tyskerne led store tap måtte de norske styrkene trekke seg tilbake.^[140]

Major Leif Tronstad ble hedret for sitt arbeid med Operasjon Sunshine, som hadde i oppdrag å «organisere og planlegge beskyttelsen av det store kompleks av kraftstasjoner og industrianlegg bygget opp omkring Norsk Hydro.»^[141] Major Tronstad ble drept av broren til en nazi-vennlig lensmann han forsøkte å avhøre. For sin innsats ble han hedret post mortem.

Tolv medlemmer av Kompani Linge, som deltok i Vemork-aksjonen, ble i Paris i februar 1948 utnevnt til medlemmer av Æreslegionen og tildelt Croix de guerre med palmer. Dette skjedde i forbindelse med Paris-premieren på filmen Kampen om tungtvannet.^[142]

Tildelingen av Krigskorset til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge ble viet stor oppmerksomhet, blant annet gjennom en pressekonferanse torsdag 28. juni 1945 der både norske og britiske representanter deltok. Overskriften på forsiden av Verdens Gang lød neste dag: «Kompani Linge og Shetlandsgjengen: De hemmelige gruppers lysende innsats blir endelig lagt fram.»^[143] I referatet ble det fortalt om de to avdelingenes innsats, blant annet gjennom referat fra den britiske oberst J. S. Wilsons tale. Avisen refererer at «Oberst Wilson understreket også i sin tale at alle operasjoner var skjedd i nøye samarbeid med Forsvarets Overkommando, som hele tiden var ajour.»^[144]

Etter de to store tildelingsrundene til medlemmer av Shetlandsgjengen og Kompani Linge i 1946 og 1947 avtok tildelingene av Krigskorset for innsats under andre verdenskrig. Det var personer som hadde tjenestegjort i de norske styrkene i utlandet som ble hedret. Det ble ikke foretatt tildelinger til hjemmefrontens folk. Bakgrunnen for dette var at i 1946 møttes representanter for Hjemmestyrkenes råd for å drøfte spørsmålet om dekorering med krigsmedaljer til de som hadde deltatt i hjemmefrontens aktiviteter. Rådet besluttet at ingen enkeltpersoner skulle innstilles til medaljer fordi individuell dekorering ville være urettferdig. Oppfatningen var at de som deltok i hjemmefrontarbeid risikerte de samme konsekvenser, uavhengig av type aktivitet. Hemmelighold og mangel på dokumentasjon spilte også inn på vedtaket rådet gjorde.^[145] Arnold Hansen, som ble dekorert i november 1945, ble dermed den eneste hjemmefrontmannen som ble tildelt Krigskorset.^[146]

Blant tildelingene som fant sted var tildelinger av sverd nummer to til kapteinløytnant Charles Herlofson og løytnant Arvid Sveen. I statsråd 7. november 1947 ble løytnant Gunnar Høverstad post mortem tildelt Krigskorset for «heltemodig innsats natten mellom 2. og 3. desember 1943 under angrep på Berlin.»^[147] Han hadde da, som del av en britisk skvadron, ført et bombefly på tokt med Berlin som mål. Nord for Hannover ble flyet truffet av tysk luftvern og kom i brann. Løytnant Høverstad klarte likevel å kontrollere flyet, slik at øvrig besetning kunne hoppe ut i fallskjerm. Selv omkom han.

Fenrik Hans Clifton ble i statsråd 9. april 1949 hedret «for fremragende hemmelig militær innsats under krigen.»^[148] Forslaget kom fra Forsvarsstaben. Clifton tjenestegjorde for norsk militær etterretning og den britiske Secret Intelligence Service. Han ble i august 1943 fløyet inn til Oslo-området der han til 1945 sendte omkring 700 rapporter tilbake til Storbritannia, hovedsakelig om tysk skipstrafikk. Clifton var også forbindelsesledd til ulike etterretningsgrupper og tok imot leveranser av materiell. Et slikt flyslipp ble oppdaget av tyskerne, men fenrik Clifton kom seg unna sammen med andre involverte.

