Shetland

Shetland
Hjaltland
Shetlandsøyene innenfor De britiske øyer
Geografi
Plassering		Northern Isles
Øygruppe / del av		Skottland
Antall øyer		16 bebodde
Større øyer		Mainland Yell Unst Fetlar
Areal		1 466 km²
Høyeste punkt		Ronas Hill (450 moh.)
Administrasjon
Land		Storbritannia
Land		Skottland
Største bosetning		Lerwick (6 958)
Demografi
Befolkning		22 920 (2019)
Posisjon
Shetland 60°21′25″N 1°15′38″V
Shetland på Commons

Shetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. engelsk: Shetland Islands, skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norrønt: Hjaltland,^[1] norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark. Stedsnavn og språk har fortsatt et nordisk preg. Tilknytningen til det nordiske og særlig Norge er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangement, som den kjente vikingfestivalen Up Helly Aa.

Den største øya er Mainland, og her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 22 920 i 2019.^[2] Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, — «Ved lov skal land bygges», som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Denne formuleringen finnes også i Frostatingsloven i Norge og i Upplandsloven i Sverige. Nærmeste by på nærliggende fastland er Bergen (350 km.).

Shetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.

Shetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost på den kaledonske fjellkjedefolding. Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene lewisian, dalriadan og moine, med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av old red sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere Iapetushavet.^[3] Store deler av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.^[4]

Sentrale og vestlige Mainland er preget av sund, innsjøer og tradisjonelle smågårder. Langs kysten ligger landsbyene Whiteness, Weisdale, Aith og Walls. I denne delen av Shetland ligger Tingwalldalen som under norrønt styre var sete for et årlig parlament kalt Allting. Dette lå på Lawting Holm i Tingwall Loch. Nordlige Mainlands kystlinje preges av takkete, svarte klipper, steinhauger, skjær og blåsehull. Den smale halvøya som strekker seg 40 km sør fra Lerwick er kjent som sørlige Mainland. Landskapet preges av sjøfuglkolonier, og området har en stor konsentrasjon av arkeologiske funnsteder.

Øya Yell preges av forblåste heier. Unst er den nordligst befolkede øya på De britiske øyer, og har store klipper, lyngåser og ferskvannsinnsjøer, og en sub-arktisk steinørken. Hermaness naturreservat ligger her.

Fetlar er kjent som Shetlands hage. Navnet kommer fra norrønt og betyr Fettland på grunn av fruktbare beiter og gode, dyrkbare land.

Øya Noss, som ligger på østsiden av Bressay, er et nasjonalt naturreservat og har store sjøfuglkolonier på sommerstid.

Foula, som betyr fugleøya på norrønt, har blitt utpekt som et spesielt beskyttelsesområde for fugler, og har verdens største ansamling av storjo. Foulas klipper er de høyeste på Shetland, med høyder opp til 360 meter.

Shetlands mest fjerntliggende øy, Fair Isle, (Fridarey – Fredsøya) er kjent for sine strikkeprodukter og store sjøfuglkolonier med sjeldne trekkfugler hver vår og høst.

Out Skerries' landskap består av forrevne klipper, steinhauger, bukter og strender. Papa Stour ligger vest for Mainland og har samme landskapsprofil som Out Skerries.

Whalsay (Hvaløya) har en lang tradisjon som sentrum for fiskeriene. Øya har vært befolket i mer enn 4000 år, og det er mange spor etter bosetting og kultivering over hele øya, inkludert megalittisk monumenter.

Øygruppen består av omkring 100 øyer og holmer, hvor kun 15 er bebodd og Mainland den mest befolkede.

Shetland har temperert atlanterhavsklima, som fører til at somrene som regel er yre, lyse og kjølige. De mest solfylte månedene er perioden fra april til august. På det meste er det 19 timer sollys i løpet av døgnet. Vintrene er mørke og milde, og antall soltimer per dag er under 6.

