Førergarden
Førergarden var Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og NS' paradetropp. Quisling var «fører» i NS (Nasjonal Samling), fascistpartiet som samarbeidet med de tyske okkupantene under andre verdenskrig i Norge, og ministerpresident i landet fra 1942 til 1945. Garden ble opprettet i 1942 og ble oppløst da krigen sluttet i mai 1945. Organisatorisk var Førergarden en enhet som tilhørte Hirden, NS’ paramilitære «elitetropper».
Historie
[rediger | rediger kilde]Førergarden ble ledet av sveitfører Per Carlson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).
Styrken bestod av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige, og var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som bar våpen, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter.
Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservistruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.
Førergarden ble dimittert uten noen kamphandlinger i 1945, i tråd med Quislings eget ønske.
- Quisling inspiserer Førergarden 17. mai i forbindelse med deres toårsjubileum 1943.
- Førergarden møter Qusiling på Fornebu flyplass etter hans statsbesøk hos Hitler i Berlin etter «Statsakten» i februar 1942.
- Josef Terboven, Qusiling og Wilhelm Rediess markerer minnedagen for falne 16. oktober 1943, med Førergarden i norske gardeuniformer i bakgrunnen.
Symboler og uniformer
[rediger | rediger kilde]Mennene i Førergarden bar mørkblå gardeuniformer med doble beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk brukte gardistene vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det benyttet båtlue. I tillegg ble den norske hærens feltuniformer fra før krigen båret under feltøvelser. De gamle uniformene var imidlertid merket annerledes: På venstre jakkeerme bar gardistene et tøymerke med Quislings monogram «V Q» i «rune-stil» plassert under NS-statens alternative statssymbol med ørn (eller ravn) og solkors, et merke som også ble brukt av NS Kamporganisasjon, var tydelig inspirert av Nazi-Tysklands riksvåpen og ble omtalt som «solørn» i NS-propagandaen.
Førergardens slagord var «Aldri vike – aldri svike».[trenger referanse]
- Uniformer for Førergarden. Uniformsmerket bestod av Quislings initialer under NS-statens «solørn». Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.
- Nasjonal Samlings emblemer. Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.
- Kravespeil for Førergardens rekrutt-uniform. Tegningen viser speilene uten randtråd (passepoil) slik de ble brukt under utdannelse av Førergardens befal og mannskap på Majorstua skole i Oslo.[trenger referanse]