Hirdvaktbataljonen

Hirdvaktbataljonen var en paramilitær enhet under andre verdenskrig i Norge der største delen av mannskapene ble rekruttert fra Hirden, Nasjonal Samlings «elitetropper».

Bataljonen ble etablert i januar 1942 etter forhandling mellom Rikshirdens leder Thorvald Thronsen^[1] og SS-Obergruppenführer Wilhelm Rediess, og navnet tatt i bruk i juni 1942. Leder for Den norske legion, Arthur Qvist, fortalte etter krigen at avdelingen først ble kalt Hirdvaktbataljonen. Frem til juni 1942 var benevnelsen Den bevæpende hirdbataljon. I september 1942 skiftet den navn til Vaktbataljon Norge. Fra november 1942 har den navnet SS-Vaktbataljon Nord. I januar 1943 skjedde siste navneendring, til SS-Vaktbataljon 6 Oslo. Men den var også kjent som Våpenhirden, og mai 1945 var det i omløp påfallende mange navn.^[2]

Opprinnelig var Hirdvaktbataljonen tiltenkt oppgaver med å gjøre vakttjeneste ved industrianlegg og infrastruktur, i tillegg til å bevokte utenlandske fanger. Befal, våpen og kommandospråk var tenkt å være norsk, og uniformene skulle være de norske hirduniformene i grått. Folk skulle verves for et halvt år, og de vervede skulle verken pålegges fronttjeneste eller underlegges tysk militær kommando. Opplæring skulle finne sted ved SS-leiren på Grefsrud i Holmestrand der ledelsen skulle ha sitt hovedkvarter, og på Fredriksten festning i Halden. Etter krigen hevdet ledere i Hirden og NS at Germanische Leitstelle og SS hadde sikret seg full kontroll over Hirdvaktbataljonen allerede våren og sommeren 1942.^[3]

Nordmennene i Hirdvaktbataljonen var beryktet for sin brutale behandling av jugoslaviske fanger i fangeleirer i Nord-Norge.^[4]

I forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet i 1943, gikk mange av vaktsoldatene over i SS-Vaktbataljon.

• SS-Vaktbataljon