Gjennomsnittlig årlig nedbør er 1037 mm, som er halvparten av Fort William på Skottlands vestkyst. Tre fjerdedeler av nedbøren faller om vinteren. Den tørreste perioden er fra april til august, og tåke er vanlig på østkysten av Mainland om sommeren.

Klimatabell for Lerwick:

Shetlands landskap er preget av beitende får og lite trær. Floraen består av arktisk-alpine planter, villblomster, bladmoser og lav. Landskapet på nordlige Mainland og Unst er preget av fjellmark, hvor vegetasjonen er sparsom og domineres av stein. Plantene som vokser her er som regel arktiske og noen er stedegne, slik som Cerastium nigrescens var. nigrescens.

Rundt halvparten av Shetland er dekket av torv, noen steder opp til over en meter tykk. Disse områdene er som regel våtmark og mangler næringsstoffer, slik at kun et begrenset antall plantearter vokser der. Eksempel på slike planter er myrull, rome, blåfjær og tepperot.

Shetland har en de største fuglekoloniene i Nord-Atlanteren, med over en million fugler. 21 sjøfuglarter hekker på øygruppen hver sommer. De fleste holder til i store kolonier på Hermaness, Foula, Mousa, Noss, Sumburgh Head og Fair Isle. Noen av fuglene er havsule (54 000), lomvi (175 000), lundefugl (200 000), havhest (360 000), stormsvaler, vipe og gjerdesmett. Mange arktiske fugler overvintrer på Shetland, blant annet sangsvane og islom.

Det er store kolonier av havsule, lundefugl og andre alkefugler på Noss og Hermaness, og noen mindre på Foula og Fair Isle. Et stort antall av den aggressive fuglen storjo og et mindre antall tyvjo hekker på Hermaness og Foula. Bestanden av rødnebbterne har i de senere årene gått ned, men fuglenes nærvær anses av øybeboerne som et signal om at sommeren har kommet.

Andre vanlige fugler er måser, ærfugl og skarver, men disse bestandene er små i forhold til havhestbestanden på 360 000. Stormsvaler hekker i store kolonier på Mousa.

Etter hekkesesongen blir fuglekoloniene forlatt, ternene drar sørover, mens alkene og svalene drar til havs.

Sjøfuglbestanden har de senere årene økt i både antall individ og arter, som havsule, havhest, storjo og alkefugler. Noen arter, som terne og krykkje har derimot hatt tilbakegang

Alle landpattedyrene på Shetland er innført av mennesker. Det antas at oter, skogmus og husmus kom til øyene ved starten av den norske koloniseringen. Alle andre landpattedyr, bortsett fra brunrotte har kommet til i løpet av de siste århundrene.

Hvaler er et vanlig syn langs kysten med nise som den vanligste. Større hvaler observeres ved ytterkanten av kontinentalsokkelen, og kan komme inn mot land om sommeren, særlig ved Sumburgh Head. De vanligste større hvaler er vågehval og knølhval, som følger strømmen av makrell og sild. Delfiner av typen kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus), kvitnos (Lagenorhynchus albirostris), rissodelfin (Grampus griseus) er ofte sett langs østkysten. I tillegg har flere flokker av spekkhogger fast tilhold rundt øygruppen.

Oteren holder til for det meste på ubebodde steder, og bestanden utgjør 800 individer. Shetlands strender og skjermede sund er tilfluktssted for både gråsel og steinkobbe. Selbestanden er på henholdsvis 3500 og 6200 for gråsel og steinkobbe. Den største steinkoberkolonien er på Mousa og utenfor Lerwick, mens gråselen har tilhold på ubebodde øyer hvor den største kolonien er på Ve Skerries. Sammen med niser er selene de eneste sjøpattedyr som føder på Shetland. I tillegg har Shetland Storbritannias største bestand av oter, og de fleste har tilhold på Yell.

Shetland har flere stedegne og sjeldne raser, som shetlandsponni, shetlandsku, shetlandsgås, shetlandsand og shetlandssau. Bestanden av Shetlandssau utgjør over 330 000 og finnes i 50 fargevariasjoner.

Strømsild finnes langs kysten, spesielt ved Shetlands mange skipsvrak. I tillegg er det delfiner og spekkhoggere langs kysten, spesielt på sørspissen av Mainland.

Shetland hadde en befolkning før pikterne kom til øyene, men det er lite man vet om denne folkegruppen. Historiske, arkeologiske og lingvistiske forhold, samt stedsnavn, indikerer en sterk norrøn kulturell dominans på øyene i vikingtiden.^[6] Det er ukjent om pikterne ble tatt opp i den norrøne befolkningen eller fordrevet. Noen få stedsnavn kan ha piktiske stedsnavn, men dette er omtvistet. Flere genetiske undersøkelser har blitt utført på dagens befolkning for å få klarhet i dens opprinnelse. Øybefokningen har tilnærmet identiske andeler av skandinaviske mannlige og kvinnelige gener (44%), noe som tyder på at øyene ble befolket av både skandinaviske menn og kvinner. Disse funnene gjelder også for Orknøyene og Skottlands nordlige og vestlige kystlinje. Steder på De britiske øyer som ligger lengre fra Skandinavia enn Shetland og Orknøyene viser tegn til å være kolonisert av skandinaviske menn som stiftet familie med lokale kvinner.^[7]

Etter at Shetland ble overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familier til øyene på 1500- og 1600-tallet. Kontakt med tyskere og nederlendere gjennom fiskehandelen førte til en mindre immigrasjon fra disse landene. Andre verdenskrig og funn av olje har også medført befolkningsøkning på grunn av immigrasjon.^[8]

Shetlands befolkningsvekst har i tidligere tider blitt påvirket av dødsfall på sjøen og epidemier. Kopper rammet øygruppen hardt på 1600- og 1700-tallet. Men etter at vaksinering ble utbredt etter 1760, økte befolkning til 40 000 i 1861. Befolkningsøkningen førte til mangel på mat og mange unge menn dro ut for å tjenestegjøre i den britiske handelsflåten. 100 år senere var øyenes befolkning mer enn halvert. Befolkningsnedgangen skyldtes at mange av Shetlands mannlige innbyggere omkom i torpederte handelsfartøyer under de to verdenskrigene og at mange utvandret på 1920- og 1930-tallet. Det er derfor nå flere med shetlandsk bakgrunn som bor i Canada, Australia og New Zealand enn på Shetland.

Kilde: Scottishislands.org.uk, 18. november 2006

På den østlige delen av hovedøya Mainland ligger øygruppens eneste by, Lerwick. Åtte km. vest for Lerwick ligger Shetlands gamle hovedstad, Scalloway som domineres av det gamle slottet med samme navn. Fem km. sør for Scalloway ligger fiskerlandsbyen Hamnavoe.

På den vestlige delen av Mainland ligger tettstedene Walls, Sandness, Sandwick, Aith og Voe. I den nordøstlige delen av Mainland ligger tettstedet Vidlin.

På øya Unst ligger tettstedene Haroldswick, Baltasound og Uyeasound.

Shetland administreres av Shetland Islands Council (SIC), som blant annet har ansvaret for miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen. SIC har rett til å kreve inn council tax. SIC består av 22 folkevalgte representanter. Etter kommunevalget 2012 var alle representantene partipolitisk uavhengige.^[9]

Shetland er fra og med valget i 2007 delt opp i syv valgkretser, mot tidligere 22. Hovedøygruppen er delt inn i fire valgkretser (Nord-, Sør-, Vest og Øst-Shetland) hvor alle har tre mandater hver, i tillegg er hovedstaden delt inn i to valgkretser med totalt syv mandater. Den siste valgkretsen består av øyene som ikke ligger i hovedøygruppen, denne har også tre mandater.

SICs kostnader, som innbefatter alle kostnadene til offentlige tjenester på Shetland, var for året 2005/2006 182 millioner pund. Inntektene fra avgifter, council tax og overføringer fra Scottish Executive utgjorde 130 millioner pund. Differansen på 52 millioner pund ble dekket opp av avkastning og overføringer fra Shetlands ulike oljefond.