Etter forslag fra Sjøforsvarets overkommando ble det i statsråd 29. april 1949 besluttet å hedre to løytnanter i marinen.^[149] Begge hadde i sine operasjoner påført fienden store skader. Løytnant Arne F. Sveen hadde senket et fiendtlig transportskip på 8 000 tonn, senket et eskortefartøy og påført et annet skade. Innsatsen ble vurdert som så betydelig at Sveen ble tildelt Krigskorset med to sverd. For løytnant Knut Bøgeberg ble det besluttet å påføre diplomet påskriften «For fremragende ledelse, mot og dyktighet som sjef for M.T.B.'er i kamp mot tyske flåteenheter på norskekysten, hvorunder påført fienden store skader.»

Den siste som i 1949 ble tildelt Krigskorset var Acting Soldier Ivar W. Wagle. Tildelingen skjedde post mortem og forslaget om tildeling var uvanlig nok framsatt gjennom en advokat, som også hadde forfattet innstilling. Wagle var medlem av Kompani Linge og hadde operert radiosamband mellom Milorgs sentralledelse og Forsvarets Overkommando i London. Radiosenderen ble i juli 1944 peilet av Gestapo, som gikk til aksjon. I kampen som fulgte ble Wagle drept. Forsvarsdepartementet konkluderte med at «Acting Soldier Ivar Wagle har ytet Norges forsvar fremrakende ^[sic] tjenester, og dermed gjort seg fortjent til Krigskorset m/Sverd.»^[150] Dette ble den siste tildeling av Krigskorset fram til gjenopptakelsen av tildeling i oktober 2009.

Elleve personer ble tildelt Krigskorset flere ganger, ti personer to ganger og en person tre ganger. Tre personer ble tildelt Krigskorset med sverd og stjerne: Leif Larsen, Kaj Birksted og Svein Heglund. Øvrige norske mottakere av Krigskorset med to sverd er Knut Haugland, Max Manus, Gregers Gram, Einar Skinnarland, Knut Haukelid, Charles O. Herlofson og Arne F. Sveen. En av dem som ble tildelt Krigskorset flere ganger var danske Kaj Birksted, som tjenestegjorde i det norske flyvåpenet. Det høyeste antall kors som er blitt utdelt til en og samme person er tre, og det gikk til motstandsmannen Gunnar Sønsteby, som er den eneste innehaver av Krigskorset med tre sverd.

Etter 1949 er spørsmålet om nye tildelinger av Krigskorset tatt opp flere ganger, både for grupper og for enkeltpersoner. Dekorasjonssaken var også oppe i Stortinget.

Det ble i Stortinget i juni 1950 opplyst at det til da var tildelt omkring 6 500 krigsdekorasjoner, nærmere bestemt Krigskorset, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.^[151] Innstillingen fra Stortingets protokollkomité bemerket at «De foreliggende oppgaver skulle synes å tyde på at det har vært anvendt en strengere bedømmelse for deltagelse i felttoget i Norge enn for deltagelse i krigen utenfor landets grenser.»^[151] Ønsket var at i størst mulig utstrekning skulle de samme kriterier legges til grunn. Saken hadde kommet til Stortinget på bakgrunn av at saker vedrørende dekorasjon av personell tilhørende et regiment ikke var kommet til vurdering på grunn av oversittelse av en tidsfrist.^[152]

På bakgrunn av de syn som framkom behandlingen i Odelstinget ble det foretatt nye tildelinger av krigsdekorasjoner ved kongelige resolusjoner av 4. og 14. januar 1952, blant annet for innsats under felttoget Norge i 1940, i Kompani Linge og i marinetjeneste i faresonen. Det ble i 1952 foretatt nye tildelinger av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, men ikke av Krigskorset.^[153]

Det har i etterkrigstiden kommet forslag om tildeling av Krigskorset til enkeltpersoner. Disse har vært begrunnet med at deres innsats, som enten fant sted etter angrepet i 1940 eller senere i det okkuperte Norge, har vært forbigått.^[154] Det ble i 1983 og 2002 vist til at regjeringen i 1949/50 hadde besluttet å innstille tildeling av Krigskorset.^[155][1]

