Narvik lufthavn, Framnes

Narvik lufthavn, Framnes
IATA: NVK – ICAO: ENNK
Basisdata
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerNarvik
BeliggenhetNarvik
Åpnet1972
Høyde29 m / 95 ft
68°26′13″N 17°23′12″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
01/19 800 2621 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 25 708
Flybevegelser 2 469
Frakt (kg) 601 (tall fra 2014)
Nettside
www.avinor.no/
Kart
Narvik lufthavn, Framnes
68°26′13″N 17°23′12″Ø
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Narvik lufthavn, Framnes (IATA: NVK, ICAO: ENNK) er en flyplass, og en tidligere lufthavn som eksisterte fra 1972 til 2017. Flyplassen er lokalisert 2 km utenfor sentrum av Narvik i Nordland.

Rullebanen var 965 meter lang i baneretningen 01–19. Flyplassen var lokalisert 29 meter over havet og betjente 25 708 passasjerer i 2016.

Narvik ble betjent med sjøfly fra 1935 til 1939 og fra 1946 til 1971. Planleggingen av flyplassen på Evenes startet i 1950-årene; i slutten av 1968 foreslo Narvik kommune å bygge både en kortbaneflyplass på Framnes, og en stor flyplass på Evenes i samarbeid med nabobyen Harstad, som ville ha kortere reisetid til Evenes.

Framnes ble ferdigstilt i 1972, ett år før Evenes, og rutetrafikken startet 1. oktober 1975. Terminalbygningen sto ferdig den 24. september 1986, og flyplassen ble overtatt av Luftfartsverket den 1. januar 1997.

Lufthavnen ble nedlagt den 1. april 2017 og flyplassen hadde sin siste ruteflyvning til Bodø den 31. mars 2017. En avtale mellom Samferdselsdepartementet og Narvik kommune fra 24. mai 2012, bestod i å bygge Hålogalandsbrua mot at lufthavnen ble lagt ned. Brua ble åpnet av statsminister Erna Solberg den 9. desember 2018. Den forkortet kjørelengden til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes med 18 km (fra 75 km til 57 km) og reisetiden med 20 minutter (fra 70 til 50 minutter).

Widerøe opererte fra flyplassen i hele driftsperioden, unntatt 2003–2006, da Kato Air hadde anbudet. Lufthavnen var eid og drevet av Narvik kommune i perioden i perioden 1972–1997 og av Avinor i perioden 1997–2017.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Første gang Narvik fikk besøk av fly var 22. juli 1922, da de to sjøflyene «F.56» og «F.58» av typen Hansa-Brandenburg W.33 fra Marinens Flyvevæsen landet i Narvik havn og la til ved Bjørnstadkaien.[1] Flyene var på tur sørover fra Kirkenes til Horten, og skulle videre til Bodø etter Narvik. I juni 1928 fikk Narvik en rekke flybesøk i forbindelse med letingen etter Umberto Nobile som var savnet under sitt forsøk på å nå Nordpolen med luftskipet «Italia». Et av flyene var «Uppland», en Junkers G 24, eid av det svenske flyselskapet AB Aerotransport, som landet på Narvik havn på vei nordover til Svalbard for å unnsette Nobile.[1]

I 1929 gikk sildoljefabrikken Mercur i Harstad til anskaffelse av en De Havilland DH60M Moth fra Storbritannia. Den 5. august 1929 kom flyet på besøk til Narvik for å vises for byens befolkning. Det ble også tilbudt taxiflyginger over byen til en pris av 15 kroner for 20 minutter.[1] 23. august samme år kom Narvik-jenta Gidsken Jakobsen innom med sitt eget fly «Måsen», en VL Sääski II bygd i Helsingfors. «Måsen» kunne ta 4 passasjerer og kunne brukes til daglige taxiturer over byen.[1]

Sjøfly

[rediger | rediger kilde]

Den første ruteflygningen til Narvik ble utført av Det Norske Luftfartselskap i 1935. Flyvningen ble utført med en Junkers W 34 som fløy kystruten mellom Bergen og Tromsø, og som mellomlandet i Narvik. Ruten fortsatte til 1939, da den ble avsluttet på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Ruten ble gjenopptatt i 1946 og ble deretter fløyet med en Junkers Ju 52.[2] Sjøflyplassen besto av en flytebrygge i havna og var kun operativ om sommeren.[3] Widerøe begynte å fly til Narvik i 1951, først via Svolvær til Bodø. SAS, som etterfulgte DNL, avsluttet sjøflyrutene sine året etter og overlot dem til Widerøe. Widerøe opererte ruten med Noorduyn Norseman og DHC-3 Otter.[2] Sjøflyhavna i Narvik hadde 6 139 passasjerer i 1959.[3] Flyselskapet Polarfly startet opp i 1946 med base i Narvik. Selskapet fikk derimot ikke konsesjon og ble kjøpt opp av Widerøe i 1948.[4]

Etablering

[rediger | rediger kilde]

Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av Bardufoss flystasjon da den ble planlagt på slutten av 1930-årene. Bardufoss ble imidlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. I 1950-årene startet diskusjonen om å bygge en ny lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.[5] En viktig sak for Narvik ble da byggingen av Rombaksbrua, som skulle gi fast veiforbindelse og kutte reisetiden til Evenes.[6] Den sivile delen av Bardufoss lufthavn ble åpnet i 1956 og betjente området fra Tromsø og sørover til Ofoten og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.[2]

Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble Flyplassutvalget nedsatt i 1962 for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni nye mellomstore lufthavner i Norge, og at Evenes og Kristiansund lufthavn, Kvernberget ble prioritert.[2] Utvalget argumenterte for å bygge flyplassen på Evenes på grunn av beliggenheten. Til tross for at den nye flyplassen ville ligge litt nærmere Harstad enn Narvik, ville den medføre kortere reisevei fra Narvik, enn det var å reise til nærmeste flyplass i Bardufoss. På et felles møte 11. mai 1965 mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten, ble det vedtatt enstemmig støtte til Evenes som ny lufthavn. Kommunene etablerte en komité som skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.[7]

Flyselskapene Braathens SAFE og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på kortbaneflyplasser.[8] Da Håkon Kyllingmark ble utnevnt til samferdselsminister i 1965, la han planen om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusere på bygging av kortbaneflyplasser.[7] Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med flyplasser på Kvæfjordeidet utenfor Harstad, og Vidrek utenfor Narvik, etter initiativ fra Widerøe. Flere næringsinteresser i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger i Harstad støttet en større flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.[9]

Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik flyplass etablert. Det ble arrangert flere møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil det ble utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass.[9] Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet LKAB, som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å drifte en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra Luftfartsverket ble gitt i august samme år.[10]

I drift

[rediger | rediger kilde]

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes åpnet 30. juni 1973.[9] I starten ble Framnes bare benyttet til generell luftfart, men i slutten av 1974 godkjente Stortinget at flyplassen ble brukt til konsesjonsruter.[10] 1. oktober 1975 ble det startet med ruteflygninger fra Framnes.[2] Det opprinnelige terminalbygget var et bolighus som hadde vært i veien for rullebanen og flyttet for å brukes som terminalbygg. Rutetrafikken ble betjent av Widerøe med en 19-seters Twin Otter med ruter til Bodø lufthavn; Harstad/Narvik lufthavn, Evenes; Svolvær lufthavn, Helle og Stokmarknes lufthavn, Skagen[10] Lufthavnen hadde 19 135 passasjerer i 1985.[11]

En ny terminal åpnet 24. september 1986 og kostet 7 millioner kroner; kostnadene ble fordelt mellom staten (75 %) og kommunen (25 %). Den nye terminalen var på 400 m² og kontrolltårnet ble utvidet med 100 m². Flyplassen manglet en garasje for å huse en brannbil, så en kommunal brannbil måtte kjøres 2,4 km til flyplassen hver gang et fly landet. Den oppgraderte terminalen tillot Widerøe å bruke 50-passasjerers de Havilland Canada Dash 7 på rutene til Narvik.[11]

Widerøe Dash 8-100.
Foto: Siri Spjelkavik (18. mai 2008)

Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine ruter til Narvik i perioden mellom 1993 og 1995, ettersom selskapet skulle bytte ut de eldste flyene sine.[2] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997.[12] Rutene til Narvik lufthavn, Framnes ble konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997, der Widerøe vant det første anbudet.[13] I den tredje anbudsrunden vant Kato Air retten til å fly mellom Narvik og Bodø. De startet å fly turen 1. april 2003 med sine Fairchild Dornier 228.[14] I mars 2004 trakk Kato Air seg fra kontrakten med virkning fra 8. mars 2005. Departementet utlyste derfor en ny anbudsrunde, men fikk ingen tilbud.[15] Departementet ble tvunget til å reforhandle kontrakten med Kato Air; det resulterte i at selskapet fikk økt tilskuddet fra 8 til 18,2 millioner kroner for de siste tretten månedene.[16] Etter at Kato Air tok over ruten i 2003 var antall reisende blitt halvert.[17] Widerøe vant på nytt anbudsrunden til Narvik fra 1. april 2006.[18]

