Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Motto		Det skapende universitet, Knowledge for a better world
Visjon		Kunnskap for en bedre verden
Grunnlagt		1996
Type		Offentlig universitet
Rektor		Tor Grande (konstituert)
Beliggenhet		Trondheim, Gjøvik, Ålesund
Studenter		43 422[1] (2022)
Ansatte		7 401 (årsverk)[1] (2022)
Medlemskap		11 oppføringer Top Industrial Managers for Europe (TIME) European University Association[2] International Association for Sports and Leisure Facilities[3] GBIF Norge Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF European Alliance for Social Sciences and Humanities[4] ORCID (2023)[5] Coalition for Advancing Research Assessment[6] International Council for Open and Distance Education[7] European Open Science Cloud Association[8] Universitets- og høgskolerådet[9]
Org.nummer		974767880
Nettsted		https://ntnu.no (bokmål, engelsk)
Erstatter		Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Vitenskapsmuseet, Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskole, Musikkonservatoriet i Trondheim, Kunstakademiet i Trondheim
1 = Vitenskapsmuseet NTNU 63°25′10″N 10°24′09″Ø
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Commons

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.

NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.

NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.

NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.

NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet.^[10] Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995,^[11] som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.^[12]

De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:

• Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
• Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
• Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
• Musikkonservatoriet i Trondheim, etablert som konservatorium i 1973
• Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
• Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975

Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.^[13]

I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.^[14]

I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.

I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren.^[15] Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren.^[16] Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.^[17][18]

I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte.

Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og på Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.

Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»^[19]

NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.^[20]

Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.^[21]

Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer,^{[22][23][24][25]} og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.^[26]

Det har vært stor mediedekning av prosessen.^[27] Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted,^[28] fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.^[29]

2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med små endringer, samtidig med at det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.^[30]

Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.^[31]

Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.^[32]

NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret^[34], som normalt består av 11 medlemmer.^[35] Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Remi Eriksen, administrerende direktør i Det Norske Veritas (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025.^[36] Han etterfølger Nils Kristian Nakstad.

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt.^[37] Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.^[38]

Tor Grande ble konstituert rektor 15. desember 2023.^[39]

Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og tre prorektorer (for forskning og formidling, utdanning, nyskaping) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund).^[40] Inntil 2021 var det også to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slått sammen til én: Direktør for organisasjon og infrastruktur.^[41] Prorektor for forskning og formidling er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.^[42]

2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.^[43]

I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene: Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det etablert noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. Fra 2017 inngår to av disse i rektors stab. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.^[40] For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.^[44]

Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.^[45]

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

• Karsten Jakobsen 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU)
• Emil Spjøtvoll 1996 til 2001
• Eivind Hiis Hauge 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
• Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.^[46]
• Gunnar Bovim 1. august 2013 til 21. august 2019^[47]
• Anne Borg 13. desember 2019 (konstituert rektor fra 21. august 2019)^[39][48] til 15. desember 2023^[49]
• Tor Grande 2024– (konstituert rektor fra 15. desember 2023).^[50][51]

Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund»

fra ntnu.no^[52]

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.^[53]

Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:^[54][55]

• Fakultet for arkitektur og design
• Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
• Fakultet for ingeniørvitenskap
• Fakultet for medisin og helsevitenskap
• Fakultet for naturvitenskap
• Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
• Fakultet for økonomi
• Det humanistiske fakultet

Virksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere.^[56][57] I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger.

Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek.^[58] Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2024 i alt 15 fysiske bibliotek.

Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

NTNU har i tillegg flere administrative enheter.^[59]

NTNU Havrom er et av fire strategiske satsningsområder ved NTNU i perioden 2014-2023 og visjonen er "Kunnskap for et bærekraftig havrom". Satsingen på havrommet gjenspeiles i fem sektor-spesifikke fokusområder som diskuteres under den årlige havromskonferansen Ocean Week. Fokusområdene er maritim transport, nedi havrommet, polar forskning og teknologi, bærekraftig sjømat og marine bioressurser, marine mineraler og fornybare materialer, maritimt miljø, samfunn og bærekraft. Ansvarlig for satsingsområdet og direktør for NTNU Havromsvitenskap- og Teknologi er Ingrid Schjølberg.

Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.^[60]

Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter.^[61]

NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.

NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.^[62]

Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som Afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.^[63]

I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.^[64] Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.^[65]

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Emnet ble innført i 2001.^[66]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.^[67]

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.^[68] Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.^[69]

I august 2019 åpnet NTNU et kontor i Oslo. Dette skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning.^[70]

Satsingen NTNU Toppundervisning^[71] ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.^[72]

Sentre for fremragende utdanning

I 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon.^[73]

NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship) og Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed).^[74]

Meritterte undervisere

I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, et system for pedagogisk merittering, for å øke undervisningens kvalitet og status gjennom å anerkjenne og belønne dyktige undervisere.^[75] Senere har de andre norske universitetene innført ordningen.^[76]

Universitetsskoler

Et av satsingsområdene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene. NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregående skole, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim.^[77][78] Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og læring for elevene.^[78]

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet;^[79] gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.^[80]

Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU.^[81] De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2023 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.^[82] Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.

NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.^[83] Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.^[84]

Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt.^[85] Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.^[86]

NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020^[87] og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.^[88] Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).^[89][90]

Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.^[91][92]

For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo.^[93] Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.^[94]

Forskningssentre

Noen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU).^[95] NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14.^[96] Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år.^[97] NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre.^[98] Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer.^[99] NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.^[100][101]

NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.

NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:

• Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer.^[102] CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)^[103] og makspulskalkulator (HF max kalkulator).^[104]
• K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.^[105]
• K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1 2 3).

NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.^[106]

NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO₂).^[109] Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.^[110]

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.^[111]

Tverrfaglige NTNU NanoLab^[112] samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.^[113]

Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo og St. Olavs hospital om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.^[114]

Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.^[115]

Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet^[116] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.^[117]

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen,^[118] Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS,^[119] NTNU Discovery,^[120] Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre^[121] og Olympiatoppen Midt-Norge.

Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden ph.d., er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd.^[122] NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.^[123]

Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.^[124]

Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.^[125]

«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»^[126]

For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».^[127]

I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.^[128]

Stipendiatprogrammet

Programmet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene.^[129] Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.^[130]

Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid.^[131]

Prosjektprogrammet

Dette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.^[132]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.

TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.^[133]

Mange norske bedrifter^[134] springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø.^[135] I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.^[136]

Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.^[137]

Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway^[138] arbeidet for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.^[139]

NTNU ble i 2020 et såkalt «European University».^[140] Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE – European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, Europakommisjonens program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger på utdanning, trening, ungdom og sport.

ENHANCE-nettverket får finansiering for fem år, for å utvikle samarbeidet.^[141] Nettverket koordineres av Technische Universität Berlin med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politècnica de València og Chalmers tekniska högskola.^[142]

Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.^[143] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.^[144]

NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020.^[145] For å øke åpen publisering (Open access (OA)),^[146] har NTNU også opprettet et publiseringsfond.^[147] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.^[148] Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.^[149] EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.^[150]

Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.

NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter.^[151] I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til Norwegian SciTech News.^[152]

NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.^[153]

Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.

Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %.^[154] En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen»,^[155] for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag.^[156] «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi.^[157] Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.^[158]

Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.^[159] Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.^[160]

Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»^[161]

THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF.^[162] NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn. I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

• May-Britt Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
• Edvard Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
• John Michael O'Keefe (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014) , gjesteforsker ved NTNU fra 2015.^[170]
• Ivar Giæver (Nobelprisen i fysikk, 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952
• Lars Onsager (Nobelprisen i kjemi, 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.^[171]

NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:

• Gunnerusprisen i bærekraft er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
• Lars Onsager-forelesningen og Lars Onsager-professoratet er æresverv som tildeles årlig, til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Både foreleser og æresprofessor mottar Onsagermedaljen.
• NTNUs Jazzpris er en musikkpris som deles ut under den årlige Trondheim Jazzfestival (Jazzfest). Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med NTNU-jazzambassadør.
• NTNU-kunstner er en ærestittel. Den tildeles årlig i samarbeid med juryen for Trøndelagsutstillingen. Ordningen ble etablert i 2011.
• NTNUs filmpris^[172] ble første gang delt ut under filmfestivalen Kosmorama i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».^[173]
• NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under Trondheim kammermusikkfestival 2015.
• NTNUs litteraturpris deles ut årlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.^[174]
• NTNUs ærespris kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstår som forbilder for NTNUs ansatte og studenter.^[175]
• NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for å fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med på å bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt årlig under festivalen Trondheim Calling i perioden 2013–2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling.^[176]

NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:^[177]

• Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
• Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
• Gløshaugen: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
• Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn^[178]
• Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
• Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
• Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
• Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1. januar 2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet)
• Tyholt: marin teknikk
• Levanger: HUNT forskningssenter er formelt tilknyttet NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap siden 2001.

Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:

• NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.^[179]
• NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.^[180]

NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser.

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.^[181] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.^[182] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen.

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen,^[183] og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak.^[184] I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling^[185] og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.^[186]

Idé- og plankonkurranse

I november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen.^[187] I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig».^[188] I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.^[189]

15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim.^[190] Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.^[191]

Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.^[192]

Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv,^[193] Trondheims befolkning og i media.^[194][195]

6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel^[196] bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.^[197][198]

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet må reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.^[199]

Noen av NTNUs bygninger

• 
  NTNU i Ålesund
  1999, arkitekt: Slyngstad Aamlid
• 
  Dragvoll, Tr.heim
  1993, arkitekt: Henning Larsen
• 
  Lerchendal gård, Tr.heim
  1761, ukjent arkitekt
• 
  Realfagbygget, Tr.heim
  2000, arkitekt: Narud Stokke Wiig
• 
  NTNU i Gjøvik
  2006, arkitekt: Futhark arkitekter

I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø.^[200]

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.^[201]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim hvert andre år.

Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.^[202] Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Studentorganisasjonen Bindeleddet NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom studentene på studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet.^[203] Det finnes også flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene på NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter på Nanoteknologi.

NTNU Alumni er et nettverk for tidligere og nåværende studenter og ansatte, som bor og arbeider både i inn- og utland.^[204]

• Studenttinget NTNU
• Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
• Sivilingeniør

• Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
• Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
• ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
• Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine.
• Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
• NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
• NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
• NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine.
• NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst Arkivert 26. oktober 2014 hos Wayback Machine.
• St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

• (en) Offisielt nettsted
• (en) NTNU Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• NTNUs nettsted for likestilling
• NTNU Alumni
• NTNU – Gløshaugen i 3D
• Kunnskapskalenderen
• Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere
• Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016