Liste over pattedyr i Norge
Liste over pattedyr i Norge er en oversikt over pattedyr med ville bestander på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen, slik dette er beskrevet i Norsk Zoologisk Forenings Liste over ville pattedyr i Norge (2013).[1] Lista er sortert etter slektskap.[2][3]
Innledning
[rediger | rediger kilde]Pattedyrenes innvandring skjedde for alle nålevende pattedyrs vedkommende etter siste istid, den faunaen som levde her mellom tidligere istider hadde enten vandret sørover eller dødd ut. Noen av dagens pattedyr er innførte til landet. De fleste artene har en sirkumpolar utbredelse i forbindelse med Nordishavet, og er tilpasset et arktisk klima. Lemen er eneste art som ser ut til å ha sin hovedutbredelse i Norge.
De tidligste innvandrerne var hvaler og seler, tett fulgt av rein, rødrev, fjellrev og menneske. Typiske skogsarter som elg, brunbjørn og mange gnager- og flaggermusarter har først kunnet etablere seg etter at landet var blitt skogkledd. Den norske pattedyrfaunaen er relativt artsfattig, men det forventes at flere nye europeiske arter vil klare å etablere seg der i framtiden. Villsvin ble utryddet i bronsealderen, nordkaper og svartrotte i historisk tid. Villsvin har vandret inn igjen fra Sverige, mens moskusfe, som var utbredt i landet i forrige mellomistid, har blitt introdusert på nytt.
Pattedyrs leveområder. Pattedyrene lever i alle slags biotoper i Norge; fra bybakgårdene til isbreen, skoggrensa og det karrige skjæret. Husmus og brunrotte er fullstendig knyttet til menneske. Også rødrev og grevling er vanlig i byer. Flere arter trives best i landbrukets kulturlandskap, som for eksempel vånd, rådyr, rødrev, grevling og piggsvin.
Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen». Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten.
Vernestatus. Arter som er truet av utryddelse i Norge er registrert på Norsk rødliste for arter, med en gradert vurdering som rangerer fra «hensynskrevende»/«nær truet» til «kritisk truet». Også arter hvor bestandssituasjonen er ukjent kan bli listet opp på rødlisten. Nye arter som ikke er ønsket i norsk fauna blir listet på norsk svarteliste, og slike pattedyr (villsvin, mink og mårhund) vil det normalt være tillatt å jakte på hele året. Dyrene er svartelistet fordi man frykter at bred introduksjon av arten kan ha uønskede økologiske konsekvenser.
Insektetere (Eulipotyphla)
[rediger | rediger kilde]
| Piggsvinfamilien (Erinaceidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand[4] | Jakt[5] |
|---|---|---|---|---|
| Piggsvin Erinaceus europaeus | Sør- og Midt-Norge opp til Nordland | Skog og kulturlandskap | Livskraftig bestand, men i tilbakegang siden 1970-tallet | Uaktuelt |
| Spissmus (Soricidae) | ||||
| Knøttspissmus Sorex minutissimus | Kjent fra Øst- og Midt-Norge samt Nordland, men utbredelsen er trolig langt større | Skog opp til bjørkebeltet | Bestanden antatt livskraftig, men kunnskapen er mangefull[6] | Uaktuelt |
| Dvergspissmus Sorex minutus | Spredt over hele landet, ikke registrert i Lofoten | Fra kyst til fjell | Usikker, trolig tallrik | Uaktuelt |
| Lappspissmus Sorex caecutiens | Kun registrert i Finnmark | Fjell og fjellskog | Usikker, trolig tallrik | Uaktuelt |
| Krattspissmus Sorex araneus | Hele landet | Fra kyst til høyfjell | Tallrik | Uaktuelt |
| Taigaspissmus Sorex isodon | Kun regisrert i Nordland og Hedmark | Usikker, trolig skog og fjellskog | På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data | Uaktuelt |
| Vannspissmus Neomys fodiens | Hele landet bortsett fra Finnmarkskysten | Bekkefar og vassdrag | Tallrik, men internasjonalt er bestanden antatt minskende | Uaktuelt |
| Husspissmus Crocidura russula | Fem dyr er funnet forskjellige steder i Rogaland[7] | Bebygde strøk | Ingen opplysninger fra Artsdatabanken | Uaktuelt |
Flaggermus (Chiroptera)
[rediger | rediger kilde]
| Glattnesefamilien (Vespertilionidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand[4] | Jakt[5] |
|---|---|---|---|---|
| Vannflaggermus Myotis daubentonii | Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, nord i Hedmark[8] | Lavtliggende strøk. Jakter ofte over elver og vann[8] | Tallrik[9] | Uaktuelt |
| Børsteflaggermus Myotis nattereri | Oslo og Hadeland | Ukjent[10] | Kun ett bekreftet funn i Norge (Oslo, 1961)[10]; også sett på Hadeland 2010[11] | Uaktuelt |
| Skjeggflaggermus Myotis mystacinus | Sør-Norge opp til Trøndelag | Lavlandet[12] | Ukjent, arten er vanskelig å skjelne fra skogflaggermus[13] | Uaktuelt |
| Skogflaggermus Myotis brandtii | Sør-Norge nord til Verdal | Barskog | Hensynskrevende | Uaktuelt |
| Skimmelflaggermus Vespertilio murinus | Sør-Norge nord til Møre og Romsdal | Svært varierende | Hensynskrevende | Uaktuelt |
| Nordflaggermus Eptesicus nilssonii | Hele landet bortsett fra Finnmarksvidda | Åpne områder, gjerne også bebyggelse | Tallrik i Sør-Norge | Uaktuelt |
| Sørflaggermus Eptesicus serotinus | Få funn sørvest i landet | Svært få observasjoner | Uaktuelt | |
| Storflaggermus Nyctalus noctula | Rundt Oslofjorden samt på Finnøy i Rogaland | Gammel løvskog | På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data, trolig sjelden[14] | Uaktuelt |
| Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus[15] | Sør-Norge nord til Møre og Romsdal | Løvskog og kulturlandskap | Vanlig, men kan være hensynskrevende grunnet store enkeltkolonier. | Uaktuelt |
| Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus[16] | Stavanger | Løvskog og kulturlandskap | Nyoppdaget i 2007. | Uaktuelt |
| Trollflaggermus Pipistrellus nathusii | Vestlandet, forekommer muligens også sør og øst i landet | Ukjent | På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data.[17] | Uaktuelt |
| Brunlangøre Plecotus auritus | Lavlandet i hele Sør-Norge nord til Trondheim | Skog | Tallrik | Uaktuelt |
| Bredøre Barbastella barbastellus | Akershus og Vestfold | Knyttet til gammel løvskog | Sjelden i hele leveområdet. Regnet som utdødd i Norge fram til den ble registrert i 2008.[18] Ett eller to individer observeres hver vinter.[19] | Uaktuelt |
Klovdyr (Artiodactyla)
[rediger | rediger kilde]
| Svinefamilien (Suidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt |
|---|---|---|---|---|
| Villsvin Sus scrofa | Hedmark, Akershus og Østfold mot svenskegrensen[20] | Skog | Sjelden, streifdyr | Svartelistet, fri jakt hele året |
| Oksefamilien (Bovidae) | ||||
| Moskusfe Ovibos moschatus | Dovre og Femundsmarka[21] | Snaufjell og fjellskog | Sjelden | Fredet, ingen jakt |
| Hjortedyr (Cervidae) | ||||
| Dåhjort Dama dama | Hankø og Østfold øst for Glomma | Åpne kulturlandskap og skog | Sjelden, ville dyr er rømt fra viltfarmer | September–desember |
| Hjort Cervus elaphus | Kysten fra Rogaland til Nordland, mest tallrik på Vestlandet | Løvskog | Tallrik | Hjortejakt september–november Økende, 32 000 i 2007[22] |
| Elg Alces alces | Hele landet, minst tallrik på Vestlandet | Barskog | Tallrik, noen steder overpopulasjon | Elgjakt september–oktober Ca. 30–35 000 dyr årlig[23] |
| Rådyr Capreolus capreolus | Hele landet, i nyere tid også Finnmark | Nær kulturlandskap | Tallrik | Jakttid september–desember Ca. 30 000 dyr årlig[24] |