Anbudet gjeldende fra 1. april 2012 ble tildelt Danish Air Transport og omfattet rutene til Svolvær, Leknes, Røst og Narvik. To uker før flyvningene skulle starte, sa Luftfartstilsynet at DAT ikke tilfredsstilte kravene til sikkerhet, noe som resulterte i at Widerøe i stedet ble tildelt kontrakten.[19] Den viktigste grunnen var at DAT ikke klarte å skaffe landingssystemet SCAT-I før anbudet startet. Selskapet hevdet at det ville ta åtte måneder å installere systemet, men fikk tildelt kontrakten bare åtte uker før anbudsperioden startet. DAT uttalte at innføringen av SCAT-I-systemet hadde resultert i et de facto monopol for Widerøe.[20] DAT saksøkte departementet for brudd på anbudsreglene, men tapte saken.[21] DAT har også saksøkt Widerøe i EFTAs overvåkningsorgan for å ha forhindret hurtig installasjon av systemet og organet har startet undersøkelse.[22]

Nedleggelse

[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ble foreslått nedlagt flere ganger. Første gang var i 2002, da de tre lufthavnene Vardø (Svartnes), Narvik (Framnes) og Fagernes (Leirin), ble foreslått nedlagt på bakgrunn av utredninger av Luftfartsverket.[23] Ved stortingsbehandlingen ba Stortinget om at spørsmålet om framtidig regional lufthavnstruktur ble behandlet ved rulleringen av Nasjonal transportplan. Stortinget la til grunn at hver enkelt lufthavn som foreslås nedlagt må vurderes i lys av de totale samfunnsmessige hensyn og at det ved nedlegginger skal føres en tett dialog med berørte parter, samt at nedlegginger blir kompensert gjennom avbøtende tiltak.[24]

I Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2006–2015, ble det igjen foreslått å legge ned lufthavnene i Narvik og Fagernes.[25] Dette ble derimot nedstemt av Stortinget. Komiteflertallet ba om at neste rullering av NTP måtte inneholde en grundigere vurdering av luftfartens rolle i distriktene og den enkelte lufthavns rolle i en total samfunnsmessig sammenheng. I neste NTP (2010–2019) ble spørsmålet om lufthavnstruktur ikke behandlet fordi regjeringspartnerne var enige om ikke å endre denne i perioden.[24]

Regjeringen vedtok å bygge Hålogalandsbrua med en betingelse av at Narvik lufthavn, Framnes skulle legges ned. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sa i 2010 at pengene som kunne spares på å ikke oppgradere sikkerhetssonen på rullebanen, samt bortfallet av driftstilskuddet og subsidiene på konsesjonsruten, ville hjelpe til å finansiere brua, som var kostnadsberegnet til 2,2 milliarder kroner.[26] Brua betyr en innkorting av E6 på 18 km og ei redusert reisetid på 20 minutter, til 61 km og 55 minutter.[27] Byggingen av brua startet 18. februar 2013 og var planlagt å åpne sommeren 2017. Forsinkelser gjorde at brua ble åpnet 9. desember 2018.[28][29]

Flyplassen ble likevel nedlagt som planlagt og ble stengt for ordinær flytrafikk fra 1. april 2017.[30]

Fasiliteter

[rediger | rediger kilde]

Rullebanen var asfaltert, målte 904 x 30 meter og hadde baneretningen 01–19, der begge retninger hadde 815 meter tilgjengelig for avgang.[31] Flyplassen lå på Framnes, 2 km fra sentrum. Flyplassen hadde drosjeholdeplass, bilutleie og parkeringsplass for 40 biler.[32]

Trafikk

[rediger | rediger kilde]

Flyplassens eneste rute de siste årene var en Widerøe-rute til Bodø, som ble fløyet tre ganger om dagen med Dash 8-100 og Q200. Ruten var en anbudsrute som ble subsidiert av Samferdselsdepartementet.[19] Tidligere hadde også lufthavnen ruter til Andenes og Tromsø, og i enda tidligere tider også til Helle ved Svolvær, samt til Harstad/Narvik lufthavn Evenes som korresponderende tilbringerrute, da veiforholdene var mye dårligere på den tiden. Og derav kjøretiden mye lengre.

