Euro

Euro
Land		EU (20) Eurosonen  Belgia  Estland  Finland  Frankrike[notat 1]  Hellas  Irland  Italia  Kroatia  Kypros[notat 2]  Latvia  Litauen  Luxembourg  Malta  Nederland[notat 3]  Portugal  Slovenia  Slovakia  Spania  Tyskland  Østerrike Andre land:  Andorra  Kosovo  Monaco  Montenegro  San Marino  Vatikanstaten
Delt i		100 cent
Valutakode		EUR
Innført		1. januar 1999 (elektronisk valuta) 1. januar 2002 (mynter og sedler)

Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er den Den europeiske unions myntenhet. Den er innført i 20 av unionens 27 medlemsland (kjent som eurosonen) og i fire mikrostater og noen andre land og områder. En euro er inndelt i hundre cent.

De tolv første nasjonale valutaer som skulle erstattes av euroen, fikk sine respektive valutakurser fastsatt i forhold til fellesvalutaen, høsten 1998. Euro ble introdusert som elektronisk valuta den 1. januar 1999, og den 1. januar 2002 som fysisk betalingsenhet. Av EUs 14 første medlemsland som fremdeles er EU-medlemmer er det i dag bare Sverige og Danmark som har unnlatt å innføre fellesvalutaen. Med unntak av Danmark er samtlige av EUs medlemsstater, gjennom sin tilslutning i unionens traktater, pliktig til å erstatte sine lokale nasjonale med euro når muligheten byr seg, og visse økonomiske krav er oppfylt.

Den europeiske sentralbank (ESB), med sitt hovedsete i Frankfurt, styrer utstedelsen av mynter og sedler, og er blant annet ansvarlig for euroens rentefastsettelse.

Euroen ble i 2002 tildelt Karlsprisen for sitt bidrag til europeisk integrasjon.^[1]

Euro er primært valuta i eurosonen som består av 20 EU-land.

#	EU-land	Innført 1. januar	Tidligere valuta (ISO-kode)
1	Belgia	1999	franc (BEF)
2	Estland	2011	kroon (EEK)
3	Finland	1999	mark (FIM)
4	Frankrike	1999	franc (FRF)
5	Hellas	2001	drakme (GRD)
6	Irland	1999	pund (IEP)
7	Italia	1999	lire (ITL)
8	Kroatia	2023	kuna (HRK)
9	Kypros	2008	pund (CYP)
10	Latvia	2014	Latvisk lats (LVL)
11	Litauen	2015	litas (LTL)
12	Luxembourg	1999	franc (BEF)
13	Malta	2008	lire (MTL)
14	Nederland	1999	Gylden (NLG)
15	Portugal	1999	escudos (PTE)
16	Slovakia	2009	koruna (SKK)
17	Slovenia	2007	tolar (SIT)
18	Spania	1999	pesetas (ESP)
19	Tyskland	1999	mark (DEM)
20	Østerrike	1999	schilling (ATS)

Euro er også offisiell valuta i seks land utenfor EU. Fire av disse utgir euromynter. Euro benyttes dessuten i et område tilhørende et EU-land som ellers ikke benytter euro.

Små stater og områder	Innført	Tidligere valuta (ISO-kode)
Andorra	1. januar 2002[2][3]	fransk franc (FRF) og spansk peseta (ESP)
Monaco	1. januar 2002[4]	fransk franc (FRF)
San Marino	1. januar 2002[5]	italiensk lira (ITL)
Vatikanstaten	2. januar 2002[6][7]	italiensk lira (ITL)
Akrotiri og Dekelia på Kypros	1. januar 2008	kypriotisk pund (CYP)

Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten kan utgi euromynter.

Land fra det tidligere Jugoslavia	Valuta
Kosovo	I januar 2000 ble serbisk dinar erstattet med tysk mark i det sørlige Kosovo. Tysk mark ble erstattet med euro den 1. januar 2002
Montenegro	i januar 2000 ble serbisk dinar erstattet med tysk mark. Tysk mark ble erstattet med euro den 1. januar 2002

Da Maastricht-traktaten trådte i kraft den 1. november 1993 ble Danmark og Storbritannia foreløpig stående utenfor eurosonen.

Danmark ble medlem av ERM-2 (og dermed ØMU) den 1. januar 1999, men har ingen offisiell tidsplan om innføring av euro. Det var flertall for innføring av euro i opinionsundersøkelser i Danmark til 2010, men etter det flertall mot innføring av euro. Det har vært tale om å holde ny folkeavstemning, men dette har ikke blitt noe av. I 2020 forlot Storbritannia EU, og mister derfor unntaket sitt for innføringen av euro ved en eventuell gjenopprettelse av medlemskapet.

Sverige, Polen, Tsjekkia og Ungarn forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Ved folkeavstemningen i Sverige i 2003 ble det et flertall (56 %) mot å innføre euro. Det har vært politisk tvil også i Polen, Tsjekkia og Ungarn.

Romania og Bulgaria vil innføre euro, men har ikke oppfylt kravene. Måldato for Bulgaria er 1. januar 2025.^[8]

I flere europeiske land har det oppstått språklige spørsmål om bruken av ordet euro. For eksempel har det i Irland blitt vanlig med bruk av euro som flertallsform i stedet for euros som vil være det naturlige valget på engelsk.

På gresk brukes formen ευρώ (evró) med omega og ikke omikron, først og fremst av etymologiske grunner for å markere ordets opprinnelse i det greske Ευρώπη. Følgelig brukes også formen ευρώ (evró) i flertall, og ikke ευρά (evrá) som ville ha vært naturlig hvis ordet var stavet med omikron.

Under utformingen av Lisboa-traktatens endelige tekst i oktober 2007 fikk Bulgaria gjennomslag for at landets kyrilliske skrivemåte av navnet euro skulle være евро (uttales evro), mens ECB ville bruke еуро.

I 1996 fattet Norsk språkråd et vedtak om korrekt bøyning av ordet euro:

en euro – euroen – flere euro – euroene

Euromyntenes forside er identisk i eurosonen, mens baksiden er ulik for hvert land. Det finnes pr. 2014 23 land som preger mynter.

Noen mynter har årstallene 1999, 2000 og 2001. Myntene ble satt i sirkulasjon i 2002, men pregningen begynte i 1999 da euro ble en elektronisk myntenhet.

I 2007 ble myntenes forside forandret til å vise et kart over hele Europa, mens de i perioden 1999–2006 bare avbildet medlemslandene.

Euromyntene finnes i valørene 1 cent, 2 cent, 5 cent, 10 cent, 20 cent, 50 cent, 1 euro og 2 euro.

Eurosedlenes forside og bakside er identisk i eurosonen. Det er kun sedlenes serienummer som forteller hvilken europeisk stat de er trykt i.

Sedlene finnes i valørene 5 euro, 10 euro, 20 euro, 50 euro, 100 euro, 200 euro og 500 euro. I mai 2015 vedtok Den europeiske sentralbank å stanse utgivelsen av nye 500-sedler. Sedlene vil fortsatt være gyldige, men det ikke vil bli produsert nye 500-eurosedler etter 2018.^[9] Bakgrunnen var at sedler med høy verdi foretrekkes av kriminelle.^[10]

• 
  5 euro
• 
  10 euro
• 
  20 euro
• 
  50 euro
• 
  100 euro
• 
  200 euro
• 
  500 euro

For å gjøre betalinger mellom euroland lettere ble Single Euro Payments Area (SEPA) innført i 2014.^[11] Det innebærer at innenriks- og utenriksbetalinger i eurosonen utføres på samme måte. Alle kontonummer bruker IBAN. Dette gjelder fra oktober 2016 også alle EU-/EØS-land som bruker andre valutaer enn euro, inkludert Norge, men kun kontoer og overføringer i valutaen euro.^[12]

På samme måte som den amerikansk dollar har valutasymbolet $, har euroen et eget symbol: €. Symbolet er ifølge Europakommisjonen «en kombinasjon av den greske bokstaven epsilon, som er et symbol for den europeiske sivilisasjonen; en E for Europa; og de parallelle linjene symboliserer euroens stabilitet». Europakommisjonen har også spesifisert hvordan det offisielle symbolets eksakte proporsjoner og for- og bakgrunnsfarger skal være.

Hvor valutasymbolet plasseres varierer fra land til land. EUs publikasjonskontor anbefaler at eurosymbolet (eller forkortelsen EUR) med et mellomrom plasseres etter beløpet.^[13]. Denne anbefalingen gis for alle språk med unntak av engelsk, irsk og latvisk.

Den offisielle valutakoden EUR blir brukt i stedet for valutasymbolet.