De største kostnadene er knyttet til utdanning, sosial- og omsorgstjenester, veier og transport og drift av oljeterminalhavnen i Sullom Voe.

31. mars 2006 var Shetlands oljefond på 292 millioner pund, tilsvarende 13 000 pund pr innbygger (163 000 kroner pr innbygger). Rådets økonomiske retningslinje er at fondet aldri skal komme under 250 millioner pund.

Alistair Morrison Carmichael fra Liberaldemokratene har fra 2001 representert Orknøyene og Shetland i det britiske parlamentet. Tavish Scott fra Liberaldemokratene har representert Shetland i det skotske parlamentet siden mai 1999.

Det er mer enn 500 år siden Orknøyene og Shetland ble overført fra norsk til skotsk herredømme, men øyene preges fortsatt av en norrøn odelslovgivning, Udal law, som kan føres helt tilbake til 1200-tallet eller før.^[10] Historisk forskning har vist at Udal law har sin opprinnelse i sedvaner og rettsregler som kan føres tilbake til de norske landskapslovene fra middelalderen og den norske kongen Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet.

Først i 1611 ble Udal law for det meste avskaffet, og erstattet med den skotske lovgivningen. De norrøne lovene som regulerte eiendomsretten til jord har etterlatt seg spor helt opp til våre dager, blant annet ved at eiendomsretten til strandlinjen og strandsonen er regulert annerledes på Orknøyene og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjelder prinsippet om at området mellom høy- og lavvann tilhører staten eller kronen, men tidlig på 1900-tallet fastslo skotske Høyesterett at i Shetland tilhører dette området den tilgrensende grunneieren.^[10]

På midten av 1970-tallet skulle oljeselskapet Occidental Petroleum bygge en oljerørledning til Flotta, og hadde betalt for rettigheter til bygging av oljerørledningen til Crown Estate. Grunneierne tok saken til retten og vant denne med henvisning til Udal law.^[11]

Den norrøne lovgivningen ble siste gang trukket opp til skotsk Høyesterett i 1990, etter en strid om eiendomsretten til havbunnen i forbindelse med den voksende oppdrettsnæringen. I denne saken tapte oppdrettsnæringen, da Høyesterett mente at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde forrang fremfor Udal Law.

Skotsk lov, som i dag er loven på Shetland, er et system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til Corpus Juris Civilis, og allmenn lov som har kilder i middelalderen. Vilkårene for Unionstraktaten med England i 1707 garanterte fortsatt eksistens av et separert lovsystem i Skottland.

Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivile, kriminal- og heraldiske domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (High Court of Justiciary) den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (Sheriff Court) er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet, og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstoler ble introdusert i 1975 for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (Court of the Lord Lyon) regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.

Northlink Ferries opererer en fergeforbindelse fra Lerwick til Aberdeen på det skotske fastlandet. Shetlands hovedflyplass ligger ved Sumburgh, 40 km sør for Lerwick. Loganair flyr under British Airways' navn til det britiske fastlandet 7 ganger daglig. Destinasjonene er Kirkwall, Aberdeen, Inverness, Glasgow og Edinburgh. I sommermånedene er det også flygninger til London (Stansted) og Færøyene med det færøyske flyselskapet Atlantic Airways. Tidligere hadde Widerøe en sommerrute fra Bergen, men den er lagt ned (2007). Flybe hadde tidligere også sommerrute mellom Bergen og Sumburgh.

Loganair flyr også til øyer i øygruppen fra Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonene er Fair Isle, Foula og Out Skerries.

På Shetland er det i dag totalt 34 skoler, fordelt på to videregående skoler, 7 ungdomsskoler og 25 barneskoler. På skolene må elevene bruke skoleuniform og varme måltider serveres. Barn av foreldre som er økonomisk vanskeligstilte kan søke om å få gratis skoleklær og -mat.^[12]

I tillegg har alle barn mellom tre og fire år krav på førskoleplass. Førskolen er finansiert av de lokale myndighetene og er som regel samlokalisert med enten en barne- eller ungdomsskole.

