Uppsala domkirke

Uppsala domkirke
Domkirken sett fra sørvest
OmrådeUppsala kommune[1][2][3]
PlasseringUppsala[4]
BispedømmeUppsala stift
ByggeårFra midten av 1270-tallet[5]
Innviet 1435[5]
Endringer1473, 1572, 1702
(etter branner)
1885-93 og 1971-76 (restaureringer)[6]
Viet tilSankt Erik, Sankt Olav, Sankt Lars
Arkitektur
PeriodeGotikken
ArkitektHelgo Zettervall
(restaureringen i 1885-93)
ByggematerialeTegl
Mål118,7 meter lang
118,7 meter høy
TårnTo tårn ved hovedinngang, dagens utforming og høyde fra restaureringen i 1885-93
SkipMidtskip, sideskip, kryss, apside
Kirkerommet
PrekestolInnviet i 1710
Beliggenhet
Kart
Uppsala domkirke
59°51′29″N 17°38′00″Ø
Uppsala domkirke på Commons

Uppsala domkirke er den største kirken i Skandinavia, og er hovedkirke i Uppsala erkestift i Sverige. Den ligger mellom Universitetshuset til Uppsala universitet og elven Fyrisån i sentrum av byen Uppsala. Det er en domkirke i Svenska kyrkan i den lutherske tradisjonen. Domkirken er sete for erkebiskopen av Uppsala. Den er også gravstedet til Sveriges helgenkonge Erik den hellige (ca. 1120–1160, regjerte 1156–1160). Domkirken var også det tradisjonelle stedet for kroningen av nye konger av Sverige.

Byggingen av kirken begynte i 1270 og det tok rundt 165 år før den var ferdig.[6] Den er 118,7 meter høy og like høyt i de to vesttårnene. Sammen med Nidarosdomen i Trondheim og Mariakirken i Gdańsk er domkirken den største i Østersjøregionen og størst i Norden.[7] Den største av de fem kirkeklokkene, kalt Storan, er med sine 7 360 kg Sveriges største kirkeklokke.[8] Selv om den ble bygget under katolske tiden, ble den brukt til kroning av svenske monarker i en lengre periode etter den protestantiske reformasjonen. Flere av kapellene ble omgjort til å huse gravene til svenske monarker, blant dem Gustav Vasa og Johan III. Carl von Linné, Olof Rudbeck, Emanuel Swedenborg, er også gravlagt her, foruten flere erkebiskoper.

Kirken ble designet i fransk gotisk stil av franske arkitekter, blant annet Étienne de Bonneuil. Det er i form av et kors dannet av kirkeskip og tverrskipet. Det meste av strukturen ble bygget mellom 1272 og 1420, men den vestlige enden ble fullført først på midten av 1400-tallet. Tvillingtårn ble bygget like etterpå på vestenden av kirken. Høye spir ble senere lagt til, men etter en brann i 1702 ble de utsmykket med lave tårn av Carl Hårleman i 1735. De ble fullstendig redesignet av Helgo Zetterwall som foretok betydelige endringer i bygningen på 1880-tallet. Domkirkens viktigste byggemateriale er murstein, men søylene og mange detaljer er av gotlandsk kalkstein.[9]

Hvelvene ble alle bygget etter den opprinnelige plantegningene fra 1200-tallet selv om noen av dem ble reist så sent som rundt 1440. I tillegg til kunstverkene i gravkapellene kan flere av kirkens eldre inventar, som kirketekstiler, sees i Skattkammermuseet på Stockholms slott.[10] I 1702 ble mange innslag ødelagt i en stor brann. Under renoveringsarbeidet som ble utført på 1970-tallet, ble mange av freskene fra middelalderen, som hadde blitt kalket over etter reformasjonen, avdekket og restaurert. I tillegg ga skjulte rom og andre aspekter nye perspektiv på domkirken.[11]

Sankt Erikslegenden

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Erik den hellige

Kong Erik ble drept 18. mai 1160. Sankt Erikslegenden fra slutten av 1200-tallet forteller:

«Den dagen var Kristi himmelfartsfest, da han [kong Erik] etter vår Herre skulle vinne martyrpalmen og fare til himmelen. Den dagen bevitnet han messen i Hellige trefoldighetskirken på berget som kalles Vår Herres Berg og der nå domkirken står. Da bærer det bud til ham av en av hans menn at utenfor byen finnes fiender og at det var best å møte dem med våpen.»[12]