I Unicode finnes tegnet på posisjon 8364 (U+20AC). I HTML har man innført koden € for symbolet.

ERM (European Exchange Rate Mechanism) var et økonomisk system som ble introdusert i EF den 13. mars 1979, for å redusere kurssvingningene mellom valutaene i EF, og oppnå monetær stabilitet i Europa.

Dette var begynnelsen på en felles-europeisk valuta.

EF opprettet regne- og valutaenheten European Currency Unit (ECU) som et gjennomsnitt av verdien til ulike europeiske valutaer. ECU ble aldri satt i sirkulasjon som valuta, men verdi dens fungerte som en målestokk. Det ble satt en grense for den lovlige inflasjon i medlemsstatenes valutaer i forhold til verdien av ECU.

Den 1. januar 1999 ble ECU erstattet med euro i forholdet 1:1. ERM ble samtidig avskaffet.

Under EF-toppmøtet i Hannover den 27. juni og 28. juni 1988 ble det fremhevet at den europeiske enhetsakten hadde erklært en økonomisk og monetær union i EU som en fremtidig målsetting. Blant annet tok Tysklands forbundskansler Helmut Kohl og Frankrikes president François Mitterrand til orde for innføringen av en felles europeisk valuta.

EF-toppmøtet i juni 1989 i Madrid nedsatte en komité, ledet av Jacques Delors, som skulle foreslå en plan for gjennomføringen av den økonomiske og monetære union (ØMU).

«Delors-rapporten» (9. desember 1989) foreslo tre etapper i gjennomføringen av ØMU. Første etappe ble Maastricht-traktaten. Tredje etappe var å sette myntenheten i sirkulasjon.^[14]

I 1990 innledet EFs medlemsland forhandlingene om utformingen av Maastricht-traktaten. Forhandlingene om ØMU begynte den 13. desember 1990.

Den 7. februar 1992 ble ØMU en formell målsetting i EU gjennom signeringen av Maastricht-traktaten. Traktaten fastsatte økonomiske konvergenskriterier for inflasjon, offentlige finanser, renter og valutakurser. Da Maastricht-traktaten trådte i kraft den 1. november 1993, var første fase av ØMU avsluttet.

I Maastricht-traktaten ble Danmark og Storbritannia foreløpig stående utenfor ØMU. Danmark ble medlem av ERM-2, og dermed ØMU, den 1. januar 1999, men har ingen tidsplan om innføring av euro. I 2020 forlot Storbritannia EU.

Opprettelsen av Det økonomiske monetære institutt den 1. januar 1994 innledet andre fase av ØMU. Dette var forløperen til Den europeiske sentralbanken. Dens oppgave var å koordinere samarbeidet mellom nasjonalbankene i de 11 første landene som skulle innføre euro. Den planla også utformingen av de enkelte eurolandenes mynter og sedler.

Den 16. desember 1995 ble det besluttet at navnet på den nye myntenheten skulle bli euro (€), og at 1 € = 100 cent. Samme dag ble varigheten av overgangsordningene mellom nasjonal valuta og euro fastsatt.

Euroens symbol ble presentert av Europakommisjonen den 12. desember 1996. Det er inspirert av den greske bokstaven epsilon og symboliserer første bokstav i navnet Europa. De to parallelle linjene symboliserer myntenhetens stabilitet.

Den 16. juni og 17. juni 1997 vedtok Det europeiske råd i Amsterdam stabilitets- og vekstpakten. Den fastsatte følgende krav til landene som skulle bli med i eurosamarbeidet: Lav inflasjon, stabil valutakurs og et rentenivå ikke mye høyere enn gjennomsnittet. Land med større underskudd på sine statsbudsjett enn 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), eller større statsgjeld enn 60 prosent av BNP, fikk i utgangspunktet heller ikke lov til å være med på samarbeidet.

Det europeiske råd opprettet også kurssamarbeidet ERM-2 (European Exchange Rate Mechanism-2), som sikrer stabilitet mellom euro og nasjonale myntenheter i land som planlegger innføring av euro.

