Trikken i Oslo

Trikken i Oslo og Bærum
SL-95 på John Colletts plass. Foto: Kjetil Ree
Basisdata
Transporttype		Trikk og bybane
Sted		Oslo (vest for Ljabru), østre deler av Bærum
Åpnet		1875
Drift
Eier		Ruter AS (bestillerenhet) Sporveien Trikken AS (operatør) Sporveien AS (infrastruktur og verkstedtjenester) Oslo Vognselskap AS (vogneier)
Operatør		Oslotrikken
Sporlengde		131,4 km
Sporvidde		1435 mm
Antall linjer		6
Antall stasjoner		88
Antall passasjerer		ca. 110 000 daglig (2008)

Trikken i Oslo (Trikk, elektrisk sporvogn) utgjør sammen med T-banen og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Sporveien Trikken AS drifter nettet av skinner og de 87 trikkene, mens Sporveien AS står for vedlikehold av trikkene og infrastrukturen. Trikken går også under navnene «blåtrikken» og «bytrikken», dels for å skille den fra T-banen i Oslo, som på vestkanten også blir kalt «trikken». Den første sporvognslinjen i Kristiania (dagens Oslo) kom i gang i 1875 med hest som drivkraft, den første elektriske sporvognen (trikken) kom i 1894.

Trikken hadde 49 millioner påstigninger i 2013 hvilket utgjorde ca. 16 % av Ruters samlede trafikk.^[1] Trikken har 98 % kundetilfredshet, og over 99 % regularitet, ifølge Teknisk Ukeblad.^[2]

I oktober 2020 ble linje 13 endret ved at den fikk Ljabru som endestasjon i øst og linje 18 fikk Grefsen stasjon som endestasjon i øst. Trikken i Schweigaards gate ble samtidig flyttet til Dronning Eufemias gate. Ellers er linjene som i 2017.^[3]

Per 2017 var det seks linjer (fargene i parentes viser til fargekodene på linjekartet til Sporveien Trikken AS):

• 11 (Oransje): Majorstuen–Briskeby–Nationaltheatret–Jernbanetorget-Grünerløkka-Torshov–Storo–Disen–Kjelsås.
• 12 (Lilla): Majorstuen–Frogner–Aker Brygge–Jernbanetorget–Grünerløkka–Torshov–Storo–Disen–Kjelsås.
• 13 (Blå): Bekkestua–Lilleaker–Skøyen–Nationaltheatret–Bjørvika–Ekebergparken-Sportsplassen–Kastellet–Ljabru. For å kunne kjøre til Bekkestua er det trikken SL95 som kjører dit og ikke SL79, dette på grunn av førerromsignal (ATP) som t-banen har, og disse er kun ettermontert på SL95. SL79 snur på Lilleaker.
• 17 (Rød): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Jernbanetorget–Carl Berners plass–Sinsen–Grefsen.
• 18 (Gul): Rikshospitalet–Ullevål–Stortorvet–Jernbanetorget–Lilletorget i Grünerløkka–Torshov–Grefsen
• 19 (Lys Grønn): Majorstuen–Majorstuen–Homansbyen–Jernbanetorget–Oslo Hospital i Gamlebyen–Holtet–Ljabru

Hver linje har vanligvis 10-minutters ruter, bortsett fra om kvelden og i helgene da det er 15 og senere 20 minutter mellom hver avgang. Der to linjer betjener samme strekning, er de taktet slik at det skal komme en trikk hvert femte minutt. Dette er en del av «rullende fortau»-strategien til Sporveien Trikken og Ruter.