| Rein Rangifer tarandus | Fjellene i Sør-Norge, tam rein finnes fra Femunden til Finnmark. En egen underart, svalbardrein, finnes på Svalbard | Høyfjell | Tallrik | Villreinjakt august–september i 18 områder 5–8000 dyr årlig[25] |
Hvaler (Cetacea)
[rediger | rediger kilde]
| Nebbhvaler (Ziphiidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt |
|---|---|---|---|---|
| Nordspisshval Mesoplodon bidens | Nordsjøen, Sørvestlandet | Dyphav i Nord-Atlanteren | På Norsk rødliste for arter pga. manglende data | Fredet, ingen jakt |
| Nebbhval Hyperoodon ampullatus | Utenfor kontinentalsokkelen fra Møre til Svalbard | Kalde områder i Nord-Atlanteren | Sikker bestandssituasjon i Norge[26] | Fredet, ingen jakt |
| Blekhodenebbhval Ziphius cavirostris | Ett sykt individ skutt ved Sotra | Tempererte og tropiske farvann | På Norsk rødliste for arter pga. manglende data | Fredet, ingen jakt |
| Narhvaler (Monodontidae) | ||||
| Hvithval Delphinapterus leucas | Arktis, Svalbard, Finnmark Streifdyr langs hele kysten | Sirkumpolar, kan vandre inn i elver | På Norsk rødliste for arter pga. manglende data | Fredet, ingen jakt |
| Narhval Monodon monoceros | Arktis, Svalbard Streifdyr langs Finnmark | Polhav | På Norsk rødliste for arter pga. manglende data | Fredet, ingen jakt |
| Spermhvaler og dvergspermhvaler (Physiteroidea) | ||||
| Spermhval Physeter catodon | Fra Møre til Svalbard | Tempererte hav | Vanlig | Fredet, ingen jakt |
| Niser (Phocoenidae) | ||||
| Nise Phocoena phocoena | Langs hele kysten | Kystnære strøk | Tallrik. Sårbar internasjonalt.[27] | Fredet, ingen jakt |
| Delfiner (Delphinidae) | ||||
| Spekkhogger Orcinus orca | Nordsjøen, observert langs hele norskekysten | Polhav og subpolare hav | Tallrik | Fredet, ingen jakt |
| Stripedelfin Stenella coeruleoalba | Streifdyr, Skagerrak | Tropiske og tempererte hav | Sårbar internasjonalt | Fredet, ingen jakt |
| Gulflankedelfin Delphinus delphis | Sporadisk fra Jæren til Troms | Tropiske og tempererte hav | Sjelden | Fredet, ingen jakt |
| Tumler Tursiops truncatus | Streifdyr, Sørvestlandet | Tropiske og tempererte hav | Sårbar internasjonalt | Fredet, ingen jakt |
| Kvitskjeving Lagenorhynchus acutus | Vestlandet | Subpolar og temperert sone i Nord-Atlanteren | Sikker bestandssituasjon i Norge[28] | Fredet, ingen jakt |
| Kvitnos Lagenorhynchus albirostris | Kysten fra Trøndelag til Svalbard | Hav og kyst | Vanlig | Fredet, ingen jakt |
| Arrdelfin Grampus griseus | Vanlig i Stillehavet | Tropiske og tempererte hav | Kun streifdyr ved sørvestlandet | Fredet, ingen jakt |
| Grindhval Globicephala melaena | Fra Jæren til Troms | Hav og kyst | Vanlig | Fredet, ingen jakt |
| Retthvaler (Balaenidae) | ||||
| Nordkaper Balaena glacialis | Nordvestatlanteren. | Tempererte hav | Utryddet i Nordøstatlanteren, kun streifdyr ved Norge[29] | Fredet, ingen jakt |
| Grønlandshval Balaena mysticetus | Arktis, Svalbard, Finnmark | Langs isen | Rødlistet: «Kritisk truet» | Fredet, ingen jakt |
| Finnhvaler (Balaenopteridae) | ||||
| Vågehval Balaenoptera acutorostrata | Oslofjorden til Svalbard | Hav, hunner kan trekke inn i fjordene | Tallrik | Kvotejakt fastsettes for 5 år av gangen av Fiskeridept. |
| Seihval Balaenoptera borealis | Agder til Finnmark | Tempererte hav | Tallrik | Fredet, ingen jakt |
| Finnhval Balaenoptera physalus | Vestlandet til Svalbard | Dypt hav | Sikker bestandssituasjon i Norge Sårbar internasjonalt.[27] | Fredet, ingen jakt |
| Blåhval Balaenoptera musculus | Vestlandet til Svalbard | Åpent hav, sjelden ved kyst sør for Lofoten | Bestanden nesten utryddet under hvalfangst, Rødlistet: «Nær truet» | Fredet, ingen jakt |
| Knølhval Megaptera novaeangliae | Fra Oslofjorden til Svalbard | Tempererte og polare hav | Sikker bestandssituasjon i Norge Sårbar internasjonalt.[27] | Fredet, ingen jakt |
Rovpattedyr (Carnivora)
[rediger | rediger kilde]
| Kattedyr (Felidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt |
|---|---|---|---|---|
| Gaupe Lynx lynx | Finnes spredt over hele landet | Skog | Rødlistet: «Sårbar» | Fredet, rovviltnemndene fatter vedtak om kvotejakt i hver enkelt forvaltningsregion[30] |
| Hundedyr (Canidae) | ||||
| Ulv Canis lupus | Tidligere hele landet, i dag begrenset til Østlandet, som en del av en felles norsk-svensk stamme. Streifindivider fra den russiske stammen forekommer. | Hovedsakelig knyttet til skog | Rødlistet: «Kritisk truet», færre enn 30 dyr | Fredet. Dir. for naturforvaltn. utsteder lisensjakt, trolig utstrakt illegal jakt[31] |
| Gullsjakal Canis aureus | Den første observasjonen av gullsjakal ble tatt av et viltkamera i Ildskog ved Lakselv i Finnmark i 2021.[32][33] | Hovedsakelig knyttet til skog | Forløpig antageilg kun streifdyr. | Den har innvandret selv og er dermed beskyttet og ikke en fremmedart. |
| Mårhund Nyctereutes procyonoides | Grensetraktene mot Finland og Russland | Barskog | Sjelden, foreløpig kun streifdyr | Svartelistet, fri jakt året rundt |
| Rødrev Vulpes vulpes | Over hele landet | Kan leve i nær sagt alle biotoper, inkludert storbyer | Vanlig[34] | Jaktbar juli–april 16–21 000 dyr årlig.[24] |
| Fjellrev Alopex lagopus | Finse, Dovre, Nord-Norge og Svalbard | Snaufjell- og tundraområdet | Rødlistet: «Kritisk truet» | Fredet, ingen jakt |
| Mårfamilien (Mustelidae) | ||||
| Røyskatt Mustela erminea | Hele landet | Fra kyst til høyfjell | Vanlig | Jaktbar (jaktes som pelsvilt) august–mars |
| Snømus Mustela nivalis | Hele landet | Høyfjell og fjellskog | Vanlig | Uaktuelt |
| Mink Mustela vison | Hele landet Innført som pelsdyr i 1920-åra | Knyttet til vann og vassdrag | Tallrik | Svartelistet, fri jakt året rundt |
| Ilder Mustela putorius | Trolig begrenset til Østlandet | Knyttet til skog- og kulturlandskap | På Norsk rødliste for arter pga. manglende data | Uaktuelt |
| Mår Martes martes | Hele landet | Skog | Vanlig | Jaktbar (som pelsvilt) november–mars |
| Jerv Gulo gulo | Nord-Norge til Femunden og fjellområdene Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta | Knyttet til snaufjell og fjellskog | Rødlistet: «Sterkt truet» | Fredet, men jakt ved hiuttak og lisensfelling. Åtejakt og hagle er tillatt[35] |
| Grevling Meles meles | Hele landet bortsett fra Nordland | Skog og kulturlandskap | Vanlig | Jaktbar august–januar |
| Oter Lutra lutra | Nesten utryddet i 1970-åra, finnes i dag langs kysten fra Finnmark til Nord-Møre | Kyst | Rødlistet: «Sårbar» | Fredet, skytes som skadevilt i oppdrettsanlegg for fisk |
| Bjørner (Ursidae) | ||||
| Brunbjørn Ursus arctos | Små grupper i Finnmark, Nordland / Nord-Trøndelag og Hedmark | Barskog | Rødlistet: «Sterkt truet» Under 100, men del av større nordisk stamme | Fredet. Lisensfelling av slagbjørn, lisensjakt i Sør-Varanger |
| Isbjørn Ursus maritimus | Svalbard | Arktiske strøk | Rødlistet: «Sårbar» | Fredet. Skadedyr kan felles |
Seler (Pinnipedia)
[rediger | rediger kilde]-
-
-
Ung grønlandssel «kvitunge» -
| Hvalross (Odobenidae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt[36] |
|---|---|---|---|---|