Spørsmålet om å ta en hel gruppes innsats opp til vurdering var særlig aktuelt på 1980-tallet, da krigsseilernes innsats ble framhevet av mange og den manglende heder disse hadde fått ble kritisert. Regjeringen bestemte i oktober 1988 å nedsette et utvalg for å gjennomgå den dokumentasjon som forelå for krigsseilere i handelsflåten, med tanke på vurdering i forhold til krigsdekorasjonenes statutter.^[156] I statsråd ble det fattet vedtak om at «Regjeringen har besluttet å gjenoppta utdeling av Krigskorset med sverd til krigsseilere i handelsflåten.»^[157] Krigsdekorasjonsrådet, som ble ledet av Geirmund Ihle, gjennomgikk over 12 000 personellmapper. Utfallet av dette ble et større antall tildelinger av Haakon VIIs Frihetsmedalje og et lite antall Haakon VIIs Frihetskors. Det ble ikke foretatt tildelinger av Krigskorset.

Det er også kommet kritikk mot at flere fra Shetlandsgjengen ikke er hedret på tilstrekkelig måte,^[158] og de sivile mannskapene på skøytene som fraktet soldater og forsyninger under kampene i Nord-Norge i mai og juni 1940 er nevnt som en oversett gruppe.^[159]

Gjenopptakelsesspørsmålet ble avklart ved at vurdering av innsats under andre verdenskrig falt sammen med ønske om å utvikle et belønningsystem for dagens tjenestegjørende i utenlandsoperasjoner.^[160] I statsråd ble det 26. juni 2009 besluttet å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Statuttene ble ved gjenopptakelse av tildeling endret.

Innsats under den andre verdenskrig kunne etter dette på nytt hedres med Krigskorset. Gjenopptakelsen åpner for ny vurdering av fremragende krigsinnsats under andre verdenskrig. Innsatsen til Alta bataljon i 1940 er nevnt som en mulig kilde til nye tildelinger.^[161] Det er også innsats utført innenfor den kommunistiske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, som operasjonene til Osvald-gruppen.^[162] Hjemmefrontens beslutning om å ikke innstille enkeltpersoner til krigsmedaljer gjaldt også virksomheten personer knyttet til Norges Kommunistiske Parti hadde utført.^[163]

Samtidig kan tildeling i framtiden skje også for heltemodig innsats i andre væpnede konflikter som Norge har vært, er eller blir engasjert i, herunder utenlandsoperasjoner Norge deltar i. Innsats i hele etterkrigsperioden og fram til i dag kan komme i betraktning.^[164]

Spørsmålet om gjenopptakelse av tildeling kom opp på bakgrunn av Norges engasjement i Afghanistan. Forsvarssjef Sverre Diesen ønsket å gjeninnføre den høyeste militære utmerkelsen, Krigskorset med sverd, og ville bruke innsatsen til Trond André Bolle i Afghanistan som for å argumentere for gjeninnføring.^[165]

Ved gjenopptakelsen forelå det innstillinger på tildeling til personell på bakgrunn av innsats der.^[166] Etter at fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan 27. juni 2010 ble det kjent at en av de døde, marinejegeren orlogskaptein Bolle, var en av dem som var innstilt til Krigskorset med sverd for eksepsjonell innsats i strid i Afghanistan i 2005.^[167][168] Omstendighetene rundt innsatsen var tidligere omtalt i avisartikler og også behandlet i bokform.^[169]

Forsvarsdepartementet bevilget i 2011 midler til en historiefaglig gjennomgang av krigsdekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, med tanke på å undersøke om flere kunne ha gjort seg fortjent til krigsdekorasjoner.^[170] Det var før dette rettet særlig oppmerksomhet mot at det for innsats i slaget om Narvik bare ble foretatt én tildeling.^[171] En prosjektgruppe på tre historikere ledet av Sven-Erik Grieg-Smith fikk deretter i oppdrag å gjennomgå krigshandlinger under andre verdenskrig og senere for å vurdere om innsats i disse bør belønnes med utmerkelser.^[172] 15 millioner kroner ble bevilget til prosjektet, for en periode på fem år.^[173]

