Rikshirden

Rikshirden var den opprinnelige, egentlige og viktigste delen av Hirden, de «politiske soldatene» i Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig og bevegelsens harde ideologiske kjerne. Medlemmene i Rikshirden var menn over 18 år.

«Hirden» er en fellesbetegnelse på alle hirdavdelingene i partiet:^[1] Gjennom krigsårene 1940–45 bestod Hirden av flere underavdelinger som var delt inn etter alder, kjønn og interesser. «Rikshirden» var navnet på den delen av organisasjonen som bestod av mannlige medlemmer eldre enn 18 år; unntaket var de som hadde gått inn i Hirdens flykorps eller Hirdmarinen.

Etter hvert bestod Rikshirden på landsbasis av flere tusen menn. Rikshirden skulle danne grunnstammen i en framtidig norsk hær.

Rikshirdens oppgave var i første rekke å gjennomføre «Førerens», NS-lederen Vidkun Quislings, ideer og bestemmelser i praksis. I motsetning til de to andre hirdavdelingene for voksne menn, som var mer begrensa til enten sjø eller luft, var medlemmene i Rikshirden pålagt oppgaver som var flere, større og mer politisk vidtrekkende og historisk bestemmende.^[1]

Rikshirdens øverste sjef var NS' «fører» Vidkun Quisling. Under partilederen var Hirdsjefen, som Rikshirden var direkte underlagt. Hirdstaben ble ledet av stabssjefen i Rikshirden, som var hirdsjefens utøvende organ.^[2]

Medlemmene i Rikshirden hadde militære grader som sine forbilder i det tyske nazistpartiet NSDAPs paramilitære stormtropper SA og elitetropper SS.

Mennene var delt inn i tre hovedgrupper: Menige hirdmenn, nestlagsførere, speidere og nestspeidere ble omtalt som «mannskap». Den andre hovedgruppa var «underførere». Den omfattet lagførere, overlagførere, kvartermestere, furere og kommandosersjanter. Den siste gruppa var «hirdførere»: troppsførere, nestsveitførere, sveitførere, fylkingførere, nestregimentsførere og regimentsførere.^[1][3]

Hirden var organisert militært med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.

1. NS' fører (Vidkun Quisling)
2. Hirdsjefen og Rikshirdstaben
3. Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
4. Regimentet (3 fylkinger)
5. Fylkingen (2–6 sveiter)
6. Sveiten (inntil 4 tropper, minimum 130 mann)
7. Troppen (3 lag og stab, rundt 40 mann)
8. Laget (10–12 mann)

Rikshirden var delt i sju regimenter:^[6]

1. Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud
2. Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland
3. Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark
4. Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal
5. Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland
6. Regiment Hålogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark
7. Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

Fra februar 1944 ble ordningen med Hirdregimenter droppet til fordelt for tre hirdfordelinger.

• 1. Hirdfordeling

Fører: Regimentfører Thorvald Thronsen

Stabssjef: Fylkingfører Harald Normann Sødahl

• 2. Hirdfordeling

Fører: Nestregimentfører Arthur Qvist (februar-september 1944)

Befalsskole: Kaptein Karsten Ivar Sveen

Kaptein John Braseth

Overløytnant Tor Marstrander

• 3. Hirdfordeling

Fører: Nestregimentfører Erling Arnljot Søvik (1944–1945), nestregimentfører Othar Eivind Lislegaard (1945)

Stabssjef: Fylkingfører Per Bernhard Carlson

• Carl Johan Eckersberg Stenersen – 1934–1. mars 1935
• Johan Bernhard Hjort – mars 1935–1. januar 1937
• Orvar Sæther – 1. januar 1937–august 1940
• Konrad Sundlo – august 1940–1941
• Oliver Møystad – 12. januar 1942–30. mars 1944
• Karl Marthinsen – 30. mars 1944–8. februar 1945
• Henrik Rogstad – 8. februar 1945–9. mai 1945

Hirduniformen bestod av mørkeblå jakke, bukser og skilue, brun skjorte, svart slips, kryssbandolær og støvler. NS' solkorsemblem på armbindet hadde Rikshirdens to sverd. Striper på skulderklaffene anga paramilitære rang. Plansje fra NS Årbok 1944.

Politiske uniformer ble forbudt i Norge fra 1933.^[7] Denne uniformsforbudloven ble formelt opphevet 8. november i okkupasjonsåret 1940. Allerede sommeren dette året trosset hirdmenn forbudet og kledde seg i brun skjorte, svart slips og armbind, og i september opptrådte medlemmene for første gang i en særegen norsk uniform i «utpreget sportslig tilsnitt» med skiluer og strekkbukser.^[8] NS, landets eneste lovlige parti fra 25. september, ble for alvor en uniformert bevegelse i nasjonalsosialistisk, militær tradisjon inspirert av det tyske nazistpartiet (NSDAP). Medlemmene bar uniformer, men ikke våpen slik frontkjemperne gjorde.^[9]

Rikshirdens uniform var mørk gråblå.^[10] Hodeplagget var en sylinderformet, men myk skyggelue («skilue») med «stormreim» til å feste under haka. Jakka var dobbelt-, seinere enkeltknappet, hadde skulderklaffer, store slag og fire, påsydde lommer med klaffer og knapper. I tillegg bestod uniformen av brun uniformsskjorte med svart slips, svart kryssbandolær, strekkbukser og beksømstøvler. Befal hadde ridebukser og høye skaftestøvler. Om sommeren kunne medlemmene gå i skjorte uten jakke.

På venstre overarm bar Hirden svart armbind med solkors (hjulkors, olavskors) i «rødt og gull», partiets hovedsymbol, supplert med to oppadstående sverd, som var hirdmerket. Rangdistinksjonene var striper på skulderklaffene. Knappene var dekorert med partiets «solørn». De var mørke for menige og gylne for ledere.

Rikshirdens mørkeblå uniformer lignet både et tidstypisk sportsantrekk og en forenklet kombinasjon av uniformene til NSDAPs gatepøbler i Sturmabteilung (SA) og dets svartkledde elitetropper i Schutzstaffel (SS). Også Unghirden, Guttehirden og NS' partiførere hadde brunfarget uniformsskjorte etter mønster av de tyske «brunskjortene».

• 
  Oliver Møystad (1892–1956) ledet Hirden fra 1942 til 1944. Her er han iført uniform med ridebukser.

  Foto: Trysil/Engerdal museum
• 
  Hirdens mørkeblå uniform minnet om samtidens sportsantrekk.

  Foto: Musea i Nord-Østerdalen
• 
  Hirduniformen liknet også en forenklet kombinasjon av de tyske naziuniformene for SA og SS.

  Foto: Musea i Nord-Østerdalen
• 
  Frontkjempermerket vitner om frivillig frontkjempertjeneste i Waffen-SS. Propagandaplakaten nederst viser hirdsoldat i kamp «mot bolsjevisme og pengevelde», marxisme og storkapital.

  Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum
• 
  Rikshirdens flagg med «solkors med sverd i gull og rødt på svart duk».

  Foto: Fra Rustkammeret i Trondheim
• 
  Fylkingfører i Rikshirden

  Foto: Fra Arquebus krigshistorisk museum, Tysvær

• Hirden, NS' politiske tropper med obligatorisk medlemskap for mannlige NS-medlemmer fra 1941

• Håndbok for Rikshirden. Oslo: I kommisjon: Centralforlaget. 1943.