| Hvalross Odobenus rosmarus | Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør langs Finnmarkskysten | Langs iskanten i polare hav | Bestanden i Atlanterhavet er liten, den norske bestanden regnes som sårbar | Fredet, ingen jakt |
| Selfamilien (Phocidae) | ||||
| Steinkobbe Phoca vitulina | Langs hele kysten | Knyttet til kyststrøk | Den norske bestanden regnes som sårbar | Seljakt januar–april og august–september |
| Ringsel Phoca hispida | Hovedsakelig Jan Mayen og Svalbard, streifdyr sør til Mørekysten | Aktisk hav, havis. Forekommer i ferskvann (ikke i Norge) | Tallrik i sine hovedutbredelsesområder | Seljakt januar–september |
| Grønlandssel Phoca groenlandica | Jan Mayen og Svalbard | Knyttet til is i Nordishavet | Tallrik | Seljakt januar–september |
| Storkobbe Erignathus barbatus | Hovedsakelig Barentshavet, streifdyr langs Finnmarkskysten | Hav og kyst | Tallrik | Fredet i norske farvann |
| Havert Halichoerus grypus | Fra Rogaland til Finnmark, tettest i Sør-Trøndelag og på Helgeland. | Kolonier på havskjær. Kan trekke inn i fjordene om vinteren | Tallrik | Seljakt januar–september |
| Klappmyss Cystophora cristata | Vestisen | Knyttet til havis | Tallrik | Tidligere ble ungene jaktet under selfangst, men den er nå fredet i norske farvann |
Haredyr (Lagomorpha)
[rediger | rediger kilde]
| Haredyr | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt |
|---|---|---|---|---|
| Kanin Oryctolagus cuniculus | Noen rømte dyr, mest rundt Oslo. Villkanin utsatt på Fedje og Edøy[37] | I Norge knyttet til kulturlandskap | Sjelden | Uaktuelt |
| Sørhare Lepus europaeus | Østfold (særlig Halden) og Akershus, som streifdyr fra Sverige | I Norge mest knyttet til kulturlandskap | Sjelden | Jaktbar september–februar |
| Hare Lepus timidus | Vanlig i hele landet | De fleste biotoper fra fjæra til over tregrensa | Tallrik | Jaktbar september–februar 25 000 dyr årlig[24] |
Gnagere (Rodentia)
[rediger | rediger kilde]
| Ekornfamilien (Sciuridae) | Utbredelse | Biotoper | Bestand | Jakt |
|---|---|---|---|---|
| Ekorn Sciurus vulgaris | Hele landet | Barskog | Vanlig. Sårbar internasjonalt.[27] | Jaktbar |
| Beverfamilien (Castoridae) | ||||
| Bever Castor fiber | Sørlandet, Østlandet, Trøndelag, Helgeland | Vann og vassdrag | Vanlig. Sårbar internasjonalt.[27] | Jaktbar 2 300 dyr årlig.[24] |
| Hoppemusfamilien (Dipodidae) | ||||
| Bjørkemus Sicista betulina | Fra Romerike i Akershus til Rana i Nordland | Fuktige områder med tett vegetasjon | Ukjent; ingen dokumenterte trusler[38] | Uaktuelt |
| Musefamilien (Muridae) | ||||
| Dvergmus Micromys minutus | Et lite område i Eidskog | Områder med høy gress- og urtevegetasjon | Hensynskrevende, registrert som ny art i Norge i 2001 | Uaktuelt |
| Storskogmus Apodemus flavicollis | Sør-Norge nord til Trøndelag, mangler tilsynelatende på deler av Vestlandet | Skog, kulturlandskap og bebygde strøk | Tallrik, forekommer ofte som mus innomhus | Felles som skadedyr |
| Småskogmus Apodemus sylvaticus | Sør-Norge nord til Trøndelag | Kulturlandskap og bebygde strøk | Tallrik, trolig den vanligste musearten i bebygde strøk | Felles som skadedyr |
| Husmus Mus musculus/domesticus | Hele landet utenom Finnmark | Knyttet til mennesker | Tallrik, men i tilbakegang på grunn av konkurranse med skogmusene | Felles som skadedyr |
| Brunrotte Rattus norvegicus | I bebygde strøk, særlig rund byer over hele landet[39] | Kulturlandskap og byer, særlig tilknyttet kloakk | Tallrik | Felles som skadedyr |
| Svartrotte Rattus rattus | Knyttet til bebygde strøk | Kulturlandskap og byer | Utdødd i Norge, trolig på 17- eller 1800-tallet | Uaktuelt |