Etter tre års arbeid med søk i arkiver i Norge og utlandet, ble det i januar 2015 meldt at det ikke var funnet noen fra andre verdenskrig som kvalifiserer til Krigskorset med sverd,^[174] men også at det forelå navn på kandidater det kunne være aktuelt å foreslå til medalje.^[175] Regjeringen gikk samtidig ut med en appell til publikum om å sende inn forslag til Forsvarsdepartementet om personer eller grupper som ikke har fått den hederen de fortjener. Det gjaldt både militære, motstandsfolk og sivile som ikke tidligere har mottatt utmerkelse for sin innsats. I tillegg til Krigskorset med sverd, kunne dekorering med St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen komme i betraktning. Forslagsfristen ble satt til 1. juni 2015.^[174][176] Fler enn 1 300 personer ble meldt inn.^[177][178] I januar 2017 meddelte regjeringen at ingen av de foreslåtte var innstilt til dekorering.^[179][180]

Etter at beslutning om gjenopptakelse ble fattet i juni 2009 kom den første nye tildeling i statsråd 2. oktober 2009.^[20] Det ble da besluttet å tildele kaptein Eiliv Austlid Krigskorset med sverd post mortem «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940.»^[181] Overrekkelsen fant sted ved en seremoni i Fanehallen på Akershus festning den 24. mars 2010, da utmerkelsen ble overlatt Austlids barn.^[182][183]

Etter at det ble bestemt at Krigskorset med sverd kan tildeles for innsats etter andre verdenskrig, er utmerkelsen tildelt for innsats i krigen i Afghanistan og for innsats i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet.

Den første tildeling for krigsinnsats etter andre verdenskrig kom 21. januar 2011, da det i statsråd ble besluttet å tildele Krigskorset med sverd til Trond André Bolle «for personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i perioden oktober 2005 til februar 2006.»^[184] Tildelingen fant sted post mortem.

Ytterligere to tildelinger for innsats i Afghanistan, til oberst Eirik Johan Kristoffersen og kaptein Jørg Lian, ble besluttet i statsråd 8. april 2011. De to fikk Krigskorset med sverd: «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og ledelse under internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2009.»^[185][186]

Overrekkelsen til de tre skjedde i en seremoni på Akershus festning 8. mai 2011,^[187] innenfor rammen av veterandagen. Forsvarssjef Harald Sunde foretok overrekkelsen på vegne av kongen. Statsminister Jens Stoltenberg holdt tale,^[188] og forsvarsministeren var til stede. Det vakte oppmerksomhet at kong Harald selv ikke deltok i arrangementet og overrakte Krigskorset. Kilder Dagbladet hadde snakket med fortalte at kongen ønsket å stå for overrekkelsen, men at statsministeren ikke ønsket kongens tilstedeværelse.^[189]

To nye tildelinger for innsats i Afghanistan kom i april 2013. I statsråd 5. april 2013 ble løytnant Lars Kristian Lauritzen tildelt Krigskorset med sverd «for å ha utvist særlig fremragende tapperhet og mot under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2007», mens major Kristian Bergh Stang fikk utmerkelsen «for å ha utvist særlig fremragende mot og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2008.»^[190]

I 2014 ble Krigskorset med sverd tildelt Aleksander Hesseberg Vikebø for innsats i Afghanistan i 2012. Vikebø mottok samtidig St. Olavsmedaljen med ekegren.^[191] I mars 2016 ble fenrik Espen Haugeland tildelt Krigskorset med sverd for innsats i Afghanistan i 2004.^[192] Han overmannet en mann som bar på en selvlaget bombe i Kabul og hindret ham i å utøse den i folkemengden.^[193][194]

I statsråd 3. mars 2017 ble kapteinløytnant Ken Andersen tildelt Krigskorset med sverd for innsats i forbindelse med to terrorangrep i Kabul i Afghanistan i 2015. Ifølge kunngjøringen fra Forsvarsdepartementet bidro marinejeger Andersen til å uskadeliggjøre angripere, frigi gisler og forhindre tap av sivile liv.^[195]

I 2014 ble innsats i FN-styrken UNPROFOR under krigen i Bosnia-Hercegovina tjue år tidligere hedret. Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland ble tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Bosnia-Hercegovina i 1994».^[196] Brændeland ledet som fenrik evakuering av sykehuset i Gorazde da det ble beskutt med stridsvogner og bombekastere.^[197][198] Flere pasienter ble drept, men innsatsen Brændeland ledet gjorde at 285 pasienter og 21 pårørende ble evakuert i løpet av tre dager.^[199]

I 2021 ble major Knut Andreas Flydal tildelt Krigskorset med sverd «for på særlig fremragende måte å ha utmerket seg ved ledelse i kamp under en hendelse i Syria 2017, i den internasjonale koalisjonen mot ISIL.»^[200][201]

I mai 2015 åpnet en permanent utstilling med tittelen «Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse» i Forsvarsmuseet i Oslo. Utstillingen dekker tildelinger av Krigskorset for innsats i kampene i Norge i 1940, senere krigsoperasjoner i Norge, operasjoner utenlands under andre verdenskrig og tildelinger for innsats i nyere operasjoner etter gjenopptakelsen i 2009.^[202] Medaljer og medaljegrupper, uniformer, personlige gjenstander og annet er utstilt. Utstillingen har flere filmer og alle mottakere er nevnt.^[203]

Statuttene ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941 og endret ved kongelig resolusjon av 18. mai 1945. Vedtaket i 1945 medførte at §1 ble endret slik at Krigskorset kun skulle tildeles for innsats «i kamp eller lignende bedrift», og ikke lenger «for andre særlige fortjenester av Norges forsvar». Samtidig ble ved endring i §2 alle tildelinger gjort med sverd ved at 1941-statuttenes formulering om at «Hvis krigskorset er delt ut for personlig innsats i kamp er båndet (båndspennen) forsynt med sverd» ble tatt bort. §7 ble i 1945 endret slik at tildelinger mer enn en gang til samme person ble markert med et ekstra sverd for hver gang, ikke med en stjerne som tidligere, slik §7 tidligere bestemte.

Gjenopptakelsen av tildeling i 2009 skjedde ved fastsettelse av endrede statutter ved kronprinsregentens resolusjon av 26. juni 2009. Statuttene av 2009 følger versjonen fra 1945, men bestemmer i §1, som et nytt moment, at Krigskorset kan tildeles for innsats «under krig eller væpnet konflikt». Med hensyn til innstilling av personer er §4 endret slik at alle innstillinger av tildeling til norske borgere, militære eller sivile, heretter skal gå gjennom Forsvarsdepartementet. Statuttene av 1941 og 1945 bestemte at innstilling om dekortering av sjømenn i handelsflåten skulle gå gjennom Handelsdepartementet før det ble forelagt Forsvarsdepartementet. Bestemmelse om tildeling av Krigskorset skal fortsatt besluttes av kongen i statsråd. Andre endringer i statuttene av 2009 er mindre, i hovedsak av terminologisk og språklig karakter.

• Liste over tildelinger av Krigskorset
• Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt Krigskorset
• Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945

• Erdahl, Jørgen: «Krigskorset», Militærhistorie, nr. 3, 2009, s. 58–61.
• Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 9788250421905
• Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
• Henriksen, Kjetil, Sindre Weber og Eirik Brazier: Norske krigsdekorasjoner. For innsats under andre verdenskrig, Oslo: Dreyer, 2017. ISBN 9788282651950
• Svarstad, Carsten: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad, nr. 6, 1946, s. 97–103.
• The War Cross – Norway's highest decoration, utstillingskatalog, Oslo: Forsvarsmuseet, 2015
• Waage, Johan: Den høyeste heder. Beretningen om en rekke nordmenns lysende krigsinnsats til lands, til sjøs og i luften, i og uten uniform, Oslo: Dreyers forlag, 1967

• Krigskorset.no – Nettside om Krigskorset
• Forsvarets medaljer