I 1868 fremla ingeniøren Jens P. Vogt planer for en hestesporvei i Kristiania, men fikk avslag fordi man antok at dette ville hindre den vanlige ferdselen i de smale gatene. Også marinekaptein H. Muller hadde sporveisplaner. Fordi gatene var for bratte for en hestesporvei, ville han drive en dampsporvei. Disse forslagene ble ikke realisert, men de førte til en diskusjon som gikk over de følgende årene. Argumentene førte til at myndighetene i 1874 ga tillatelse til å bygge en sporveislinje - dermed ble Kristiania Sporveisselskab grunnlagt 2. oktober 1874, og sporveisdriften startet opp 6. oktober 1875^[4] med 22 vogner innkjøpt fra USA.^[5] Byens første hestesporvei hadde linjer fra Stortorvet til Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen, som den gang het Oslo. Året etter åpnet en linje til Grünerløkka.^[5]

• I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med Skandinavias første elektriske sporveislinje, Briskebylinjen, fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, og med sidelinje til Skarpsno.
• I 1899 ble linjenettet utvidet med elektrifiseringen av Sporveisselskabets hestesporvognslinjer og med anlegget av Kristiania kommunale Sporvei sine linjer fra Akersgata til Sagene og Rodeløkka. Senere også linje fra Tollbugata til Vippetangen (Grønntrikken)
• Den siste linjen med hestesporvogn, Gamlebylinjen, fikk elektrisk drift i 1900.
• Linjenummereringen ble innføre i 1909–1910.
• I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier.
• Byen endret navn til Oslo i 1925 og sporvognselskapet endret navn til A/S Oslo Sporveier.
• Det ble stadig åpnet nye linjer og da sporveislinjen til Sinsen åpnet i 1939 var linjenettet på sitt største.
• Bystyret vedtok gradvis nedleggelse av bytrikken i 1960, og flere linjer ble erstattet med buss, og fra 1966 med T-bane.
• 22.05.1966 ble Lambertseterbanen åpnet som T-Bane linje fra Jernbanetorget til Bergkrystallen.
• Bystyret opphevet nedleggelsesvedtaket i 1977.
• Linjen gjennom Vika forbi Aker Brygge åpnet i 1995.
• Sagenetrikken (linje 15) ble lagt ned i 1995
• Linjen til Rikshospitalet ble åpnet i 1999.
• Fra 20. august 2007 fortsatte Lilleaker-trikken videre fra Jar stasjon til Bekkestua. Dette var litt spesielt, siden det ble åpnet en trikkelinje over den nøyaktig samme traseen i 1924. Forlengelsen kom som følge av en avtale mellom Akershus fylkesting og Oslo Sporveier, og den supplerte den tidens erstatningsbusser for Kolsåsbanen.
• 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker–Bekkestua stengt.^[6] Dette fordi Kolsåsbanen ble oppgradert. 1. desember 2010 ble strekningen Lilleaker–Jar åpnet igjen, mens strekningen videre til Bekkestua ble åpnet 19. januar 2014.^[7] Trikken kjører direkte fra Jar til Bekkestua på samme spor som T-banen, og betjener ikke de nedlagte holdeplassene «Egne hjem», «Ringstabekk» og «Tjernsrud». Dog stopper T-Banen også på «Ringstabekk». Det er kun SL95 som kjører til Bekkestua fordi det kun er denne modellen som støtter T-Banens Førerromsignal (ATP).
• 4. oktober 2020 åpnet trikk i Dronning Eufemias gate og Bispegata kalt Bjørviklinjen, med de to nye holdeplassene Bjørvika og Middelalderparken. Skinnene ble lagt i Dronning Eufemias gate i 2014–2015, mens skinnene i Bispegata måtte vente til arbeidene med Follobanen var kommet langt nok til at ny gate kunne opparbeides.