Den europeiske sentralbanken ble opprettet den 1. juni 1998 i Frankfurt, og avsluttet andre etappe av ØMU.^[15] Den 31. desember 1998 hadde 1 euro følgende vekslingskurser i 11 deltagerland:

Valuta	Kurs	Kursdato
Belgisk franc	040,3399	31. desember 1998
Finsk mark	05,94573
Fransk franc	06,55957
Irsk pund	0,787564
Italiensk lira	01936,27
Luxembourgsk franc	040,3399
Nederlandsk gylden	02,20371
Portugisisk escudo	0200,482
Spansk peseta	0166,386
Tysk mark	01,95583
Østerriksk schilling	013,7603

Etterhvert som flere land erstattet nasjonale myntenheter med euro, ble følgende kurser definert av Den europeiske sentralbanken:

Valuta	Kurs	Kursdato	Tilknyttet ERM-2
Gresk drakme	0340,750	19. juni 2000	1. januar 1999
Slovensk tolar	0239,640	11. juli 2006	28. juni 2004
Kypriotisk pund	0,585274	10. juli 2007	2. mai 2005
Maltesisk lire	0,429300	10. juli 2007	2. mai 2005
Slovakisk koruna	030,1260	8. juli 2008	28. november 2005
Estiske kroon	015,6466	1. januar 2011	13. juli 2010
Latvisk lats	0,702804	1. januar 2014	2. mai 2005
Kroatisk kuna	07,53450	10. juli 2022	10. juli 2020

Et EU-land har knyttet sin valuta til euro gjennom valutasamarbeidet ERM-2.

	Valuta	Tilknyttet ERM-2
Danmark: Dansk krone	1. januar 1999

For å bli en del av eurosonen må et land ha vært tilknyttet ERM-2 i minst to år.

Fem EU-land venter på å bli tilknyttet ERM-2. Sverige er det eneste medlemmet av EU som ennå ikke har planer om å tilknyttes ERM-2.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Innenfor økonomisk teori er et optimalt valutaområde en geografisk region der den økonomiske effektiviteten maksimeres om det kun finnes én enkelt valuta. Teorien som ligger til grunn for optimale valutaområder stammer fra Robert Mundell, og benyttes ofte i diskusjoner om euroens økonomiske effekter.

Ifølge Mundell er fire ulike aspekter spesielt viktige for et fungerende valutaområde: arbeidskraftsbevegelighet, kapitalbevegelighet, et risikospredningssystem som jevner ut forskjeller innen valutaområdet, samt at hele valutaområdet følger omtrent samme konjunktursyklus.

Sammenlignet med USA har euroområdet dårligere arbeidskraftsbevegelighet og mindre kapital som kan brukes til å jevne ut forskjeller i valutaområdet.

To ulike effekter har betydning for om et valutaområde er fordelaktig. På den ene siden innebærer et mindre, homogent valutaområde at pengepolitikken kan finjusteres på grunnlag av de lokale forutsetningene. Et større, heterogent valutaområde kan skape en dårligere tilpasset pengepolitikk og være mer utsatt for asymmetriske sjokk. På den andre siden innebærer et større valutaområde at et asymmetrisk sjokk spres over hele regionen og at kostnadene ikke konsentreres til enkeltområder, som de ville ha gjort om devaluering var mulig for å redusere de utsatte områdenes kjøpekraft.

Den mest åpenbare fordelen ved å innføre en felles valuta er bortfallet av kostnadene for valutaveksling. Bankene er forpliktet til å holde samme gebyr- og avgiftsnivå for transaksjoner mellom to medlemsstater i euroområdet som innen staten. Fraværet av ulike valutaer eliminerer også vekslingskursrisikoene.

Det er også en forventning om at en felles valuta vil bidra til at forskjellene i priser minker mellom medlemsstatene. Prisforskjeller gir grunnlag for arbitrasje, det vil si handel som drar fordel av at prisen er ulik i ulike land. Derfor forventes prisene på omsatte varer å konvergere, noe som i en overgangsperiode fører med seg inflasjon i enkelte regioner og deflasjon i andre. Empiriske undersøkelser har bekreftet dette fenomenet for visse sektorer.^[25]

En stor valuta kan også forventes å føre til økt makroøkonomisk stabilitet. Til tross for at lav inflasjon er en forutsetning for en moderne og effektiv økonomi, har mange europeiske stater manglet tiltak for å få bukt med store inflasjonsproblemer. Andre stater, deriblant Tyskland, har lyktes i å opprettholde prisstabilitet gjennom blant annet en selvstendig sentralbank.

Den europeiske sentralbanken ble derfor modellert etter den tyske sentralbanken. Den har blant annet som fremste mål å bekjempe for høy inflasjon og er helt uavhengig av politisk innflytelse.