Narvik lufthavn, Framnes var nærmeste flyplass for innbyggere i Narvik og Ballangen kommuner, samt deler av Tysfjord og Hamarøy kommuner.

På grunn av nærheten til den mye større Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, ble flyplassen stort sett benyttet av passasjerer som skulle reise til andre flyplasser i Nordland og Trøndelag, selv om Widerøe-rutene også korresponderte med SAS-flyvninger fra Bodø til Oslo.

Siste flyvning var Widerøes rute WF855 til Bodø, 31. mars 2017 kl 19:59.[30] Flyet gikk noe senere, kl 20:34, på grunn av avslutningen på flyplassens historie.

Ruter

[rediger | rediger kilde]
Flyselskap Destinasjoner
Norges flagg Widerøe[33] Bodø (Siste flyvning WF855, 31. mars 2017)

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Narvik lufthavn, Framnes kan vise til en noenlunde jevn vekstkurve helt siden flyplassen ble åpnet for rutetrafikk i 1975. Passasjertoppen kom i 1995, da 44 204 passasjerer reiste gjennom lufthavnen. Antallet minsket noe utover 1990-årene og gikk kraftig nedover da Kato Air overtok anbudsrutene fra Framnes. I det siste hele driftsåret i 2016 reiste 25 708 passasjerer gjennom lufthavnen.[34]


År Flybevegelser Endring (%) Frakt og post (kg) Endring (%) Passasjerer totalt Endring (%)
2016 2 469 3,3 25 708 1,6
2015 2 553 4,0 26 138 3,9
2014 2 658 11,1 601 84,5 27 197 7,1
2013 2 392 1,2 3 865 83,4 29 034 9,6
2012 2 422 3,1 23 263 12 32 128 1,6
2011 2 661 9,3 26 437 31,3 31 554 4,6
2010 2 933 2,7 20 137 7,6 33 059 2,7
2009 3 013 4,8 21 793 24,4 33 984 9,6
2008 3 164 7,0 28 808 36,5 37 606 9,0
2007 2 957 2,5 21 112 6,4 34 495 29,6
2006 3 033 9,1 19 834 435,3 26 616 93,3
2005 3 337 7,3 3 705 82,9 13 772 3,8

Alle tall er fra Avinor.[35]

Alvorlige hendelser

[rediger | rediger kilde]
Et Kato Air Do-228 på Værnes flyplass nord for Trondheim. Et tilsvarende fly ble forsøkt styrtet den 29. september 2004.
Foto: Jan Harald Olsen (31. oktober 2002)

Utdypende artikkel: Kato Air-angrepet

Den 29. september 2004 forsøkte den mannlige passasjeren Brahim Bouteraa fra Chlef i Algerie å styrte et av Kato Airs Fairchild Dornier 228-fly som var på vei fra Narvik lufthavn, Framnes til Bodø lufthavn med kaptein Stein Magne Lian (f. 1948), styrmann Kristian Andresen og seks passasjerer. Passasjeren slo til pilotene med en øks, og skjøv deretter stikka på flyet fremover slik at flyet gikk inn i et stup. Han ble overmannet av passasjerene Trond Frantzen og Odd Eriksen (1955–2023), og styrmannen, som fikk kontroll over flyet 30 meter over bakken og hindret at flyet styrtet ved Tverlandet. Mannen ble 23. juni 2005 av Hålogaland lagmannsrett dømt til 15 års fengsel for kapringen.[36][37][38]

