Stortingsrepresentant
|
En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.
Det har siden stortingsvalget 2005 vært 169 representanter med henholdsvis 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsmandat.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Valgordning i Norge
Valgbarhet
[rediger | rediger kilde]For å være valgbar til Stortinget må man oppfylle kravene til stemmerett (være norsk statsborger, være fylt 18 år ved utgangen av valgåret og være eller ha vært folkeregisterført bosatt i Norge) og ikke være administrativ ansatt i et av departementene, diplomatiet eller være dommer i Norges Høyesterett.[1]
Plikt
[rediger | rediger kilde]Kandidater er i utgangspunktet pliktig til å stille til valg om de blir nominert, noe som resulterte i at Samfunnspartiet nominerte en rekke kjendiser til Samfunnspartiets liste uten deres vitende og vilje.[2] For å få fritak fra nominasjon må kandidaten enten være bosatt i en annen valgkrets, være medlem av et annet parti eller være innvalgt i forrige periode.[1]
Distriktsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]Distriktsrepresentantene velges ved forholdstallsvalg i flermannskretser i 19 valgkretser som tilsvarer de 19 fylkene som var før 2018 – med noen grensejusteringer foretatt i 2018 og 2020. Representantene fordeles etter St. Laguës modifiserte metode.
Utjevningsmandater
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Utjevningsmandat
Hver valgkrets har en utjevningsmandat som blir fordelt mellom de partiene som har over 4 % av stemmene på landsbasis og har flest «ubrukte» stemmer.
Ombudsplikten
[rediger | rediger kilde]En stortingsrepresentant velges for fire år av gangen. I løpet av denne fireårige valgperioden er representanten bundet til vervet, og har ingen mulighet til å forlate vervet. Det betyr at hen verken kan fritas for eller frasi seg dette. Denne ordningen er også kjent som stortingsrepresentantens ombudsplikt, som er hjemlet i Grunnloven § 63.[3][4]
Permisjoner
[rediger | rediger kilde]Stortingsrepresentanter kan få innvilget permisjon ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet. Søknad om permisjon behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet.[5]
Under permisjon beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse. Stortingets presidentskap kan i noen tilfeller beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.[6]
Lønn
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Stortingsrepresentanters økonomiske goder og Stortingets lønnskommisjon
Stortingsrepresentantene har en basislønn på 1 107 190 kroner, per mai 2023.[7] I tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon og reiseutgifter for representantene.[trenger referanse]
For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Vararepresentant (Stortinget)
- Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025
- Lister over stortingsrepresentanter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Valgloven – §3-1
- ^ «Otto Jespersen stiller til valg». www.vg.no. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Grunnlovsforslag om endring i § 63 (fritak fra ombudsplikten ved stortingsvalg)». Stortinget (på norsk). 30. september 2016. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ Stortingsrepresentanters ombudsplikt[død lenke]
- ^ Stortingets forretningsorden § 5
- ^ «Lønn og andre godtgjørelser». Stortinget (på norsk). 15. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Lønnsutvikling». Stortinget (på norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Members of Stortinget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons