Stortingsrepresentant

En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.

Det har siden stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsmandat.

Valgordning

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Valgordning i Norge

Valgbarhet

[rediger | rediger kilde]

For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.[1]

Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser til Samfunnspartiets liste uten deres vitende og vilje.[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.[1]

Distriktsrepresentanter

[rediger | rediger kilde]

Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser i 19 valgkretser som tilsvarer de 19 fylkene som var før 2018 – med noen grensejusteringer foretatt i 2018 og 2020. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.

Utjevningsmandater

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utjevningsmandat

Hver valgkrets har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4 % av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.

Ombudsplikten

[rediger | rediger kilde]

En stortingsrepresentant velges for fire år av gangen. I løpet av denne fireårige valgperioden er representanten bundet til vervet, og har ingen mulighet til å forlate vervet. Det betyr at hen verken kan fritas for eller frasi seg dette. Denne ordningen er også kjent som stortingsrepresentantens ombudsplikt, som er hjemlet i Grunnloven § 63.[3][4]

Permisjoner

[rediger | rediger kilde]

Stortingsrepresentanter kan få innvilget permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet. Søknad om permisjon behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet.[5]

Under permisjon beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Stortingets presidentskap kan i noen tilfeller beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.[6]

Stortingsrepresentantene har en basislønn på 1 107 190 kroner, per mai 2023.[7] I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.[trenger referanse]

For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Valgloven§3-1
  2. ^ «Otto Jespersen stiller til valg». www.vg.no. Besøkt 30. juni 2022. 
  3. ^ «Grunnlovsforslag om endring i § 63 (fritak fra ombudsplikten ved stortingsvalg)». Stortinget (på norsk). 30. september 2016. Besøkt 30. juni 2022. 
  4. ^ Stortingsrepresentanters ombudsplikt[død lenke]
  5. ^ Stortingets forretningsorden § 5
  6. ^ «Lønn og andre godtgjørelser». Stortinget (på norsk). 15. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022. 
  7. ^ «Lønnsutvikling». Stortinget (på norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata