Folk og Land

Folk og Land
LandNorge
TypePeriodikum
Grunnlagt1952; 72 år siden
Nedlagt2003[1]

Folk og Land var en norsk politisk avis som inneholdt kommentarer og artikler om Norge under andre verdenskrig og rettsoppgjøret etter krigen med forsvar for Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quislings tyskvennlige fascistparti 1933–1945.

Folk og Land begynte så smått som en stensil under navnet Skolenytt i Kristiansund i 1947. Initiativet ble tatt av den pensjonerte læreren Nils Vikdal som ville renvaske lærere som hadde vært medlemmer i det NS-styrte Norges Lærersamband.[2] Avisa ble omdøpt til 8. Mai året etter.[3][4] Etter Viksdals død i 1952 skiftet bladet navn til Folk og Land og fikk redaksjon i Oslo. På det meste hadde det rundt 2000 abonnenter.[2] Bladet ble gitt ut av det NS-vennlige Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO). Siste utgave kom ut i februar 2004. Deretter ble INO lagt ned, og alt testamentert til Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie (SNO).

Redaksjonen i Folk og Land støttet åpent NS og det nasjonalsosialistiske Tysklands side under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig og mente den seirende siden etter krigen forvrengte og forfalsket historien. For eksempel står det i et innlegg fra 1970 følgende: «Men en ting bør vi i hvertfall være enige om. Nemlig at med Adolf Hitler gikk historiens største personlighet etter Kristus bort.»[5] Avisa var også preget av sterk anti-kommunisme og hyllet Francos fascistiske diktatur i Spania, peronistene i Argentina og tilsvarende bevegelser. Flere av artiklene hadde, som NS, «et kristent grunnsyn og en sterk, norsk nasjonal forankring».[6]

Tidlig i 1950-årene lå opplaget ifølge Norsk krigsleksikon på mellom 6- og 7 000.[3] Ved opphør var dette falt til vel 3 000, hvorav halvparten ble delt ut gratis.[trenger referanse]

Redaktører

[rediger | rediger kilde]

Redaktører i Folk og Land og dets forgjengere.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hans Fredrik Dahl, Norsk presses historie (2010), «Folk og land», utgitt 9. juli 2024, besøkt 12. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Folk og Land i Marcus, spesialsamlingene ved Universitetsbilioteketi Bergen
  3. ^ a b Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 112-113. ISBN 8202141389. 
  4. ^ Bangsund, Per (1984). Arvtakerne : nazisme i Norge etter krigen. Oslo: Pax. ISBN 8253013620. 
  5. ^ Meningsytring om «Der Führers død» i Folk og Land juli 1970
  6. ^ Siste utgave av Folk og Land 2003 (PDF)
  7. ^ Georg Øvsthus: «Dom og oppreisning: Tidligere NS-medlemmers organiserte forsøk på å oppnå rehabilitering», i Fra idé til dom (Oslo: Universitetsforlaget, 1976) (ISBN: 82-00-04996-5); Espen O. Hårseth: "Folk og Land 1967-75: Fra rehabilitering til nyfascistisk opposisjonsorgan" (Oslo: Universitetet i Oslo, 2010) (https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23267/Masteroppgave-his4090-EspenxO.H..pdf?sequence=2)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]