Skoleetaten fikk i 2001 støtte av EU for å starte et prosjekt sammen med Utdanningsdepartementet i Bremen, (Tyskland), Institutt for utdanning i Trieste (Italia) og Ovieda-universitetet i Spania. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldrene til å innta en mer aktiv rolle for å få til et bedre undervisningstilbud.^[13] Hamnavoe barneskole var den første forsøksskolen som startet opp med den nye undervisningsplanen i september 2004, og skal delta i prosjektet i tre år.^[14]

Shetland har to lokalaviser, Shetland News og Shetland Times. Shetland Times ble grunnlagt i 1872 og kommer ut hver fredag med et opplag på 11 273. Shetland News publiseres kun på internett og ble lansert i 1996. Shetland har også to lokale radiostasjoner, Radio Shetland og SIBC. Radio Shetland tilhører BBC og SIBC er en lokalt eid radiokanal som startet opp 26. november 1987.

Det tydeligste sporet etter norrøn kultur på Shetland er språket. Nesten alle stedsnavn som fortsatt er i bruk kan spores tilbake til norrøn tid.^[15] Folket på øyene snakket lenge sitt eget, norrønt inspirerte språk, norn, eller en dialekt av norrønt. Språket overlevde frem til 1700-tallet, om enn i modifisert form, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland. Norn ble snakket på Shetland i hundrevis av år, men det finnes få skriftlige dokumenter fra den norrøne bosettingsperioden og man er usikker på hvordan språket hørtes ut.

Norn er nå et utdødd språk, og lavlandsskotsk og engelsk er i dag det vanlige språket på øyene.

Eksempel på Fader vår på shetlandsk norn:

Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.

La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde

i vrildin sindaeri chimeri.

Gav vus dagh u dagloght brau.

Forgive sindorwara

sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.

Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.

For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.

Det opprinnelige navnet for Shetland var Hjaltland. Et hjalt er håndtaket på et sverd eller tverrstangen mellom håndtaket og selve sverdet. Først gikk ja over til je som i norrønt hjalpa, nå hjelpa. Så ble lydsambandet hj- uttalt sj-. Jamfør at ordet hjå (nynorsk for «hos») blir uttalt sjå i noen dialekter og at Hjerkinn heter Sjerkjinn. Til sist falt l-en bort før t-en.^[16]

Roy Grönneberg stiftet den lokale avdelingen av SNP (Scottish National Party) i 1966 og var aktiv i kampen for økt autonomi for Shetland. I 1969 utformet han Shetlands flagg sammen med Bill Adams, for å markere 500-årsdagen for Shetlands overføring fra Norge til Skottland.^[17]

Bakgrunnen for flaggets utforming var ønsket om å vise at Shetland har vært en del av Norge i 500 år og en del av Skottland i 500 år. Flaggets farger er identiske med Skottlands flagg, men flaggets utforming er som et nordisk kors. Shetlands flagg er identisk med det tidligere uoffisielle flagget til Island (hvítbláinn), som ble brukt av islandske nasjonalister fra 1890-årene til tiden omkring første verdenskrig.

I 1975 ble Shetlands to lokale myndigheter, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slått sammen til Shetland Islands Council. Grönneberg ønsket at hans flaggforslag skulle bli Shetlands offisielle flagg, men vant ikke frem. Heller ikke en folkeavstemning i 1985 førte frem. Flagget ble anerkjent som offisielt flagg av Lord Lyon i «The heraldic authority of Scotland» i begynnelsen av 2005.

På grunn av klimaet har Shetlands jordbruksproduksjon ikke kunnet fø øyas befolkning, slik at handel med den råvaren øyene har mye av, fisk, har skjedd siden tidenes morgen. Etter vikingenes tilbakegang kom fire århundrer hvor Shetland solgte sin saltede fisk til omverdenen via hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hver sommer inntil den økonomiske krisen på slutten av 1600-tallet hentet hanseatene ut skip lastet med saltet torsk og lange, og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte.^[18]

Før 1971 var næringslivet helt dominert av øyenes naturlige, fornybare ressurser. De viktigste næringene var fiske og fiskeindustri, småbruk og sauehold, tekstilindustri og husflid, med strikking som dominerende beskjeftigelse. Kombinasjonsnæringer har en meget sterk posisjon, og vanligvis er småbruk kjernen i yrkeskombinasjoner. Enkelte kan ha opptil fire til fem ulike inntektskilder.^[19]

I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig. Skatteinntektene fra oljevirksomheten har bidratt til økt satsing på sosial velferd, kunst, sport, miljømessige tiltak og økonomisk utvikling. Tre fjerdedeler av øygruppens arbeidsstyrke arbeider i servicesektoren. Men selv om olje utgjør 15% av øygruppens økonomi, 116 millioner pund årlig, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre ganger så mange.^[20]

Hovednæringsveien i dag er jordbruk, akvakultur, fiske og petroleumsvirksomhet. Jordbruket er knyttet til saueavl og dyrking av havre og bygg.

Næringslivet er lite differensiert, og det er for eksempel ikke et skipsverft eller skipsbyggeri på øygruppen. For større reparasjoner må fiskeflåten gå enten til det britiske fastlandet, Norge, eller til kontinentet. Kun 10% av fangsten som tas utenfor Shetland tas av shetlendere.^[21]

Fra 1980-tallet har arbeidsledigheten vært under fem prosent, og var i 2004 to prosent, men markedets prissvingninger for oppdrettslaks og hvitfisk fanget av trålere fører til sesongmessige svingninger i arbeidsledighetstallene.

Se utdypende artikkel Shetlands historie

Shetland har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Befolkningen levde av kveg- og landbruk, og anla megalittiske monumenter. Omkring år 297 e.Kr. beretter romerske skrifter om det keltiske folkeslaget pikterne, som på 800-tallet ble fortrengt av vikingene.

På slutten av 800-årene endret vikingene fokus fra plyndring til kolonisering. Endringen skyldtes at Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. Skipene deres fraktet nå i tillegg nybyggere og nødvendig utstyr for å starte på nytt et annet sted. Vikingene dro til Orknøyene, Hjaltland, Island og Grønland, og senere også til Vinland. Hjaltland (Shetland) ble kolonisert av norske vikinger på slutten av 800-tallet og kolonistene etablerte seg der med egne lover og språk. Språket utviklet seg til det vestnordiske språket norn, et språk som døde ut først på 1800-tallet.

Etter at Harald Hårfagre hadde samlet Norge til ett rike, flyktet mange av hans motstandere, og noen av dem slo seg ned på Orknøyene og Hjaltland. Herfra drev de plyndringstokter mot Skottland og Norge. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samlet en stor flåte, og rundt år 875 ankom hans flåte det som i dag er det lille tettstedet Haroldswick på øya Unst, og annekterte både Orknøyene og Hjaltland.

I 1194 da kong Sverre Sigurdsson var konge i Norge og Harald Maddadsson var jarl over Orknøyene og Shetland, samlet lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for øyskjeggene (eyjarskeggjar) på Orknøyene og seilte mot Norge. Opprøret ble slått ned, og Sverre tok jarldømmet over Shetland fra Harald jarl og la det direkte under den norske tronen. Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16 km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet.

Da Alexander III av Skottland fylte 21 år i 1262 og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen Håkon Håkonsson. Håkons død i 1263 forpurret videre norsk ekspansjon i Skottland.

Kong Magnus Lagabøte brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besettelsene, og avga øya Man i Irskesjøen og Sudreyar (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling, og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland anerkjent av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å imøtekomme krav i en ny handelstraktat med England. I 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.