Empiriske studier om euroens effekter har vist at den har ført til at handelen innen euroområdet har økt med mellom 5 og 10 prosent.^[26] En annen studie viste riktignok at handelen økte med bare 3 prosent.^[27] Ikke desto mindre har en metaanalyse av alle tilgjengelige studier kommet fram til at utbredelsen av rapporter som peker på at euroen har hatt en positiv effekt på handelen kan være en konsekvens av publiseringsbias og at effekten på handelen egentlig er ubetydelig.^[28]

Turismen i euroområdet har blitt påvirket av innføringen av en felles valuta. En undersøkelse har kommet fram til at turistflyten innenfor euroområdet har økt med 6,5 prosent som følge av innføringen av euroen.^[29]

Studier har funnet positive effekter av innføringen av euroen på investeringer. Fysiske investeringer har økt med rundt fem prosent i euroområdet på grunn av euroen. Når det gjelder utenlandske direkteinvesteringer har en studie vist at disse har økt med 20 prosent i euroens første fire år.^[30] Når det gjelder investeringer i foretak har studier vist at euroen har ført til et økt investeringsnivå og at det har blitt lettere for foretak å finne finansiering. Euroen har spesielt stimulert investeringer i foretak som kommer fra deler som tidligere hadde en svak økonomi. En studie har vist at euroen står bak 22 prosent av investeringene som har blitt gjort etter 1998 i land med svak økonomi.^[31] Effektene er imidlertid mindre tydelige for foretak som kommer fra områder med sterk økonomi. Innføringen av euroen har i de fleste tilfellene ikke vært fordelaktig for dem. Det har også vært tendenser til at det økte låneopptaket far forårsaket gjeld som har slått tilbake mot en del land, ikke minst Irland, Hellas og Portugal.

Innføringen av euroen har ført til en omfattende diskusjon om dens mulige effekter på inflasjon. Det var en utbredt oppfatning blant euroområdets innbyggere at den nye valutaen ga opphav til økte priser på kort sikt. Paradoksalt nok har denne oppfatningen ikke fått støtte av inflasjonsstatistikken, som viser at euroen ikke har hatt større effekt på prisstabiliteten. Dette skyldes blant annet at eiendomssprisene ikke inngår i grunnlaget for inflasjonsstatistikken.

En studie har vist at dette paradokset er en konsekvens av en asymmetrisk effekt på prisene: mens euroen ikke hadde betydning for prisene på de fleste varene har den ført til at billige varer har blitt dyrere som følge av avrunding. Studien konstaterte at konsumentene baserte sine oppfatninger om inflasjon på de billige varene som de handler ofte.^[32]

En annen forklaring som har vært foreslått er at butikkene valgte å vente med prisøkningene i forbindelse med valutaovergangen til den nye valutaen var introdusert.^[33]

Som valutareserve er euro verdens nest mest benyttede valuta. I 2008 utgjorde euro 26,5 % av verdens totale valutareserver.

Euro er etterhvert blitt en utfordrer til amerikansk dollar utenfor Europa som foretrukket valuta. I deler av Karibia og arabiske land, er den lokale valuta låst i forhold til verdien av amerikansk dollar. Flere land i Afrika har i stedet valgt å låse verdien av sine valutaer til euro.

Land med faste vekslingskurser til euro i henhold til ERM II

Land	Myntenhet	Vekslingskurs (1 EUR =)
Bosnia-Hercegovina	Bosnisk konvertibel mark	1,95583 BAM
Bulgaria	Bulgarsk lev	1,95583 BGN
Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union: Kamerun Den sentralafrikanske republikk Tsjad Republikken Kongo Ekvatorial-Guinea Gabon	CFA-franc	655,957 XAF
Den vestafrikanske økonomiske og monetære union: Benin Burkina Faso Elfenbenskysten Guinea-Bissau Mali Niger Senegal Togo		655,957 XOF
Ny-Caledonia Wallis- og Futunaøyene Fransk Polynesia	CFP-franc	119,252 9826 XPF
Kapp Verde	Kappverdisk escudo	110,2651 CVE
Komorene	Komorisk franc	491,967 75 KMF

• Eurosedler
• Euromynter
• Valuta
• Valutakurs
• Verdensvaluta
• Betalingssystem

• (en) Euro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Euro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Eurosedler og historie (på tysk) (på engelsk)