| Hamsterfamilien (Cricetidae) | ||||
| Skoglemen Myopus schisticolor | Østlandet | Moserik barskog | Tallrik, «skoglemenår» forekommer, dog ikke i samme grad som hos lemen. Sårbar internasjonalt.[27] | Uaktuelt |
| Lemen Lemmus lemmus | Langs Langfjella | Snaufjellet | Vanlig. Er i «lemenår» trolig landets mest tallrike art Norge er hovedområde for artens utbredelse i verden.[40] | Uaktuelt |
| Rødmus Myodes rutilus | Nord-Norge fra Nordland og nordover | Fjellskog | Tallrik | Uaktuelt |
| Klatremus Myodes glareolus | Sør- og Midt-Norge nord til Rana i Nordland | Skog og høyfjell | Tallrik | Uaktuelt |
| Gråsidemus Myodes rufocanus | Hele landet | Knyttet til nordlige og høyereliggende områder | Tallrik, i Nord-Norge trolig den vanligste musearten | Uaktuelt |
| Vånd Arvicola amphibius | Hele landet utenom Finnmarkskysten og tilsynelatende deler av Vestlandet | Knyttet til kulturlandskap, særlig jordbruk | Tallrik | Felles som skadedyr |
| Bisam Ondatra zibethicus | Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag[41] | Vassdrag | På nasjonal basis er bisamrotte sjelden, men kan opptre i tette bestander i utbredelsesområdet. | Jaktbar august–mai |
| Markmus Microtus agrestis | Hele landet | Områder med gress: Enger, vidder, elvebanker | Tallrik, muligens landets vanligste pattedyrart | Uaktuelt |
| Østmarkmus Microtus rossiaemeridionalis | Svalbard[42] | Gresskledde skråninger under fuglefjell | Vanlig i sitt leveområde. | Uaktuelt |
| Fjellmarkmus Microtus oeconomus | I høyere strøk i Sør- og Nord-Norge, mangler i Nord-Trøndelag og Nordland | Vidder og fjellskog | Tallrik | Uaktuelt |
Pattedyrarter som tidligere har hatt utbredelse i Norge
[rediger | rediger kilde]
Utbredelsen av tidligere tiders pattedyrfauna i Norge er lite kjent, takket være istiden som etterlatt lite fossiler. Noen mer eller mindre mineraliserte knokler fra større pattedyr er identifisert og gir en pekepinn om faunaen i forrige mellomistid. Den mest kjente av disse artene er moskusfe. Et knokkelfunn av to ryggvirvler i 1913 er den direkte foranledningen til gjeninnføringen av denne arten. Knoklene er anslått til å være omkring 30 til 50 000 år gamle.[43]
Rester av ullhåret mammut er funnet flere steder i Gudbrandsdalen, på Skreia og ved Jessheim. Karbondatering viser at funnene er 40 til 55 000 år gamle. Den norske mammuten var av den sibirske typen og har vandret inn østfra.[44]
I torvprøver fra Finnmark som stammer fra omkring samme tid som moskus- og mammutfunnene er det funnet spor av DNA fra neshorn. Opphavet er trolig ullhåret neshorn, samme art som var utbredt i Sibir på denne tiden. Dette viser at denne arten også etter all sannsynlighet må regnes til arter som har hatt Norge son naturlig utbredelsesområde i mellomistider.[45]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kilde for lista er Liste over ville pattedyr i Norge Arkivert 22. april 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2013. NZFs pattedyratlas omfatter Norges hovedland, Svalbard og de tilstøtende havområdene, og den samme geografiske avgrensingen er gjort i denne lista.
Bredøre, villsvin og sørflaggermus er ikke listet opp i NZFs pattedyratlas, men artene er gjenoppdaget i Norge etter 2002, og er derfor tatt med her. - ^ «Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification» (på engelsk). Science. 8. september 2011. Besøkt 1. februar 2012.
- ^ «Supporting Online Material for Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification» (PDF) (på engelsk). Science. 8. september 2011. Besøkt 1. februar 2012.
- ^ a b Kilde for bestandsopplysninger er Artsdatabanken; artsdatabanken.no Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ a b Jakt på alle landlevende virveldyr i Norge reguleres av Viltloven, hvor det som hovedprinsipp slås fast at «Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov». Det innebærer at alle pattedyr er fredet, med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Noen arter er det allikevel lov til å felle som skadevilt, dvs når dyra utøver skade på eiendom. For å skille mellom dyr som er aktivt fredet av bestandshensyn og de som er (automatisk) fredet fordi det ikke finnes behov eller interesse for jakt, brukes i denne kolonnen begrepene Jaktbar, Fredet, Jaktes som skadevilt og Uaktuelt.
- ^ Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. : 182 s.
- ^ «Museekspert: – Dette er ein sensasjon». NRK. 23. august 2017. Besøkt 23. august 2017.
- ^ a b Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Flaggermus i skog - Norsk Zoologisk Forening (PDF) Arkivert 18. august 2006 hos Wayback Machine.
- ^ a b Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ VG 18.3.2010
- ^ Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk Zoologisk Forening Arkivert 19. april 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Ahlén, I. & Tjernberg, M. (red.) (1996): Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. (den svenske rødlisten) ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 sider.
- ^ Arten ble skilt fra tusseflaggermus (Pipistrellus pipestrellus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
- ^ Arten ble skilt fra dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997)
- ^ Muligens er arten en nykommer i Norge. Ref Höjer, J. (1995): Hotade djur och växter i Norden.[død lenke] TemaNord no 1995:520, Nordisk ministerråd, København. side 114 og 142.
- ^ Norsk Zoologisk Forening (2008): Bredøreflaggermusa ikke utdødd likevel! (nettside) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2009. Besøkt 25. januar 2009.
- ^ «Bredøre». Artsdatabanken. 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Villsvin fantes i Norge fram til bronsealderen, arten innvandret på ny fra Sverige på 2000-tallet
- ^ Moskusfe fantes i Norge før siste istid, innført i 1920-årene og igjen i 1950-årene
- ^ ssb.no/hjortejakt
- ^ ssb.no/elgjakt
- ^ a b c d ssb.no småvilt- og rådyrjakt
- ^ ssb.no/reinjakt
- ^ artsdatabanken.no[død lenke]
- ^ a b c d e f I Norsk rødliste for arter er det oppført 6 pattedyrarter som har en tilfredsstillende bestand i Norge, men som likevel er oppført på Den internasjonale rødlista: Ekorn, bever, skoglemen, knølhval, nise og finnhval
- ^ artsdatabanken.no[død lenke]
- ^ Global bestand anslås til 300–350 dyr. Ett individ observert ved Island 1987, og ett muligens ved Jan Mayen 1967. Ref Norges dyr. Pattedyrene 2. 1990.
Ett individ ble observert og fotografert ved Kvænangen i 1999. Ref vg.no - ^ Direktoratet for naturforvaltning (2008): Miljøstatus i Norge: Jakt
- ^ Wabakken & al. (2008): Ulv i Skandinavia vinteren 2007–2008 – foreløpig statusrapport. [Høgskolen i Hedmark] pdf[død lenke]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger om gullsjakal». Artsdatabanken. 28. februar 2021. Besøkt 28. februar 2021.
- ^ Henriksen, Christer Andre (24. februar 2021). «Gullsjakal sett for første gang i Norge». NRK. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ Etter en epidemi av reveskabb ca. 1990 var bestanden lav, men rødrev er nå et vanlig dyr igjen.
- ^ Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. Norges jeger- og fiskerforbund og NINA. [1][død lenke]
- ^ For noen selarter drives det også kommersiell selfangst, men dette foregår ikke i norske kystområder
- ^ Norges dyr. Pattedyrene 3 (1990), s 77
- ^ BJØRKEMUS Sicista betulina Pallas, 1779 Arkivert 21. april 2009 hos Wayback Machine.zoologi.no
- ^ Brunrotte kom til Norge på 1300-tallet
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2009. Besøkt 24. januar 2009.
- ^ Bisam innvandret østfra som rømte pelsdyr på 1950-tallet, opprinnelig nordamerikansk
- ^ Østmarkmus er trolig innført til Svalbard fra Russland på midten av 1900-tallet
- ^ Rangebu, B. (2016). «Moskus». Miljø og klima. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ Heintz, N. «Mammut – kvartærtidens pelskledde elefant». 2003. Naturhistorisk museum. Besøkt 14. mai 2017.
- ^ Willerslev & al, (5. februar 2014). «Fifty thousand years of Arctic vegetation and megafaunal diet». Nature. 506 (7486): 47–51. doi:10.1038/nature12921.