Den 27. september 2014 ble Brahim Bouteraa sendt ut av Norge, tilbake til Algerie, etter å ha sonet to tredjedeler av dommen.[39]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Olsen-Hagen, Bernt (2013). «Narvik lufthavn, Framnes - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring» (PDF). Norsk Luftfartsmuseum. Arkivert fra originalen (PDF) 10. november 2015. Besøkt 10. november 2015.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. november 2015. Besøkt 10. november 2015. 
  2. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 23. februar 2015. 
  3. ^ a b Steinnes (2003), s. 477
  4. ^ Arnesen (1984), s. 51-52
  5. ^ Svendsen (2002), s. 393
  6. ^ Steinnes (2003), s. 479
  7. ^ a b Svendsen (2002), s. 395
  8. ^ Arnesen (1984), s. 97
  9. ^ a b c Svendsen (2002), s. 396
  10. ^ a b c Svendsen (2002), s. 397
  11. ^ a b Guhnfeldt, Cato (24. september 1986). «Narviks nye lufthavn åpnes idag». Aftenposten. s. 36. 
  12. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1994). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  13. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  14. ^ Moe, Geir; Sundheim, Øyvind (29. august 2002). «Kato Air nummer to». Nordlys. s. 8. 
  15. ^ Endresen, Rune (15. oktober 2004). ««Kaprerrute» ut på anbud». Nordlys. s. 14. 
  16. ^ «–10 millioner ekstra for å fly Narvik–Bodø». NTB. 19. januar 2005. 
  17. ^ Jensvold, Ann-Elise (16. februar 2006). «Halvert traffik med Kato Air». Harstad Tidende. 
  18. ^ Lillesund, Geir (2. november 2005). «Coast Air «konsesjonsvinner» i ny kortbaneperiode». NTB. 
  19. ^ a b «Danskene skvises ut av Lofoten». NRK. 28. mars 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  20. ^ «=– Norge kan ikke fortsette sånn». NRK. 7. januar 2013. Besøkt 23. februar 2015. 
  21. ^ «DAT tapte sak mot den norske stat». Firdaposten. 15. januar 2013. 
  22. ^ Konkurranse: Widerøe kan ha brutt konkurransereglene i EØS
  23. ^ «St.prp. nr. 61 (2001-2002) - Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett». Samferdselsdepartementet. 7. mai 2002. Besøkt 12. november 2015. 
  24. ^ a b «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015. 
  25. ^ «Nasjonal transportplan 2006–2015». Samferdselsdepartementet. 12. mars 2004. Besøkt 14. januar 2015. 
  26. ^ «Kleppa vil ha byggestart i 2012». NRK. 30. oktober 2010. Besøkt 23. februar 2015. 
  27. ^ «Denne brua skal gjøre slutt på trailersjåførernes mareritt». NRK. 25. mai 2012. Besøkt 23. februar 2015. 
  28. ^ «Midlertidig løsning for E6 Hålogalandsbrua». Statens Vegvesen. 31. oktober 2016. Arkivert fra originalen 29. mars 2017. Besøkt 1. april 2017. 
  29. ^ «Hålogalandsbrua åpner i desember». Statens Vegvesen. 5. oktober 2018. Besøkt 25. november 2018. 
  30. ^ a b «Tårer og kake på aller siste flyavgang». NRK. 31. mars 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  31. ^ «ENNK - NARVIK/Framnes» (PDF). Avinor. 17. september 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 23. februar 2015. 
  32. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. 24. september 2012. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. mars 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. mars 2015. 
  33. ^ WF.no: Rutekart
  34. ^ «Månedsrapport». Avinor. 2015. Arkivert fra originalen (XLS) 17. februar 2016. Besøkt 13. januar 2015. 
  35. ^ Månedlig trafikkstatistikk
  36. ^ «Et under at flyet ikke styrtet». Nordlys. Avisenes Nyhetsbyrå. 30. september 2009. s. 4. 
  37. ^ «Hijacking description». Aviation Safety Network. Besøkt 21. februar 2013. 
  38. ^ Veløy, Chris (2. desember 2018). «Kato Air-ulykken: To tideler fra katastrofen». NRK. Besøkt 26. oktober 2020. 
  39. ^ Andersen, Barbro (30. september 2014). «Gikk amok med øks på fly – nå er han sendt ut av landet». NRK. «Brahim Bouteraa (44) som ble dømt til 15 års fengsel etter øksedramaet om bord i Kato Air-flyet er nå sendt ut av Norge og tilbake til Algerie. Da hadde han sonet to tredeler av dommen i Bergen fengsel.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Arnesen, Odd (1984). Grønne vinger over Norge, Widerøe's flyveselskap A/S 50 år. Oslo: Widerøe. 
  • Steinnes, Kristian (2003). Ved egne krefter: Harstads historie 1904–2004. Harstad: Harstad kommune. ISBN 82-996787-0-6. 
  • Svendsen, Oddvar (2002). Narviks historie: Storhetstid, brytningstid, framtidshåp. Narvik: Stiftelsen Narviks historieverk. ISBN 82-996128-2-9. 
  • Gynnild, Olav (2004). Seilas i storm – et portrett av Gidsken Jakobsen. Narvik: Orkana. ISBN 97-882810405-7-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narvik_lufthavn,_Framnes&oldid=23638142»