I 1397 ble Norge en del av Kalmarunionen. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Kong Christian I var i pengenød, og da hans datter Margarethe i 1468 ble forlovet med Jakob III av Skottland trengte han penger til betaling av medgift. Uten det norske riksråds vitende inngikk han 8. september 1468 en kontrakt med skottekongen om pantsettelse av Orknøyene for 50 000 rhinske gylden, og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden.^[22] For å være på den sikre siden sørget han for en klausul om innløsningsmuligheter for fremtidige norske konger. Flere konger av dobbeltriket forsøkte i løpet av 1600- og 1700-tallet forgjeves å innløse øyene, men ble hver gang avvist.

Etter vikingenes tilbakegang kom 4 århundrer hvor Shetland solgte sine varer til omverdenen via hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hanseatene hentet ut skip lastet med saltet torsk og lange og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte. Denne handelen varte frem til unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707 da hansaen ikke lengre fikk tilgang til å drive handel med Shetland. Som en følge av utestengelsen av hanseatene gikk Shetland inn i en økonomisk depresjon, da skottene og de lokale kjøpmennene ikke var like dyktige i saltfiskhandel. For Shetlands uavhengige bønder førte den økonomiske depresjonen til at de kom inn i en negativ spiral.

Under andre verdenskrig ble en norsk marineavdeling med tilnavnet Shetlandsgjengen etablert av SOE, Norwegian Section høsten 1940 med base i Scalloway på Shetland for operasjoner mot Norge. På Shetland hadde det etter hvert samlet seg ca. 30 fiskeskøyter som norske flyktninger hadde seilt over. En del av disse skøytene ble nå leid, og norske fiskere ble vervet som frivillig mannskap. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet Linge-karer, etterretningsfolk, flyktninger, instruktører for motstandsbevegelsen og militære forsyninger. I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer, hvor den mest kjente personen Leif Larsen (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turene.^[23]

I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter, og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig.

• Shetland sheepdog
• Shetlands-Larsen (Leif Andreas Larsen)
• Shetlandsgjengen
• Shetlandsponni

• Baxter, Colin og Crumley, Jim (1998): Shetland: Land of the Ocean, Colin Baxter Photography, ISBN 1-900455-94-3
• Brøgger, Anton Wilhelm (1930): ''Den norske bosetningen på Shetland-Orknøyene, Oslo
• Fojut, Noel (1994): Prehistoric and Viking Shetland, Shetland Times, ISBN 1-904746-07-1
• Imsen, Steinar (1999): «Public life in Shetland and Orkney,c.1300-1550», i: New Orkney Antiquarian Journal, vol.1
• Irvine, James W. (1993): «Men bølgene er jo fri: Shetland-Norge forbindelsene 1940-1945». Norsk tidsskrift for sjøvesen, ISBN 82-990969-2-8
• Leirfall, Jon (1976): Vest i havet. Vesterhavsøyane gjennom tusen års norsk historie. Samlaget, ISBN 82-521-0601-3
• Wiggen, Geirr (2002): Norns død, især skolens rolle: kommentarer til en disputt om nedgangen for det nordiske språket på Orknøyene og Shetland. Det Norske Videnskaps-Akademi, ISBN 82-7099-347-6
• Berg, Laila (2007): Shetlands norrøne identitet og historie, UiO

Reiseguider

• Blackadder, Jill Slee (2003): Shetland: Island Guide. Colin Baxter, ISBN 1-84107-125-0
• Fenton, Alexander (1997): The Northern Isles: Orkney and Shetland, Tuckwell Press, ISBN 1-86232-058-6

• Offisielt nettsted
• (en) Shetland Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Shetland Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

• (en) Shetlands turistbyrås nettsted
• (en) Shetland Islands Council

• (en) Avisen The Shetland News
• (en) Avisen The Shetland Times

• Forblåst paradis midt i havet (Aftenposten)
• Et gammelt stykke Norge (Dagbladet)
• Det glemte fiskeparadiset (Dagbladet)
• Gå i norske spor på Shetland (Verdens Gang)
• (en) Undiscovered Scotland - Shetlandsøyene
• (en) Shetland Heritage
• (en) (en) Shetland hos Wikivoyage

• (en) The Shetland Encyclopedia Arkivert 27. februar 2020 hos Wayback Machine.