Det sies at han da skal ha svart:

«La meg i fred å lytte til denne høytidens store hendelse; jeg setter min håp til Herren at det som må gjenstå av gudstjenesten det skal vi høytidelig få høre et annet sted.» Da han hadde sagt dette overlot han seg til Gud, gjorde korstegnet, forlot kirken, væpnet seg og sine menn, og gikk med dem – skjønt de var få – mandig mot fienden. Disse begynte striden og sende sine stridsfolk mest mot kongen. Når Herrens salvede lå slått på marken tilføyde de ham sår på sår, de pinte og drev spott med den allerede halvdøde, og hogde æreløst av hans hode. Slik gikk han seirende fra krig til fred og byttet salig det jordiske riket mot det himmelske.»[12]

Erik ble myrdet i Uppsala etter sigende ved Emund Ulvbane, en attentatmann som var leid av folk som arbeidet for at Sverkerætten igjen skulle få kontroll over kongedømmet. En annen teori er at det var Magnus Henriksson som sto bak, en annen som krevde tronen, og som det i noen kilder påstår at han etterfulgte Erik kortvarig som konge.[13]

Den døde kongen ble begravet i Gamla Uppsala kirke. Sankt Erikslegenden forteller om en rekke mirakler som skal ha skjedd ved kongens død og senere ved hans grav. Blant miraklene ved hans død, var at det skal ha sprunget fram en vannkilde der hvor hans blod først traff bakken. Fra 1500-tallet har denne blitt kalt St. Erikskilden på kirkens nordlige side, mellom kirken og elven Fyris, og er i dag markert med en stor støpejernspumpe. Den kilden som i middelalderen ble kalt for St. Erikskilden, var den nåværende slottskilden, 500 m sør for kirken. Kungen ble drept på den åpne plassen sør for kirken, hvor det fram til 1700-tallet sto et kapell, St. Eriks kapell. Relikvieskrinet ble i 1273 overført fra den daværende domkirken i Gamla Uppsala til domkirkebygget i Östra Aros, dagens domkirke. Skrinet ble hvert år brukt i prosesjoner.

Begravde i kirken

[rediger | rediger kilde]
Avbildet i Suecia antiqua et hodierna, ca. 1690.

En rekke svenske konger og andre kjente personer er gravlagt i kirken:

Minnested Dag Hammarskjöld

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dag Hammarskjöld

I en av kirkens sidekapeller er det et lite minnested for tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld, som ble posthumt tildelt Nobels fredspris.

En minnestein har inskripsjonen:

Icke jag
utan Gud i mig

(«Ikke jeg, men Gud i meg»)
Dag Hammarskjöld 1905 – 1961

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ TGN-ID 1000462, vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeoNames-identifikator 2666219[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ uppsala.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Uppsala domkyrka», Svenska kyrkan. Arkivert fra originalen 3. september 2012.
  6. ^ a b Historik Arkivert 8. oktober 2012 hos Wayback Machine. Svenska kyrkan
  7. ^ Eade (2013), s. 99.
  8. ^ «Fördjupa dig i domkyrkans historia - Uppsala domkyrka», Svenska kyrkan
  9. ^ «Naturstensmaterialet i Uppsala domkyrka» (PDF), Sveriges geologiska undersökning (SGU)
  10. ^ Björklund, Stig, red. (1976): 40 år med Uppsala domkyrka, Böckernas Hus i Tidan
  11. ^ «Dolda rum och nya perspektiv», Svenska kyrkan
  12. ^ a b «S:t Erik», Katolska Domkyrkoförsamlingen
  13. ^ «Mordet löst - efter 850 år», UNT.se

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Boëthius, Gerda; Romdahl, Axel Ludwig (1935): Uppsala Domkyrka 1258–1435. Almqvist & Wiksells boktryckeri a.-b.
  • Eade, Paul (2013): DK Eyewitness Top 10 Travel Guide: Stockholm. Dorling Kindersley Limited. ISBN 978-1-4093-2328-0.
  • Franzon, Annika (2005): Nya guideboken om Uppsala domkyrka. Uppsala Publishing House. ISBN 978-91-7005-287-3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Uppsala_domkirke&oldid=24693305»