Per 1938 var følgende linjer i drift^[8]:

• 0 Sagene ring
• 1 Majorstuen–Pilestredet–Etterstad
• 2 Majorstuen–Frogner–Nationaltheatret–Østbanen
• 3 Skøyen–Nationaltheatret–Carl Berners plass
• 4 Stortorvet–Kjelsås
• 5 Majorstuen–Frogner–Nationaltheatret–Østbanen
• 7 Ullevål–Kampen
• 8 Vippetangen–Grorud
• 10 Skillebekk–Vika–Bjølsen
• 11 Majorstuen–Pilestredet–Grorud
• 12 Majorstuen–Uranienborg–Nationaltheatret–Carl Berners plass
• 13 Sagene–Gamlebyen
• 15 Majorstuen–Uranienborg–Nationaltheatret–Kampen
• 16 Skøyen–Nationaltheatret/Vika–Etterstad
• 17 Ullevål–Rodeløkka

• 15 (Gul/ Trikk for T-Bane) gikk siste gang i 2017. Disen - Grefsen - Sinsen - Carl Berners plass - Nationaltheatret - Frogner - Majorstuen (Den linje kjøres hvis T-Bane er innstilt mellom Majorstuen og Stortinget eller lenger.)
• Korntrikken fraktet korn fra havna til møller på Grünerløkka og Sandaker. Den var operativ fra 1918 til 1967.
• Kampentrikken betjente Kampen på byens østkant fra 1900 til 1960 (nedlagt samtidig med at linjen over Grønland gikk ut av bruk).
• Sagene ring var i drift 1916–1954 og gikk i ring mellom Stortorvet og Sagene/Torshov via Grünerløkka og St.Hanshaugen. Linjen fra Stortorvet til Sagene via Ullevålsveien ble åpnet i 1899. En kortere strekning ble trafikkert frem til 1998. På Sagene var det egen trikkstall og depot.
• Simensbråtenlinja var en sidelinje til Ekebergbanen, fra Jomfrubråten over Ekebergsletta til Simensbråten; var i drift 1931–1967.
• Helsfyrtrikken var ei grenlinje av Gamlebylinjen til Vålerenga, Etterstad og Helsfyr, i drift 1900–1968.

I Ruters kollektivstrategi for 2010–2030 nevnes det at følgende utvidelser skal utredes:^[9]

• 3 km fra Sinsen til Tonsenhagen via Aker sykehus, Bjerkebanen og Årvoll
• 0,8 km fra Ljabru til Hauketo
• 0,9 km mellom Thune og Frogner plass for å forbinde Skøyen og Majorstuen uten bytte på Solli plass
• 1,1 km langs Ring 2 fra Majorstuen til Ullevål sykehus
  • Videre fra Ullevål sykehus langs Ring 2 (som fortsetter 5 km til Lodalen via Sagene, Torshov, Tøyen og Kampen)
• 3 km fra Lilleaker til Fornebu via Lysaker
• 2 km fra Oslo S til Rådhusplassen via Vippetangen
• 2-4 km fra Nationaltheatret til Bygdøy Allé via Filipstad

• 2-3 km fra Munkegata til Helsfyr (eventuelt via Kværnerbyen)

I 2020 hadde Oslo en trikkeflåte på 72 trikker. Flåten besto av trikker fra to ulike årganger: SL-79 som hadde leveransestart i 1982, og SL-95 som hadde leveransestart i 1999.

Fra 2021 startet leveransen av SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 2018). Disse skal erstatte samtlige trikker av SL-79 og SL-95. Totalt har det blitt anskaffet 87 nye trikker, som alle skal være i drift innen utgangen av 2024.^[10]

Den eldre trikkeflåten disponerer 40 vogner av typen SL-79 (nummerert 101 til 140) og 32 vogner av typen SL-95 (nummerert 141 til 172). Vognene eies av Oslo Vognselskap AS.^[11] SL-79 nærmer seg sin tekniske levetid, og SL-95 har tekniske problemer.^[12]

SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket. De er kun utstyrt med førerplass i en ende, og er derfor ikke i normal drift på Gaustadlinjen fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe). Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de første av de 25 SL-79/I vognene satt i drift. De siste 15 vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, det manglet på SL-79/II-serien. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene i Tyskland, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser. SL-79 har en «kurv» i fronten, kalt bondefanger, noe som skal være en ekstra sikkerhet dersom noe eller noen ligger foran trikken. Kurven vil da falle ned og «fange» opp det som ligger i veien. Dette ble også vurdert på SL-95, men det ble utelatt.

• 
  Type SL-79-I, vogn nr. 106.
• 
  SL-79-II, vogn nr. 137.

SL-95 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 1995) er en større og tyngre trikk produsert av Ansaldo/Firema (nå AnsaldoBreda) i Italia. Vogntypen går ikke i normal trafikk til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet slik at disse vognene kan benyttes på hele trikkenettet. Trikkene er utstyrt med lavt gulv ved alle dører, unntatt fordørene. Trikkene er også utstyrt for å kunne kjøre i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Vognene har 88 sitteplasser, og rundt 124 ståplasser. Sporveien har disponert 32 trikker av denne modellen.^[13] SL-95 har blitt stadig dyrere å holde i stand etterhvert som de nærmet seg slutten av levetiden.^[14]

• 
  Innvendig i SL-95
• 
  Trikk type SL-95, vogn nr. 169.

I 2018 ble det bestilt 87 trikker av typen CAF Urbos 100 som betegnes SL-18 i Oslo. De nye trikkene blir levert i perioden 2021–2024.^[15] SL-18 ble i januar 2022 prøvekjørt med passasjerer og ble satt i vanlig drift mellom Ljabru og Lilleaker på linje 13 i februar 2022.^[13][16][17] SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd, bestilt i 2018) er en større trikk produsert av CAF (Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles, S.A) i Spania (Zaragoza). SL-18 er utstyrt med lavt gulv, kan gå i begge retninger, de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Trikkene er 34 meter lange og 2,65 meter brede. Hver trikk har plass til 220 passasjerer (hvorav kun 54 sitteplasser) og har seks dører (mot fire på SL-95). Det er ingen trapper og hver trikk har plass til fire rullestoler. Det forventes at flere dører og ingen trapper vil gi kortere stans på holdeplassene. SL-18 veier 42 tonn (64 tonn med passasjerer) og er betydelig lettere enn SL-95 som veier 80 tonn med passasjerer. Per 2020 var det bestil 87 trikker (16 flere enn opprinnelig flåte av trikker). Planen er at innen 2024 skal de to eldre modellene være utfaset.^{[18][19][20][14]}

• 
  Vogn 70 bygget i 1913 av Falkenried for Kristiania Sporveisselskap.

  Foto: Trond Strandsberg
• 
  Ekebergbanen ved Holtet, rundt 1920.
• 
  Type SS utrangert i 1960-årene, brukt som «UKA-trikk» i 1964, senere avstilt ved vognhallen på Vålerenga (1966).

  Foto: Mjelva, Ole / Oslo byarkiv
• 
  Type M25 kjøpt fra Göteborg.
• 
  Høka-trikk (SM-53) på Sagene-linjen
• 
  «Gullfisk» på Olav Kyrres plass i 1980

Den 29. oktober 2024 gikk en SL-18 trikk av sporet og krasjet i Eplehuset i Storgata. Det var ingen dødsfall, men 4 personer ble skadd.

• Ekebergbanen
• Lilleakerbanen
• Østensjøbanen
• Holmenkollbanen
• Sporvei i Norge

• (en) Tram transport in Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• «Trikkelinjene» (PDF). 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2009. Besøkt 25. juni 2015. 
• Sporveien Trikkens hjemmeside
• Ruters hjemmeside
• Bytrafikk (uavhengig nettsted om kollektivtrafikk)
• Sporvognsrejser: Sporveien trikken i Oslo
• Linjekart på OpenStreetMap
  • Linje 13 Bekkestua–Grefsen¤ Mellom Øraker og Bekkestua kjører kun SL95 og SL79 snur på Øraker dette på grunn av Førerromsignal til T-Banen og det er kun SL95 som kunne ettermontere dette.
  • Linje 18 Rikshospitalet–Ljabru
  • Linje 19 Majorstuen–Ljabru